Hvor mange 2000 meter topper er det i Norge?

Hvor mange 2000 meter topper er det i Norge: 232 topper

Riktig svar på hvor mange 2000 meter topper er det i Norge krever innsikt i hvordan fjell måles og defineres. Uten kunnskap om målekriterier oppstår det ofte forvirring og uenigheter blant turgåere om hva som regnes som en selvstendig topp. Forståelse av disse reglene sikrer en korrekt oversikt over fjellene.

Hvor mange 2000-meter topper finnes i Norge?

Det finnes mellom 232 og nærmere 400 topper over 2000 meter i Norge, avhengig av hvor strengt man definerer hva som faktisk er en fjelltopp. Bruker vi den mest anerkjente definisjonen med et krav på 30 meter i primærfaktor, ender vi på 232 selvstendige topper.^[1] Men det er en viktig detalj mange glemmer når de teller - en detalj som faktisk kan endre hele listen din og fjerne flere topper over natten. Jeg skal forklare mer om dette fenomenet i seksjonen om Glittertind lenger ned.

For de fleste turgåere er det tallet 232 som gjelder. Dette tallet inkluderer de fjellene som tydelig skiller seg ut fra omgivelsene. Hvis vi derimot senker kravene og tar med hver eneste lille kul eller hammer på en lang fjellrygg, kan tallet raskt stige til over 377.^[2] Det er her forvirringen ofte oppstår når venner diskuterer hvem som har klatret flest fjell.

Hva er egentlig primærfaktor og hvorfor betyr det noe?

Primærfaktor er det magiske ordet som bestemmer om en høyde får kalle seg en fjelltopp eller bare en hump på veien. Enkelt forklart er det antall meter du må gå ned for å kunne begynne klatringen mot en høyere nabo.

I Norge bruker vi ofte to ulike grenser for primærfaktor: 10 meter og 30 meter. En primærfaktor på 30 meter anses som den gylne standarden for en selvstendig topp. Da jeg begynte å samle på topper selv, trodde jeg at jeg hadde nådd fem topper på en dag over Besseggen. Det viste seg at tre av dem bare var små forhøyninger med under 10 meter primærfaktor. Skuffelsen var stor, men læringen var viktig. Skal du samle på topper, bør du bestemme deg for en liste og holde deg til den.

Mange purister går enda lenger. Noen lister opererer med en primærfaktor på 50 meter for å kalle det en fullverdig topp. Dette reduserer naturligvis antallet drastisk. Likevel har 30-meters-regelen festet seg som den mest brukte standarden blant fjellentusiaster i dag.

Jotunheimen: Hjemmet til nesten alle gigantene

Hvis du vil krysse av flest mulig topper på kortest mulig tid, er det Jotunheimen som er stedet. Omtrent 85 prosent av alle 2000-meters-toppene i Norge befinner seg i dette ene fjellområdet. Her finner du de aller høyeste, inkludert Galdhøpiggen som rager 2469 meter over havet. ^[4]

Jotunheimen dekker et enormt område, men toppene ligger ofte tett i tett. Dette gjør det mulig for spreke vandrere å ta flere 2000-metere på samme dag. Rundt 185 av de 232 hovedtoppene ligger i denne nasjonalparken. Det er her du finner de mest dramatiske ryggtraversene og de mest kjente profilene. Jeg har tilbrakt ukesvis her, og tåka kan komme raskere enn du aner. Da betyr ikke tallet på toppen noe lenger - da handler alt om kompasskurs og tørre sokker.

De glemte toppene i Rondane og Dovrefjell

Selv om Jotunheimen dominerer, finnes det viktige utfordrere i naboområdene. Rondane nasjonalpark har 10 topper over den magiske grensen. Disse fjellene har en helt annen karakter - de er ofte tørrere, mer steinete og ser ut som enorme kjegler som stiger opp fra vidda.

Dovrefjell huser også noen få kjemper, der Snøhetta er den mest kjente. Snøhetta er faktisk det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen. Å gå her føles annerledes enn i Jotunheimen. Landskapet er åpnere, og sjansen for å møte moskus er faktisk til stede. Det gir toppturen en ekstra dimensjon som du ikke får andre steder.

Glittertind og Galdhøpiggen: Den evige kampen

Her kommer vi til den detaljen jeg nevnte tidligere: Isen som smelter. I mange tiår kranglet man om hvilket fjell som var høyest. Galdhøpiggen er 2469 meter høy, bestående av fast fjell. Glittertind ble tidligere målt til å være høyere på grunn av en enorm snø- og isbre på toppen.

Glittertind måles i dag til 2464 meter inkludert breen på toppen.^[5] Fordi isen har smeltet betydelig de siste tiårene, har fjellet mistet flere meter i høyde. Uten isen er fjellet bare 2452 meter høyt. Dette er grunnen til at lister over 2000-meters-topper må oppdateres jevnlig. Naturen er ikke statisk. For 100 år siden var rekkefølgen en helt annen i lærebøkene enn den er i dag. Det er en påminnelse om at fjellene vi klatrer er i konstant endring.

Sammenligning av topplister basert på primærfaktor

Valget av definisjon avgjør hvor mange topper du har igjen å klatre. Her er forskjellen på de to vanligste listene.

Standardlisten (PF 30 meter)

Regnes som den offisielle samlerlisten for de fleste tindranglere

Inkluderer alt fra enkle fotturer til krevende klatring

232 selvstendige fjelltopper

Detaljlisten (PF 10 meter)

Brukes av de mest dedikerte entusiastene som vil ha med alt

Mange av 'ekstratoppene' er teknisk krevende hamre på rygger

377 topper og mindre forhøyninger

Eriks kamp mot tåka og feilberegninger

Erik, en IT-konsulent fra Bergen, satte seg som mål å bestige alle 2000-meters-toppene i Norge i løpet av fem år. Han startet friskt i Jotunheimen med det han trodde var en solid plan for å ta fem topper på en dag.

Første forsøk endte i forvirring. Han brukte en gammel guidebok og innså ikke at tre av toppene han krysset av, hadde en primærfaktor på under 10 meter. Han brukte tre timer ekstra på krevende klyving som ikke 'talte' på den offisielle listen.

Han innså at han måtte investere i moderne kart og en digital GPS-logg for å verifisere nøyaktig posisjon og primærfaktor. Han lærte at planlegging er 70 prosent av turen når målet er spesifikke lister.

Etter fire sesonger har Erik nådd 145 topper. Han rapporterer at systematikken har gjort turene tryggere, og han har redusert tidsbruken per tur med 20 prosent ved å unngå unødvendige ruter.