Hvor mange 2000 topper er det i Rondane?

hvor mange 2000 topper er det i rondane? Svaret er 10

Å vite nøyaktig hvor mange 2000 topper er det i rondane hjelper turgåere med å planlegge en trygg og realistisk rute i det krevende høyfjellet. Kunnskap om disse mektige fjelltoppene i nasjonalparken sikrer bedre forberedelser før turen starter, slik at man unngår uforutsette overraskelser underveis i terrenget. Les videre for å oppdage de spesifikke høydene.

Hvor mange 2000 topper er det i Rondane?

Det er nøyaktig 10 fjelltopper over 2.000 meter i Rondane. Det høyeste punktet i dette mektige og karakteristiske nasjonalparkområdet var Rondeslottet, som rager hele 2.178 meter over havet.^[2] For mange fjellvandrere er det å samle på disse ti toppene en livslang drøm eller et intenst helgeprosjekt gjennom den klassiske ti-toppersturen.

Da jeg planla min første ordentlige tur til Rondane for noen år siden, var jeg skråsikker på at området gjemte på langt flere kjemper. Landskapet ser så enormt ut når du står ved Rondvassbu og speider innover i de dype dalene. Men etter å ha studert kartet nøye, innså jeg at Rondane er mer kompakt enn for eksempel Jotunheimen. Her teller vi akkurat ti selvstendige topper som bikker den magiske grensen. Dette gjør listen utrolig overkommelig og motiverende å fullføre.

Rondanes 10 2000 meters topper: Den komplette oversikten

Toppene i Rondane har blitt unike fordi de er konsentrert rundt de tre store dalførene: Rondvassdalen, Illmanndalen og Langglupdalen. Av de ti toppene krever ingen av dem avansert klatreutstyr eller brevandring under normale sommerforhold, noe som skiller dem markant fra mange tøffe topper i vestlige fjellstrøk. Likevel skal man ikke undervurdere den seige steinura.

Her er listen over de ti stolte toppene sortert etter høyde: Rondeslottet (2.178 moh): Selve kongen av Rondane. Massiv, bratt og med en fantastisk panoramautsikt. Storronden (2.138 moh): En av de mest tilgjengelige toppene fra Rondvassbu, kjent for en jevn, lang motbakke. Høgronden (2.115 moh): Ligger lenger øst og har en ikonisk steinbu på toppen som ble bygget for over hundre år siden.

Midtronden Vest (2.060 moh): En del av den mektige Midtrond-ryggen som ofte gås i kombinasjon med naboen i øst. Vinjeronden (2.044 moh): Ligger som en naturlig og nødvendig stopp på veien opp mot Rondeslottet. Midtronden Øst (2.042 moh): Krever konsentrasjon i steinura, men gir en villfølelse uten like.

Sagtinden / Trolltinden (2.018 moh): Den villeste og mest alpine toppen i Rondane, plassert vest for Rondvassbu. Storsmeden (2.016 moh): En teknisk litt mer krevende topp med luftige partier mot slutten av ryggen. Veslesmeden (2.015 moh): Den desidert letteste og mest familievennlige 2.000-meterstoppen i hele nasjonalparken. Digerronden (2.016 moh): En bred og mektig ryggformet topp nord i massivet som krever gode bein.

Hvilke topper i Rondane er over 2000 meter og lettest å bestige?

For nybegynnere eller barnefamilier som vil oppleve sin aller første 2.000-meters Topp, er Veslesmeden det opplagte valget. Turen starter fra turisthytta Rondvassbu og følger en godt merket, jevn sti oppover Smeddalen før den dreier opp den brede ryggen. Det er minimalt med partier som føles luftige eller skumle.

Husk at det å gå i Rondane betyr å gå i ur. Det finnes nesten ikke jord eller vegetasjon på disse høye ryggene. Dette gir en særpreget, måneaktig atmosfære, men det sliter også på konsentrasjonen og anklene. Forbrenningen øker raskt når du må balansere på løse skifersteiner i flere timer i strekk. Det krever fysisk utholdenhet.

Min aller første tur i dette terrenget ble en skikkelig vekker. I ettertid ser jeg at jeg hadde undervurdert hvor mentalt slitsomt det er å hele tiden passe på hvor du setter føttene. Etter fem timer på rullende steinur var jeg så sliten i hodet at jeg nesten glemte å nyte utsikten. Men følelsen da jeg til slutt sto på ryggen og så ned i de dype botnene var ubeskrivelig. Det var verdt hvert eneste gnagsår.

Sikkerhet og utfordringer i grov og løs skiferur

Selv om de fleste av disse fjellene er teknisk enkle, skjuler Rondane en stor utfordring: den beryktede skiferura. Den tørre, lavkledde steinen blir glatt som såpe så fort det kommer en regnskur. I tåke og dårlig vær kan det i tillegg være ekstremt vanskelig å navigere mellom de røde T-ene som er malt direkte på steinblokkene.

Et kritisk punkt mange overser er faren for steinsprang, spesielt i de bratte partiene mellom Vinjeronden og Rondeslottet, samt på de mer alpine toppene som Trolltinden og Storsmeden. Går det flere turgåere i følge, skal det forferdelig lite til for å løsne en blokk som kan skade de som kommer lenger ned i fjellsiden.

Nok drikkevann er en annen felle. Fordi berggrunnen i Rondane består av hard og tørr sparagmit, renner regnvannet rett igjennom ura i stedet for å danne bekker oppe på fjellryggene. Du finner sjelden vannkilder etter at du har lagt dalbunnen bak deg. Går du tom for vann halvveis opp to til Rondeslottet på en varm julidag, blir turen raskt en tørst og tung opplevelse.

Hvilken topp bør du velge ut fra erfaringsnivå?

Veslesmeden (Anbefales for nybegynnere)

Turen tar rundt 4-5 timer tur-retur fra Rondvassbu.

Ingen utsatte eller skumle partier. Svært trygg.

Enkel til moderat. Tydelig sti nesten helt til topps.

Rondeslottet

Beregne 6-8 timer totalt for den klassiske ruten.

Noen bratte partier, spesielt i skaret før den siste oppstigningen.

Krevende. Mye stigning og tung, grov steinur over Vinjeronden.

Sagtinden / Trolltinden

Mellom 7 og 9 timer avhengig av veivalg og ruteform.

Meget luftig topp-parti med bratte stup på flere sider.

Svært krevende. Krever klyving og god evne til å finne ruten.

Håkons tøffe lærdom på Rondeslottet

Håkon, en sprek 34-åring fra Oslo, undervurderte den fysiske påkjenningen av uavbrutt steinur og pakket lette joggesko for sin aller første tur mot Rondeslottet midt på sommeren.

Halvveis oppe på Vinjeronden begynte de tynne sålene å gi etter for de kvasse skifersteinene. Ankler og fotsåler smertet intenst, og mangelen på bekker gjorde ham helt tom for vann.

Han innså at han måtte snu før hovedtoppen hvis han ikke skulle pådra seg en alvorlig skade. Han lærte at solide fjellstøvler og rikelig med medbrakt drikke er absolutt obligatorisk her.

Neste sesong returnerte Håkon med stive lærstøvler og tre liter vann i sekken. Han nådde toppen på i underkant av sju timer og fullførte turen uten problemer eller smerter.