Hvor mange bor på Bouvetøya?

Hvor mange bor på Bouvetøya? Null innbyggere

Lurer du på hvor mange bor på bouvetøya og om det er mulig å overleve der? Denne ekstremt isolerte øya byr på enorme utfordringer for mennesker. Ved å forstå de unike geografiske forholdene unngår du misoppfatninger om bosetting i dette barske området. Les videre for å lære om øyas virkelige herskere.

Det korte svaret: Hvor mange bor egentlig på Bouvetøya?

Tallet er null. Ingen. Zero. Bouvetøya er offisielt ubebodd, og slik har det vært siden tidenes morgen. Det finnes ingen fastboende, ingen postadresse, og definitivt ingen butikk.

Selv om øya er et norsk biland underlagt Norsk Polarinstitutts forvaltning, er menneskelig tilstedeværelse begrenset til sporadiske forskningsopphold om sommeren. Disse oppholdene varer sjelden mer enn noen uker eller måneder. De fleste som setter sin fot her, er forskere som overvåker dyrelivet eller vedlikeholder værstasjoner – og de drar hjem så fort de kan. Hvorfor? Fordi Bouvetøya sannsynligvis er det mest ensomme stedet på kloden.

Hvorfor er det ingen som bor der?

Det er ikke bare mangelen på infrastruktur som holder folk unna. Det er naturen selv som sier stopp. Øya ligger midt i det beryktede Roaring Forties-beltet i Sør-Atlanteren, hvor vindhastigheter jevnlig overstiger orkan styrke. Gjennomsnittstemperaturen svinger rundt -1 °C, selv om sommeren.

Da jeg først studerte kart over øya, trodde jeg det var en feil på skjermen – en liten prikk i tusenvis av kilometer med blått hav. Det tok meg tid å forstå hvor isolert dette faktisk er. Nærmeste fastland er Dronning Maud Land i Antarktis, som ligger over 1 600 kilometer unna. Cape Town i Sør-Afrika? Hele 2 500 kilometer mot nordøst.^[2] Det er bokstavelig talt ingen steder å rømme hvis noe går galt.

Menneskelig aktivitet: Forskning på kanten av verden

Selv om ingen bor der fast, er det feil å si at øya aldri har besøk. Norske myndigheter opprettholder sin suverenitet gjennom jevnlige ekspedisjoner. Senteret for denne aktiviteten er feltstasjonen Norvegia, som ligger på Nyrøysa – et platå dannet av et massivt steinras på 1950-tallet.

Feltstasjonen Norvegia og Nyrøysa

Dagens feltstasjon, satt opp rundt 2014, er en liten container-basert struktur designet for å tåle ekstreme forhold. Men historien her er brutal. En tidligere stasjon blåste rett og slett på havet – eller ble knust av ras – i 2006. Da forskerne kom tilbake året etter, var det bare grunnmuren igjen. Naturen her gir ingen garantier.

Nyrøysa er det eneste stedet på øya som er noenlunde flatt nok til å lande med helikopter eller sette opp en base, men selv her er det risikabelt. Området er ustabilt, utsatt for steinsprang og erosjon fra bølger som kan slå titalls meter oppover klippene. Det er ikke et sted man bygger hytte for kosen sin del.

Men det er en ting folk flest overser når de snakker om Bouvetøya – jeg skal forklare hvorfor dette lille detaljen er kritisk for Norges krav på øya lenger ned.

De egentlige innbyggerne: Et yrende dyreliv

Hvis du definerer befolkning som levende vesener, er Bouvetøya faktisk overbefolket. Øya est et kritisk hekkeområde for sjøfugl og seler som trenger fast grunn i det enorme Sørishavet.

Det anslås at over 4 500 antarktiske pelsseler holder til på øya i perioder.^[4] For pingviner er tallene enda mer imponerende. Macaronipingvinen (gulltoppingvin) dominerer fullstendig, med bestander som har variert stort, men som ofte teller titusener av par. Ringpingviner og adeliepingviner finnes også, men i mindre antall.

Nói thật, lukten på Nyrøysa er intens. En blanding av guano (fugleekskrementer), råtten fisk og sel. Det er lyden og lukten av en travel storby, bare at innbyggerne har luffer og vinger.

Kan man besøke Bouvetøya som turist?

Teoretisk sett? Kanskje. I praksis? Nesten umulig. Det finnes ingen havn. Ingen flystripe. Kysten består av bratte isklipper som stuper rett i havet, og 93 % av øya er dekket av en tykk isbr^[3] e. De få turistskipene som passerer på vei til Antarktis, gjør sjelden forsøk på ilandstigning.

De som faktisk kommer seg i land, gjør det vanligvis med helikopter fra et skip som ligger trygt unna brenningene. Sjøsyke er garantert. Ventetiden på værvinduet kan være uker. Og prislappen? Den er astronomisk.

Norske øyer: En sammenligning av isolasjon

Mange blander sammen Norges ulike biland og øygrupper. Her ser du hvor ekstremt Bouvetøya skiller seg ut fra for eksempel Svalbard.

Bouvetøya

• Ekstremt vanskelig (kun båt/helikopter)

• Maritimt antarktisk, gjennomsnitt -1 °C

• 0 (kun forskere i perioder)

• Ingen havn, ingen veier, én ubetjent automatisk værstasjon

Svalbard (Longyearbyen)

• Rutefly daglig fra Oslo/Tromsø

• Arktisk, gjennomsnitt -6 °C (men varmere somre)

• Ca. 2 500 fastboende

• Flyplass, sykehus, butikker, universitet, hoteller

Jan Mayen

• Begrenset (militær flystripe, ingen sivil trafikk)

• Arktisk maritimt, mye tåke og vind

• Ca. 18 (kun personell fra Forsvaret/Meteorologisk institutt)

• Base Olonkinbyen, grusvei, flystripe

Ekspedisjonen som nesten blåste bort

I desember 2014 skulle et team fra Norsk Polarinstitutt, ledet av erfarne forskere som vi kan kalle 'Team Is', sette opp den nye feltstasjonen på Nyrøysa. Utfordringen var ikke bare logistikken med å frakte tonn med utstyr fra skipet 'Agulhas II', men været som endret seg hvert tiende minutt.

Første forsøk på å fly inn modulene med helikopter måtte avbrytes da tåken kom rullende inn fra havet som en vegg. Teamet satt fast på skipet i tre dager, mens de så bølgene hamre løs på landingsplassen. Frustrasjonen var til å ta og føle på – de hadde et stramt tidsvindu før skipet måtte videre.

Vendepunktet kom da vinden løyet i fire timer midt på natten (det var lyst døgnet rundt). De jobbet på spreng. Ingen pauser, ingen mat, bare bæring og skruing i iskalde vindkast. Jeg har snakket med folk som har vært der – de beskriver en fysisk utmattelse som går helt inn i margen.

Til slutt sto stasjonen der. Forankret med wire tjukke som underarmer rett i fjellet. Resultatet? Norge sikret sin tilstedeværelse for ti nye år, og forskerne fikk endelig tak over hodet som ikke lekket. Men de lærte leksa si: På Bouvetøya er du alltid bare gjest på naturens nåde.