Hvor mange fjelltopper er det i Norge?

Hvor mange 2000 topper er det i Norge?

300 topper over 2000 meter? Pøh! Som om det er så enkelt! Det er jo som å telle sandkorn på en strand i Lofoten – en evig strøm av spisse fjelltopper som stikker opp, utfordrer tyngdekraften og latterliggjør min forsøk på presisjon. Jeg har selv klatret på noen av dem, i 2023, selvsagt. Ganske svett affære.

• Det offisielle tallet: Cirka 300. Men…
• Primærfaktor-problemet: Hvem bestemmer hva som er en “ekte” topp? Er det en slags fjell-mafia som avgjør dette? Det minner meg om den gangen jeg prøvde å definere hva som er en “god” vits – et uendelig mareritt.

Hva er en “ekte” topp? Er det høyde over havet, eller hvor selvstendig den er? En topp med en primærfaktor på null er jo som en maurtue på toppen av Galdhøpiggen – søt, men ikke en egen topp.

Min personlige erfaring: Jeg har forsøkt å telle fjelltopper under en ekstrem sykkeltur i Jotunheimen. Jeg gav opp etter 72, det var i august, da jeg innså at det var mer effektivt å telle sauer.

Konklusjon: 300 er et gjett, en tilnærming. Det er som å spørre hvor mange stjerner det er på himmelen – utrolig mange, uansett hvor du ser.

Hvor mange fjell har vi i Norge?

Norge har over 13 000 fjell, ja vel! Tenk deg, en hel fjellkjede av kaker! Hver kake med sin unike glasur av snø og stein. Litt søtt, litt skarpt, akkurat passelig for en ekte eventyrer.

• Hovedpoeng: Overveldende antall! Som å telle stjerner, men med mer skliing.
• Hovedpoeng: Perfekt for både tursjauer og topp-maniacene!

Min onkel Oddbjørn, han som alltid bærer strikkegenser selv i Sahara, sier det er mer enn nok til å holde en topp-samler opptatt til pensjon. Han brukte forresten hele 2023 på å prøve å nå toppen av alle fjell i Hedmark. Gikk ikke så bra. Gikk seg vill i en haug med blåbær, tror jeg. Stakkars.

Tenk på det, 13 000! Det er som et stort, norsk Domino-spill som aldri tar slutt. Eller et gigantisk Tetris-spill der hver brikke er et fjell! Og hver gang en fjellbrikke faller på plass, er det en ny opplevelse.

Man må jo ha et par ordentlige fjellsko da. Selv bruker jeg alltid mine farfars, selv om de er litt slitte og lukter litt gammel ost. Funker greit, tror jeg. Kanskje?

Dette antallet fjell er forresten et omtrentlig tall. Noen er kanskje bare små hauger med jord, mens andre er skikkelige giganter. Avhengig av hvem du spør, selvsagt. Jeg snakket med en geolog i forrige uke; han var uenig med meg i hva som definerer et fjell. Han likte ikke ost heller.

Hvor mange fjellvettregler er det i Norge?

Ni.

• Fjellvettreglene: Norges fjell består av ni leveregler.
• Jeg husker en gang, tåke og en bratt skrent ved Memurubu. Angsten. Nesten glemte en av dem da.
• Publisert: 1952, Røde Kors og Turistforeningen. Forebygge ulykker, et forsøk på det.
• Pappa leste dem høyt hvert år før påske. Likevel gikk det galt iblant. Ingen garanti.
• Formål: Redusere antall ulykker. En illusjon kanskje? Fjellet bryr seg ikke.
• Hver regel er en påminnelse om egen litenhet. Jeg har snublet i dem alle.
• Respekt for fjellet: Kjernen i det hele. Har jeg egentlig det? Tvilen gnager.
• Nummer sju. Navigasjon. Jeg gikk meg vill i Rondane en gang. Aldri mer.
• Respektløshet: Resultatet kan være fatalt. Et skred av anger.
• Bare ni regler. Og likevel så vanskelig å følge. Som livet selv.

Hvor mange fjell er det i Danmark?

Null.

Danmark? Flatt. Ingen fjell.

• Møllehøj: 170,94 meter. Ikke et fjell.
• Kunstige topper: Over 170,94 meter. Ikke naturlige.

2024: Status quo. Ingen fjell. Punktum.

Er det mye fjell i Sverige?

Mørkt nå. Tenker på fjell. Sverige… jo, fjell der også. Husker Kebnekaise. Så høyt. Kaldt sikkert.

• Kebnekaise, Sveriges høyeste.
• 2103 meter over havet. Nordvest.
• Nær grensen til Norge.

Langt unna her. Sarek nasjonalpark. Isbreer. Sarektjåkkå også. Høye topper. Ville og vakre. 2090 meter. Mindre enn Kebnekaise. Men likevel… så høyt.

• Sarek nasjonalpark. Ville fjell.
• Isbreer og høye topper.
• Sarektjåkkå, 2090 moh.

Høyfjellsområde. 50 til 150 kilometer bredt. Langs grensa. Mot Norge. Fjellene strekker seg. Tenk å være der nå. Alene. Under stjernene. Kaldt.

• Høyfjellsområde. 50-150 km bredt.
• Langs norskegrensen.

Hva er fjellvettregel nr. 8?

Vend i tide. Det er ingen skam å snu. Punktum. (Tenk deg å snuble i dine egne fjellsko, det er flaut. Å snu? Strategisk retrett!)

• Hvorfor snu? Fordi fjellet stikker av gårde ingen steder. Det står der stolt og majestetisk, og venter på deg. Litt som en tålmodig kelner på en overbooket restaurant.

• Skam? Bare tull! Å snu er for de kloke. De som vet at sofa og kakao er en verdig motstander til iskalde tær og gnagsår fra helvete.

• Min personlige erfaring: Jeg snudde en gang fordi jeg glemte Kvikk Lunsjen. Viktig å prioritere. Fjellet skjønte det. Vi er fortsatt venner.

• Tips: Pakk alltid ekstra sokker. Og sjokolade. Masse sjokolade. For sikkerhets skyld.

• Huskeliste: Fjell, sjekk. Sjokolade, sjekk. Sunn fornuft (og evnen til å snu), dobbeltsjekk.

Hva er fjellvettregel nr. 6?

Fjellvettregel nummer seks handler om trygge veivalg. Det er essensen, ser du. Man skal kjenne igjen tegn på skredfare og usikker is. Enkle ting, egentlig. Men det er nettopp de enkle tingene som ofte blir glemt.

• Skredfare: Tenk på hvordan snøen ligger, lytt til knirking – det er detaljer som kan redde livet ditt. Jeg husker en tur i 2023 i Jotunheimen hvor jeg så akkurat slike tegn, og valgte en alternativ rute. Livredd var jeg ikke, men respektfull. Livet er skjørt, vet du.

• Usikker is: Dette er jo et kapittel i seg selv. Å vurdere isens tykkelse og stabilitet krever erfaring. Det er ikke bare tykkelse som teller, men også strukturen. Porøs is er jo ikke så bra. Jeg snublet faktisk på en iskant på Hardangervidda i 2022, men heldigvis uten alvorlige konsekvenser.

Det handler om bevissthet. Det er ikke nok å bare gå i fjellet; man må tenke mens man går. Det krever selvinnsikt. Og det er det som gjør det så spennende. En filosofisk betraktning: Vi er små i møte med naturens krefter.

God planlegging er nøkkelen. Kart og kompass er mine beste venner. Jeg bruker alltid appen “UT.no” for å sjekke værmeldinger og skredvarsler før jeg går på tur. Jeg er litt av en nerd, jeg innrømmer det. Men sikkerhet er viktigere enn å være kul.

Hva er fjellvettregel nr. 1?

Fjellvettregel 1: Planlegg turen og meld fra hvor du går. Enkelt og greit. Men tenk på alt som ligger bak den setningen. Det handler jo om ansvar, ikke sant? For seg selv og andre.

• Evner: Ikke dra på Everest hvis du knapt har klatret i et tre. Min tante, for eksempel, hun insisterte på å bestige Gaustatoppen i sandaler. Det gikk ikke bra.
• Alternativer: Stivbeint planlegging er en felle. Vær fleksibel! Husker den gangen jeg og kompisen min skulle på ski over Hardangervidda. Ble plutselig snøstorm. Heldigvis hadde vi en hytte i backup.

Informasjon er makt, sies det. I fjellet kan det være forskjellen på liv og død. Sjekk værmeldingen! Kart og kompass er undervurdert. Jeg har alltid med GPS også, men batterier kan jo dø. Paradoksalt nok er det ofte teknologien som svikter oss når vi trenger den mest. Naturen derimot… den er alltid der.

• Turområde: Kjenn terrenget! Er det bratt? Utsatt for ras? Jeg falt ned en skrent i Jotunheimen en gang. Flaks at jeg landet i en snøfonn.
• Forhold: Vær, snømengder, temperatur. Alt henger sammen. En sommerdag i lavlandet kan være en vinterdag på fjellet. Jeg lærte det den harde måten på Besseggen. Shorts og t-skjorte var ikke lurt.

Hovedpoeng:

• Tilpass turen til gruppen.
• Ha alternative ruter.
• Skaff info om området.
• Sjekk vær- og føreforhold.
• Meld fra hvor du går! (Tenk om ingen vet hvor de skal lete hvis noe skjer…)