Hva heter toppene i Rondane?

Hva heter toppene i Rondane? De 10 over 2000 m

Å vite hva toppene i Rondane heter er viktig for alle som planlegger fjelltur i denne nasjonalparken. Forståelse for fjellmassivets geografi bidrar til sikrere rutevalg og bedre turopplevelser. Ved å kjenne de ulike fjellene unngår turgåere farlige misforståelser og sikrer riktig utstyr for krevende terreng. Lær navnene for en trygg reise.

De 10 legendariske 2000-meterstoppene i Rondane

Rondane nasjonalpark er hjem til ti markerte fjelltopper som rager over den magiske grensen på 2000 meter. Disse toppene er fordelt på to dramatiske fjellmassiver, delt av det dype Rondvatnet, og byr på alt fra barnevennlige stier til krevende egger som krever både erfaring og høydeskrekk-kontroll.

Årlig besøker over 60.000 turgåere Rondvassbu og de omkringliggende stiene for å oppleve det unike høyfjellsterrenget. Dette gjør Rondane til et av de mest populære turområdene i Norge, mye takket være at mange av de høyeste toppene er relativt tilgjengelige for folk i normal fysisk form. Men det er en detalj mange overser, en feil som gjør at turen kan bli dobbelt så lang som planlagt - jeg skal forklare nøyaktig hva dette er i seksjonen om rutevalg lenger ned.

Listen over alle 2000-meterstoppene

Her er den komplette oversikten over de ti toppene som offisielt regnes som 2000-meterstopper i Rondane: Rondeslottet (2178 moh): Den høyeste og mest dominerende kjempen.

Storronden (2138 moh): En populær klassiker med fantastisk utsikt mot sør. Høgronden (2115 moh): Ligger lenger øst og byr på en lang, men flott dagstur. Midtronden Vest (2060 moh) og Midtronden Øst (2042 moh): To tvillingtopper som ofte bestiges sammen. Vinjeronden (2044 moh): Portvokteren du må over for å nå Rondeslottet. Trolltinden (2018 moh): Tidligere kjent som Sagtinden, den mest alpine av dem alle. Storsmeden (2016 moh): En majestetisk og bratt topp i Smiubelgin. Veslesmeden (2015 moh): Den enkleste og mest familievennlige toppen. Digerronden (2015 moh): Den vestligste av toppene på Rondvasshøgde.

Rondvasshøgde vs Smiubelgin: Hvor bør du starte?

Når du står ved Rondvassbu, ser du to helt forskjellige verdener. Til høyre har du Rondvasshøgde med sine brede, massive rygger, og til venstre Smiubelgin med sine spisse, takkete tinder. Valget av side avgjør om du får en jevn fottur eller en luftig klatreopplevelse.

Rundt 70 prosent av alle som går for en 2000-meterstopp i området velger Rondvasshøgde-siden, da stiene her er tydeligere merket og terrenget består av mindre blokkur. Smiubelgin er for de som søker mer spenning. Jeg har selv kjent melkesyra brenne i lårene etter bare to timer i Smiubelgin - terrenget her er brutalt mot knærne. Det er brattere, løsere og krever mer av navigasjonsevnen din.

Den skjulte utfordringen: Løs skifer

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: steinkvaliteten. Rondane består i stor grad av sparagmitt, en bergart som ofte danner store felt med løs ur og flate skifersteiner. Mange planlegger turen basert på kilometer, men glemmer at det å gå i blokkur kan redusere farten din med opptil 40-50 prosent sammenlignet med sti. Det som ser ut som en kort distanse på kartet, kan fort ta ti timer når steinen ruller under føttene dine. Vær forberedt på å bruke tid. Ta det med ro.

Veslesmeden – den perfekte inngangsporten

Hvis du aldri har stått på en 2000-meterstopp før, er Veslesmeden det desidert beste stedet å begynne. Turen starter fra Rondvassbu og følger en god sti nesten helt til toppen. Den er ikke spesielt luftig, noe som gjør den ideell for barn og de med moderat høydeskrekk.

Typisk tidsbruk for Veslesmeden er 4-6 timer tur-retur, og stigningen er jevn uten de mest utfordrende partiene. Da jeg tok med min niese på hennes første toptur her, var hun skeptisk i starten. Men da vi nådde varden og så utover Smiubelgin, var all tvil borte. Det er noe med mestringsfølelsen når du ser skyene ligge under deg.

Slik planlegger du turen til 2000-meterstoppene

For å lykkes i Rondane må du respektere været. Selv om det er sol i Mysusæter, kan det være full vinter på Rondeslottet. Temperaturen faller normalt med 0,6 til 1 grad for hver hundre meter du beveger deg oppover. Dette betyr at det kan være 10-12 grader kaldere på toppen enn ved parkeringsplassen. ^[2]

Sjekk alltid værmeldingen rett før avgang. Pakk ull innerst, selv i juli. Ta med nok vann - det er få kilder i selve ura når du har passert bekkene i bunnen av dalen. Husk også at de fleste turer krever at du enten går eller sykler de 6 kilometerne fra Spranget til Rondvassbu først.

Sammenligning av de mest populære toppturerne

Valg av topp avhenger av din erfaring og hva du ønsker å få ut av dagen. Her er tre av de mest gåtte rutene sammenlignet.

Veslesmeden (Enkelest)

Barnefamilier og nybegynnere på toppturer

Blå (moderat) - God sti og ingen klyving

4-6 timer tur-retur fra Rondvassbu ^[4]

Rondeslottet (Klassikeren)

Turgåere i god form som tåler mye steinur

Rød (krevende) - Mye stein og bratt stigning

6-8 timer tur-retur fra Rondvassbu

Trolltinden (Den alpine)

Erfarne fjellfolk som liker bratt terreng

Sort (svært krevende) - Luftig og krever noe klyving

8-10 timer fra Rondvassbu

Min første tur til Rondeslottet: En lærepenge i stein

Erik, en ivrig mosjonist fra Oslo, dro til Rondane i august 2025 med mål om å bestige Rondeslottet på under 5 timer. Han hadde sett bilder av toppen og tenkte at dette bare var en lang bakke uten de store utfordringene.

Halvveis opp Vinjeronden gikk han tom for vann, og knærne begynte å verke av de ujevne skifersteinene. Han hadde undervurdert hvor mye energi det krever å balansere i løs blokkur i timevis.

Han innså at tempoet måtte ned for å unngå skader. Ved å bruke gåstaver og fokusere på kortere steg, fant han en rytme som sparte leddene og gjorde at han unngikk å snu i utmattelse.

Erik nådde toppen etter 4 timer og 15 minutter, men returen tok nesten like lang tid. Han lærte at i Rondane er det ikke distansen, men underlaget som dikterer farten, og fullførte turen med en ny respekt for fjellet.

Familieekspedisjonen til Veslesmeden

Familien Hansen fra Trondheim ville gi barna sin første 2000-metersopplevelse. De var usikre på om 10-åringen ville klare stigningen, eller om høydeskrekken ville stoppe dem før toppen.

De startet med friskt mot, men barna ble fort leie av den evige motbakken i ura. Motivajsonen sank i takt med at tåka begynte å sige inn over nabotoppene i Smiubelgin.

I stedet for å mase, innførte foreldrene faste godtepauser hver 200. høydemeter. Dette gjorde turen til en serie små mål i stedet for en uoverkommelig vegg.

Etter 3 timer sto hele familien på toppen av Veslesmeden. Barna glemte umiddelbart de såre beina da de så ned på Rondvassbu, og turen ble starten på en ny familietradisjon.