Hvor mange fjellvettreglene er det?

Hvor mange fjellvettregler er det? Antall offisielle regler

Lurer du på hvor mange fjellvettregler er det som gjelder for turen? Det er viktig å kjenne det nøyaktige antallet for å ivareta sikkerheten i naturen. Feilinformasjon skaper unødvendig risiko i fjellet. Lær de oppdaterte retningslinjene for å unngå farlige situasjoner.

Hvor mange fjellvettregler er det i dag?

Det er de 9 fjellvettreglene som gjelder for ferdsel i den norske naturen i dag. Disse kjente retningslinjene ble grundig revidert i 2016 for å tilpasse seg moderne friluftsliv, oppdatert utstyr og endrede turvaner blant folk flest.

Antallet regler har faktisk holdt seg stabilt på ni helt siden den første offisielle listen ble utarbeidet, men innholdet og fokuset har endret seg dramatisk over tid. Før i tiden handlet reglene mye om absolutte forbud og påbud - nesten som en moralsk pekefinger til turgåere. I den moderne versjonen er fokuset flyttet over på egenbetinget læring, risikovurdering og aktiv planlegging. Men det er en bestemt ting som mange turgåere overser, og som nesten halvparten av alle uforberedte turgåere bommer på - jeg skal forklare akkurat hva dette er i den historiske oversikten lenger ned.

Oversikt over de 9 offisielle fjellvettreglene

Lurer du på hva er de nye fjellvettreglene? Her er den komplette og oppdaterte listen over de ni reglene du må kunne før du snører turskoene eller spenner på deg skiene: 1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. God planlegging reduserer risikoen og gjør det lettere for redningsmannskaper dersom noe skulle skje.

2. Tilpass turen etter evne og forhold. Ikke gap over for mye, og ta hensyn til dagsform, terreng og hvem du har med deg på tur. 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. Naturen bryr seg lite om planene dine; sjekk alltid oppdaterte meldinger før start.

4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. Været i den norske fjellheimen kan skifte i løpet av noen få minutter. 5. Medbring nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. Riktig bekledning, førstehjelpsutstyr og sikkerhetsutstyr kan redde liv.

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. Lær deg å se tegnene i terrenget fremfor å stole blindt på andres spor. 7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. GPS og mobiltelefoner er fantastiske verktøy, men batterier dør raskt i kulde. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Det krever mer mot å avbryte en topptur i tide enn å presse seg videre inn i tåka. 9. Spar krefter og søk ly om nødvendig. Hvis utmattelsen eller uværet innhenter deg, må du handle før du går tom for energi.

Selv om du kjenner til fjellvettreglene antall regler, tar det å lese gjennom denne listen under to minutter. Likevel viser statistikk fra redningsaksjoner at manglende etterlevelse av regel nummer tre og seks er involvert i en stor del av alvorlige ulykkestilfeller i vinterfjellet.

Gamle vs. nye fjellvettregler: Hva ble endret?

Mange voksne turgåere vokste opp med de klassiske reglene som ble etablert etter den tragiske ulykkespåsken i 1967, der 18 mennesker mistet livet i fjellet. Hvis du prøver å huske reglene fra barndommen, vil du raskt merke at språket har endret seg. Den gamle versjonen sa for eksempel bastant at du skulle lytte til erfarne fjellfolk, og at du ikke skulle gå på langtur uten trening.

Her er den kritiske tingen jeg nevnte innledningsvis: For de som lurer på hvor mange fjellvettregler er det i dag, har det ikke endret seg, men den største endringen i de nye reglene handler om skredfare og egen planleggingskompetanse. Mens ordet skred overhodet ikke var nevnt i 1967-versjonen, har det nå fått en sentral plass i to av de ni nye reglene. Moderne friluftsliv innebærer at langt flere går toppturer i bratt terreng på vinterstid - en aktivitet som krever en helt annen tilnærming til sikkerhet enn tradisjonell langrenn i oppkjørte spor.

Når man sammenligner strukturen, ser man at de nye reglene oppfordrer til refleksjon. I stedet for å si lyt til erfarne fjellfolk, sier de nye reglene at du selv må ta trygge veivalg og gjenkjenne skredfarlig terreng. Myndigheten og ansvaret er flyttet fra de gamle fjellbygdingene og rett i hendene på deg som står på fjellet.

Sammenligning av fokusområder: 1967 vs. 2016

Fjellvettreglene fra 1967

• Generell overlevelse i kulde, pakking av ryggsekk og viktigheten av å grave seg ned i tide
• Ingen eksplisitt omtale av snøskred eller vurdering av skredterreng i selve reglene
• Autoritær, formanende og preget av strenge forbud (Dra ikke på langtur uten trening)
• Stolte utelukkende på analogt papirkart, kompass og råd fra erfarne lokalkjente

De reviderte reglene fra 2016

• Proaktiv risikovurdering, proaktiv planlegging og tilpasning etter gruppens svakeste ledd
• Høyt integrert fokus på skredvarsler, helningsvinkel på terreng og gjenkjenning av usikker is
• Rådgivende, handlingsorientert og lagt opp som et verktøy for kontinuerlig refleksjon
• Aktiv bruk av kart og kompass, men med forståelse for digital tidsalder og batteribegrensninger

Helle og turgruppas lærepenge på Hardangervidda

Helle, en erfaren turgåer på 34 år fra Bergen, skulle lede en vennegjeng over Hardangervidda i mars. Gruppen var motivert, men to av deltakerne hadde knapt gått med tung sekk i fjellet før. Helle følte på et visst krysspress mellom å gjennomføre og å ta hensyn.

Første tabbe: De sjekket værmeldingen kvelden før, men droppet den siste sjekken før de forlot hytta om morgenen. Resultatet ble dramatisk da en lokal storm slo inn fire timer raskere enn det gårsdagens varsel antydet. Sikten falt til under 3 meter på kort tid.

I stedet for å tvinge gruppen videre mot målet, innså Helle at de brøt regel nummer åtte og to. Hun tok opp det analoge kartet fordi mobilene sluknet i kulden, og fant en alternativ rute tilbake til en ubetjent hytte de hadde passert.

De snudde i tide og berget seg inn i ly. Erfaringen ga Helle en solid lærepenge: Værmeldinger må sjekkes kontinuerlig, og turen må alltid tilpasses det svakeste leddet, uansett hvor gjerne man vil nå målet.