Hvor mange prosent av Russland regnes som en del av Europa?

Hvor mange prosent av Russland regnes som en del av Europa? Svaret

Å forstå hvor mange prosent av russland regnes som en del av europa gir innsikt i landets unike geografi. Store deler av befolkningen bor i denne vestlige sonen. Å utforske landområdenes fordeling hjelper deg å forstå kontrastene mellom folketall og areal før reisen planlegges.

Hvor stor del av Russland regnes som europeisk?

Geografisk regnes rundt 23-25 prosent av Russlands totale landareal som en del av Europa, mens den resterende delen ligger i Asia. Denne fordelingen kan virke overraskende, ettersom situasjonen er stikk motsatt når vi ser på befolkningen, der det store flertallet bor i den europeiske delen.

Forståelsen av dette forholdet avhenger av om man måler etter geografi eller demografi. Da jeg først begynte å studere transkontinentale land, ble jeg fascinert av hvordan grensene våre endrer måten vi oppfatter en hel nasjon på. Mange tenker på Russland som et rent asiatisk land på grunn av det enorme Sibir-platået. Men sannheten er mer nyansert, og det oppstår lett forvirring hvis man blander sammen arealandel og befolkningsandel.

Geografisk areal vs. befolkningsfordeling

Når vi måler i rene kvadratkilometer, dekker den europeiske delen av Russland omtrent 3 965 467 kvadratkilometer. Dette utgjør i overkant av 23 prosent av landets totale areal på rundt 17,1 millioner kvadratkilometer. Men til tross for at Europa-delen er den minste geografisk, fungerer den som landets absolutte tyngdepunkt og europeisk russland areal og befolkning viser tydelig dette skjeve forholdet.

Hele 78-80 prosent av den russiske befolkningen bor vest for Uralfjellene, som tradisjonelt markerer grensen mellom de to kontinentene. Det betyr at rundt 110 millioner av landets innbyggere lever på mindre enn en fjerdedel av arealet. Kontrasten er enorm til de asiatiske områdene i øst, hvor folketettheten faller drastisk.

Hvis du noen gang har reist med den transsibiriske jernbanen, vet du nøyaktig hvor tomt landskapet føles etter at du har lagt Ural bak deg. Det endeløse beltet av taiga og tundra kan virke overveldende. For å forstå hvor stor del av russland ligger i europa må man se på kartet. Men det er altså her, i de tøffe østlige regionene, at tre fjerdedeler av landmassen befinner seg.

Hvorfor Uralfjellene setter grensen

Grensen mellom det europeiske og det asiatiske kontinentet er ikke en politisk skillelinje, men en geografisk konvensjon som deler den eurasiske landmassen. Uralfjellene fungerer som den primære naturlige barrieren. Sør for fjellkjeden fortsetter grensen langs Uralelven og videre mot Kaspihavet.

Dette betyr at Russland strekker seg over elleve tidssoner, og er det eneste landet som dekker så store deler av begge kontinenter. Siden landets største og mest innflytelsesrike byer, som Moskva og St. Petersburg, ligger i vest, blir Russland historisk og kulturelt oftest regnet som en del av Europa i internasjonale sammenhenger. Det er spennende å undersøke hvor mye av russland er i europa når man analyserer stormaktens kultur.

Fordelingen mellom Europa og Asia

Europeisk del ⭐

• Svært urbanisert med de største politiske og økonomiske sentrene
• Huser rundt 78-80% av alle russiske innbyggere
• Utgjør omtrent 23-25% av landets totale territorium

Asiatisk del (Sibir og Fjernøsten)

• Mindre utviklet veinett, preget av store ubeboelige natursoner
• Huser kun rundt 20-22% av den totale befolkningen
• Utgjør omtrent 75-77% av landets totale territorium

Hanes reise gjennom tidssonene: Fra Moskva til Vladivostok

Hane, en 29 år gammel geografistudent fra Oslo, ønsket å oppleve Russlands enorme utstrekning på nært hold. Hun slet med å visualisere hvordan 75 prosent av et land kunne føles tomt, og planla en togreise på tvers av kontinentene.

Første etappe startet i Moskva, der folketettheten var overveldende. Hane forsøkte å sammenligne data underveis, men mistet oversikten over tidssonene og slet med å forstå de lokale ruteplanene i starten.

Etter tre dagers reise krysset hun Uralfjellene. I stedet for å se etter dramatiske landskapsendringer, fokuserte hun på de demografiske skiftene og la merke til hvordan stasjonene ble mindre og avstandene mellom byene økte drastisk.

Etter en uke nådde hun Vladivostok og innså at den asiatiske delen, til tross for sitt enorme areal, nesten manglet store byer sammenlignet med den europeiske delen hun forlot i vest.