Hvor starter Pilegrimsleden til Trondheim?

Hvor starter pilegrimsleden til trondheim? Start i Oslo

Å vite hvor starter pilegrimsleden til trondheim hjelper turentusiaster med å planlegge en historisk vandring. Ruten gir innsikt i gamle tradisjoner og storslått natur. God forberedelse sikrer en trygg opplevelse gjennom det varierte landskapet. Forstå regelverket og anbefalingene for å få fullt utbytte av denne utrolige reisen.

Hvor starter Pilegrimsleden til Trondheim?

Den offisielle og mest kjente pilegrimsleden til Trondheim, også kalt Gudbrandsdalsleden, starter ved ruinene av St. Halvardskatedralen i Gamlebyen i Oslo. Her står den aller første milesteinen plassert nøyaktig 1 kilometer fra Oslo Sentralstasjon, og den viser at du har nøyaktig 643 kilometer med vandring foran deg før du når Nidarosdomen.

Det kan være lett å tro at en historisk vandring bare har et enkelt spor ut av en moderne storby. Slik er det ikke. Veien ut av Oslo kan virke forvirrende, og oppstarten krever mer enn bare å pakke sekken og begynne å gå. Det er imidlertid en overraskende logistisk felle som nesten halvparten av alle langvandrere går i før de i det hele tatt forlater hovedstaden - jeg vil forklare nøyaktig hva dette er i avsnittet om veivalg og rutealternativer lenger ned.

Slik finner du det fysiske startpunktet i Gamlebyen

For å begynne vandringen må du navigere deg frem til St. Halvards plass i Oslos eldste bydeler. Ruinparken ligger i krysset mellom Bispegata og Oslo gate, et område som en gang utgjorde hjertet av middelalderens Oslo. Når du står her, omgitt av gamle steinmurer og grønne gressplener, befinner du deg på det absolutte nullpunktet for den lengste pilegrimsleden oslo til trondheim.

Jeg husker min egen første morgen ved disse ruinene. Knærne mine skalv litt av spenning, og vekten av ryggsekken føltes overveldende tung. Jeg lette i nesten ti minutter før jeg fant selve pilegrimsleden startsted.

Milesteinen er hugget i granitt og bærer det kjente pilegrimskorset - et symbol som kombinerer Olavskorset og den tradisjonelle valknuten. Å legge hånden på den kjølige steinen og innse at de neste ukene skal tilbringes til fots, gir en helt spesiell følelse av ærefrykt. Rundt 1.500 offisielle Olavsbrev blir utstedt årlig til vandrere som fullfører ruten til Trondheim, noe som vitner om den voksende interessen for denne historiske reisen.

De to rutealternatene ut av Oslo og fellen du må unngå

Her kommer vi til den kritiske fellen jeg nevnte innledningsvis: valget mellom østre og vestre rute forbi Mjøsa. Mange pilegrimer antar feilaktig at de to stiene er omtrent like lange eller krever identisk forberedelse. Det stemmer ikke. Vestre rute går via Granavollen og Hadeland mot Gjøvik, mens østre rute følger stien gjennom Romerike opp mot Hamar. Hvis du ikke tar et bevisst valg her, risikerer du å ende opp på en rute der herbergene ikke matcher budsjettet ditt, eller hvor terrenget blir mer asfaltert enn du hadde håpet.

Velg med omhu. Vestre rute er ofte foretrukket av de som søker dype skoger og historiske kirker på landsbygda. Østre rute gir tettere kontakt med kulturlandskapet og gir deg dessuten muligheten til å seile med Skibladner over Mjøsa. De to alternativene møtes ikke igjen før du ankommer Lillehammer, som ligger omtrent 200 kilometer nord for Oslo.

Når du forlater ruinparken i Oslo, ledes du først opp gjennom Groruddalen hvis du følger hovedtraseen. Landskapet endrer seg gradvis fra urban asfalt til skogkledde stier i Lillomarka. Det tar tid å omstille hodet fra byens mas til skogens ro. Det er helt normalt. Gi deg selv de første tre dagene til å finne rytmen.

Viktige forberedelser før startskuddet går

En pilegrimsferd krever grundig planlegging. Du kan ikke bare møte opp i Gamlebyen og håpe på det beste. Det aller første du må skaffe deg, er et pilegrimspass. Dette passet kjøper du på Pilegrimssenter Oslo, som ligger i umiddelbar nærhet til startpunktet ved St. Halvards plass. Passet er ditt fysiske bevis på reisen, og du samler stempler underveis på overnattingssteder, i kirker og på museer.

Nok en ting du må huske på, er sesongvariasjoner. Den mest optimale perioden å gå hele ruten på er mellom 1. juni og 1. september. Går du for tidlig på våren eller for sent på høsten, vil du møte stengte herberger og dyp snø i høyfjellet. Spesielt over Dovrefjell kan vinteren ligge lenge, og det anbefales sjelden å krysse fjellplatået til fots før tidligst i midten av juni.

Mange undervurderer hvor fysisk krevende starten er. Mine egne føtter var fulle av vannblemmer allerede på dag fire fordi jeg hadde kjøpt splitter nye støvler uken før. Ikke gjør den feilen. Gå inn skoene dine i minst to måneder før avreise. Ryggsekken bør heller ikke veie mer enn ti til tolv kilo. Hvert eneste gram teller når du skal gå over tjue kilometer om dagen i mer enn en måned.

Sammenligning av rutealternativene fra Oslo til Lillehammer

Østre rute (via Hamar)

• Mulighet for å ta pilegimsbåten Skibladner og besøke Domkirkeodden i Hamar

• Mye flatt kulturlandskap, gårdsveier og historiske stier langs østsiden av Mjøsa

• Tett mellom herbergene og gode muligheter for proviantering i tettsteder

Vestre rute (via Gjøvik)

• Det historiske knutepunktet Granavollen og de unike Søsterkirkene på Hadeland

• Mer skogsterreng, kupert landskap og vandring gjennom dype dalfører

• Noe lengre avstander mellom godkjente overnattingssteder i enkelte partier

Arnes utfordrende start fra St. Halvardskatedralen

Arne, en førtito år gammel lærer fra Bergen, startet sin pilegrimsvandring i Oslo en regnfull morgen i juni. Han var full av optimisme, men manglet erfaring med langdistansevandring og bar på en altfor tung sekk.

Den første dagen feilberegnet han merkingen ut av Groruddalen og gikk tre kilometer i feil retning på hard asfalt. Resultatet var intense smerter i korsryggen og gnagsår som sprakk før han i det hele tatt nådde overnattingsstedet.

Sittende på et herberge i skogkanten innså han at han måtte pakke om. Han sendte fire kilo overflødig utstyr i posten og kjøpte nye sokker på et apotek.

Etter denne justeringen stabiliserte vandringen seg, og tre uker senere krysset han Dovrefjell med lette skritt og en dyp forståelse for at pilegrimslivet krever ydmykhet overfor egen kapasitet.