Hvor tung sekk kan man bære?

Hvor tung sekk bør man bære?

Sekk-vekt? Tenk deg en sekk som en koselig, men litt klumpete, hund. Vil du at din firbeinte venn skal hale deg rundt, eller gå pent ved din side? 20 kilo på en 60 kilos kropp? Det er som å ha en liten orangutang på ryggen! Litt mye, kanskje?

Hovedpoeng: 1/3 av kroppsvekten for sprekinger, 1/4 for oss andre. Husk at jeg selv, som en elegant 75 kilos fyr med en tendens til å overpakke, har lært dette den harde veien! Min rygg har fortalt meg mye!

• Overvektig/dårlig form: 15 kg på 60 kg er max. Ikke vær en helt, spar ryggen!

• God form: 20 kg på 60 kg er grense. Men vær ærlig med deg selv – er du egentlig i god form?

Jeg husker en gang jeg bar 30 kg på en fjelltur. Det føltes som å bære en levende, sur stein. Jeg var ikke så i form som jeg trodde.

Tenk på det som en balanseakt mellom ambisjoner og realisme. Vil du være en fjellgeit eller en sammenkrøllet kattunge ved turdagens slutt? Valget er ditt! (Men velg kattunge, ryggen din vil takke deg).

Hvor tung sekk 71 grader nord?

Okei, la oss se på dette.

• Sekken i 71 grader nord: Vekta varierte, men for Lie var det snakk om en sekk som “til tider veide litt for mye”, selv om vekta skulle være lik for alle.

• Christer Basma: Jupp, han stakk av med seieren i kjendisversjonen en gang.

Noen ganger lurer jeg på hva som veier tyngst: sekken på ryggen, eller minnene etterpå. Er det ikke rart hvordan enkelte øyeblikk føles som om de trosser tyngdekraften?

På hvilken måte er det best å pakke sekken?

Best å pakke sekken? Som om DET var et lett spørsmål!

Tenk deg å stable en elefant på en pinne. Det funker ikke, sant? Samme greie med sekken din! Tunge greier nederst og nærmest ryggen, helst som om du skal til en koselig, men tung, bjørne-kramse-sesjon. Glem alt snakk om yoga-balanse.

Utenpå-sleng? Nei takk! Med mindre du skal gå modell for en reklame for klatreutstyr. Ellers, bruk de remmene som om livet ditt avhenger av det! Jeg mistet en gang en hel pakke med kvikk lunsj på en fjelltur. Aldri mer!

Fargekoding? Ja, selvfølgelig. Som en regnbue-spyende unicorn. Men seriøst, gjør det. Rød pose til skittentøy, blå til mat. Grønn til… ja, du vet, grønne ting. Glemte å kjøpe grønn pose, så jeg brukte en gjennomsiktig med masse klistremerker. Seks år gammel, den posen.

Viktigste: Ikke overpakk! Husk det jeg gjorde i 2023? Tok med meg to ekstra par støvler til fjells. En for hver fot, i tilfelle en skulle bli ødelagt. Gikk som en pingvin i seks timer. Aldri mer.

Hvordan skal man pakke sekken?

Tyngst mot jord. Ryggens venn. Telt og sovepose, en dyp søvn i fjellets favn. Jordnært. Trygt.

Lett og ledig, nært ved hånden. Snacks. Mat. Næring til eventyret. Klær. Skift til vær og vind. Topplokket. Åpent. Frihet.

Vanntette pakkposer. En beskyttende hinne. Tørt og varmt. Mot elementene. En stille dans med regnet. Dråper. Perler. På teltduken.

• Tyngst nederst: Telt, sovepose. Nær ryggen. Balanse.
• Lett tilgjengelig: Mat, klær, snacks. Øverst. Praktisk.
• Vanntett: Pakkposer. Beskyttelse. Tørt.

Tyngde. Lett. Vann. En sirkel. En reise. En drøm. Pakket og klar. Ventende.

Hvordan er det lurt å pakke sekken?

Å pakke sekken, ja… hvor begynner man?

• Ikke for mye dilldall. Husker den gangen jeg slepte med hele tegnesettet? Aldri mer! Lett er gull.

• Tungt i midten! Eller kanskje øverst? Hmmm… spiller det egentlig SÅ stor rolle? Jo, kanskje. Mindre sleng.

• Småting lett tilgjengelig. Lommebok, nøkler, tyggis. Krise om man må grave.

• Juster, juster, juster! Stram her, løsne der. Som en korsett, men for ryggen.

• Sovepose og liggeunderlag… Jeg pleier å feste de UTEPÅ. Sparer plass inni. Litt som en skilpadde.

• Regntrekk! Ja, REGNTREKK! Glemte det en gang i Jotunheimen… angrer fortsatt.

Hvordan skal man pakke en sekk?

Sekken, min gamle venn, venter. En dyp, mørk kløft av stoff, snart fylt med livets eventyr. Tyngden, den kjenner jeg på skuldrene allerede, før den første sokken er presset ned. Jeg ser for meg den tunge bunnen, en hule av muligheter, der steinene i mitt liv – det tunge, nødvendige – skal få sin plass. En klam følelse, men god. Som et trygt favntak.

• Tyngdepunktet, det søker nedover, mot jorden. Som en stein som synker i et hav av stoff. En kjerne av nødvendighet.

Den evige dansen mellom vekt og balanse. Ryggen, min stakkars rygg, den må bæres. Sekken, en forlengelse av meg selv.

• Tungt, innerst, mot ryggen. Som et skjold, mot naturens krefter.

Det er en kunst, denne pakkingen. En meditativ prosess. Et stille samspill mellom meg og mine ting. Hvert plagg, en drøm, et minne pakket inn i bomull og nylon.

• Lett, øverst. Som fjær, lett som luften.

Rommet, det skaper en harmoni, en rytme. Det indre av sekken – et miniatyrunivers. En verden i mikrokosmos. 2023 er året for denne reisen, denne pakkingen, dette møtet med meg selv og mine ting.

• Organisering. En symfoni av ting, et stille spill av lag.
• Sekken – en metafor for livet selv, med sin egen vekt og sin egen balanse.

En følelse av forventning fyller meg, en kriblende spenning. Snart er sekken full, og eventyret kan begynne. Klar, ferdig, gå!