Hvordan er stien opp til Preikestolen?

30 visninger
Spørsmålet hvordan er stien opp til preikestolen avhenger av terrenget som har krevende partier med ujevnt underlag, bratte steintrapper og gjørmete områder. Turen krever god fysisk form og solid fottøy for å ivareta sikkerheten. Stien er godt merket, men værforholdene endrer vanskelighetsgraden raskt.
Kommentar 0 liker

Hvordan er stien opp til preikestolen: Terreng og sikkerhet

Planlegger du tur og lurer på hvordan er stien opp til preikestolen for å unngå ubehagelige overraskelser? Å forstå terrenget reduserer risikoen for skader og sikrer en trygg opplevelse i fjellet. Forbered deg riktig før du starter turen for å beskytte deg selv og dine medreisende.

Hvordan er stien opp til Preikestolen?

Hvordan man opplever vanskelighetsgraden på en fjelltur avhenger av flere ulike faktorer som værforhold, fysisk form og tidligere turerfaring. Stien opp til Preikestolen er en krevende fjellrute, og når det gjelder preikestolen sti terreng, veksler det mellom utbedrede veier, røffe skogsstier, dyp gjørme, bratte steintrapper og glatt, bart fjell. Fordi uegnet fottøy årlig fører til at mange turgåere skader seg og må hentes ut av Norsk Folkehjelp, er solide tursko med godt grep og ankelstøtte helt avgjørende.

Hele fotturen tur-retur måler 8 kilometer med en samlet stigning på rundt 500 høydemeter før platået reiser seg 604 meter rett over Lysefjorden. Mange ser bildene fra toppen, lurer på hvor vanskelig er turen til preikestolen, og tenker kanskje at dette er en enkel spasertur i parken. Det er det absolutt ikke. Første gang jeg gikk opp hit i lett yr, kjente jeg hvordan leggene brant allerede i den første bratte kneika gjennom skogen. Men det er én uventet del av stien som nesten alle førstegangsvandrere vurderer helt feil - jeg skal avsløre nøyaktig hva som feller flest når vi kommer til seksjonen om nedstigningen og tidsbruk lenger nede.

Preikestolen sti terreng: Hvor teknisk krevende er underlaget?

Er du usikker på hvordan er stien opp til preikestolen og hvor teknisk krevende underlaget faktisk er langs ruta? Kort fortalt består løypa av en blanding av gruslagte startpartier, våte myrområder med treklopper, kraftige steintrapper og skrått svaberg. Dette krever at du hele tiden tilpasser steglengden og holder blikket festet på bakken.

La oss være ærlige: terrenget skifter karakter raskere enn de fleste forventer. Du starter på en bred og ganske jevn grusvei fra fjellstua som lurer deg til å tro at resten av turen blir lett. Glem det. Kort tid etter forsvinner grusen, og du møter røtter, løse steiner og ujevne skogsstier som krever aktiv balanse.

Fra gjørmete myr til bratte steintrapper

Midtveis åpner landskapet seg opp i våte myrområder. Selv om det er lagt ut trebroer og sviller over de våteste partiene, samler det seg ofte dyp gjørme i overgangene mellom treverket og fast grunn. Går du utenfor plankene for å slippe forbi møtende trafikk - noe du nesten garantert må gjøre på travle dager - synker skoene raskt ned i søla.

Etter myra venter den krevende kombinasjonen av preikestolen steintrapper gjørme i Neverdalskaret. Disse trappene er bygget av store, tunge steinblokker for å gjøre det bratte skaret tryggere å passere. Folk flest tror at steintrapper gjør fjellturen mye enklere. I virkeligheten opplever jeg det stikk motsatte: de høye og ujevne trinnene tvinger frem tunge løft for knær og hofter som sliter ut lårmusklene mye raskere enn en jevn bakke.

Bart fjell på siste etappe

Når du endelig kommer opp på høydedraget, endrer underlaget seg til bart fjell og store svaberg. Her går du rett på polert granitt med åpne stup ned mot Lysefjorden. I tørt sommervær gir fjellet grei friksjon, men så snart det legger seg dugg, regn eller et tynt lag med sand fra tusenvis av sko oppå steinen, blir det glatt som is. Ett feiltrinn her kan få alvorlige følger.

Hva slags sko til Preikestolen kreves for å unngå redningsaksjon?

Mangel på kunnskap om sikkerhet fottur preikestolen og risikoen ved å gå med feil fottøy eller joggesko er den største sikkerhetsutfordringen på hele fjellet. For å mestre kombinasjonen av gjørme, steintrapper og bart fjell bør du bruke inngåtte fjellsko eller kraftige tursko med grov gummisåle og god støtte rundt anklene.

Hvert år må mellom 15 og 20 skadde eller utmattede turgåere bæres ned på båre fra stien, mens det gjennomføres rundt 50 redningsaksjoner årlig i fjellområdene rundt Lysefjorden. Hvorfor skjer dette gang på gang? Sjelden har jeg sett så mange undervurdere en merket turiststi som her. Når frivillige fra Norsk Folkehjelp rykker ut i ulendt terreng for å hente folk, skyldes det svært ofte overtråkk, benbrudd eller total utmattelse utløst av glatte hvite fritidssko.

Jeg gjorde en lignende tabbe på en regntung høsttur for noen år siden da jeg tenkte at vanlige løpesko med myk demping ville holde i massevis (jeg ville jo bare gå raskt og lett). Det straffet seg brutalt. Sålen mistet alt feste på det våte svaberget, ankelen vrikket seg kraftig mellom to skrå steiner i trappa, og jeg måtte halte ned de siste kilometerne med dunkende smerter og kalde, gjennomvåte føtter mens regnet pisket i ansiktet.

For å unngå å bli en del av statistikken til Norsk Folkehjelp, og hvis du lurer på hva slags sko til preikestolen som faktisk fungerer, bør fottøyet ditt oppfylle disse kravene: Stiv og stabil ankelstøtte: Hindrer at foten vrikker seg når du tråkker skjevt på løse steiner eller høye trappetrinn. Dype knaster i yttersålen: Gir mekanisk feste i våt gjørme og bremseeffekt på glatt, bart fjell. Vanntett membran: Holder føttene tørre gjennom myrpartiene slik at du unngår gnagsår og nedkjøling.

Hvordan gjørme, steintrapper og bart fjell påvirker tidsbruken

Mange kjenner på en reell uvisshet om hvordan gjørme, steintrapper og bart fjell påvirker tidsbruken i løpet av dagen. Mens en gjennomsnittlig turgåer bruker et par timer hver vei under tørre forhold, kan vått underlag og krevende partier raskt legge på en hel time eller mer.

Selv om normal tidsbruk vanligvis ligger på rundt 4 timer tur-retur i tørt vær, øker tidsbruken raskt når regnet gjør steiner og gjørme såpeglatte. Her er den kritiske faktoren jeg nevnte innledningsvis som feller flest: det er ikke turen opp som er farligst, men nedstigningen i steintrappene. Når du skal ned igjen, er lårene allerede stive, konsentrasjonen synker, og tyngdekraften dytter deg fremover på hvert eneste trinn.

Når hundrevis av turgåere samtidig skal passere smale partier med dyp gjørme eller klatre forsiktig nedover de bratte steintrappene i regnvær mens slitne knær skjelver for hvert eneste nedslag mot granitten og folk i glatte joggesko klamrer seg til fjellveggen for ikke å skli, oppstår det lange køer som spiser opp dagslyset mye raskere enn du har planlagt. Ta deg tid. Beregn ekstra marginer. En rolig nedstigning med tørre føtter og godt grep er forskjellen på en minnerik naturopplevelse og en ufrivillig redningsaksjon i mørket.

Sammenligning av fottøy for terrenget på Preikestolen

Valg av fottøy avgjør hvor trygt og effektivt du kommer deg gjennom de ulike sonene av stien.

Høye fjellsko (Anbefalt for full sikkerhet)

Høyt skaft låser ankelen og reduserer risikoen for overtråkk på høye, ujevne steintrinn

Grov gummisåle med dype mønstre sikrer stabil friksjon både på våt granitt og i sleipe myrpartier

Tåler dype gjørmehull og bekker uten at vann trenger inn til sokkene

Lave terrengløpesko / Tursko

Lav vekt gjør løftene lettere oppover, men gir minimal støtte for slitne ankler på vei ned

Godt grep dersom sålen har terrengknaster, men tetter seg raskere med gjørme enn tunge fjellsko

Vann og søle renner lett inn over skokanten hvis du tråkker utenfor trekloppene

Vanlige joggesko / Hverdags-sneakers

Myk mellomsåle gir ustabilitet på skrå steiner og øker faren for akutte ankelskader

Flate såler mister nesten all friksjon på vått fjell og sklir ukontrollert i gjørme

Trekker til seg vann umiddelbart, noe som gir kalde føtter og smertefulle gnagsår

For de aller fleste besøkende er halvhøye eller høye fjellsko det tryggeste valget. Mens erfarne fjellvandrere kan klare seg med grove terrengsko på tørre sommerdager, utgjør vanlige joggesko en direkte sikkerhetsrisiko så snart stien blir fuktig.

Da ettermiddagsregnet overrasket Henrik og familien på vei ned

Henrik på 38 år fra Stavanger tok med seg to tenåringsbarn opp mot Preikestolen en formiddag i august. Været var strålende ved start, og barna gikk i vanlige, flate fritidssko til tross for advarslene på skiltene ved parkeringen.

Turen opp gikk greit på tørt føre, men mens de spiste niste på platået, trakk tunge skyer inn fra Lysefjorden. I løpet av tjue minutter åpnet himmelen seg, og det bare fjellet ble umiddelbart glatt som et såpestykke.

På vei ned steintrappene i Neverdalskaret skled den yngste datteren på en våt stein og vrikket ankelen så kraftig at hun ikke klarte å belaste foten. Henrik forsøkte å støtte henne over de gjørmete myrene, men begge gled gjentatte ganger i søla.

Etter å ha brukt to timer på under én kilometer i tiltagende skumring og kald vind, måtte de kontakte redningstjenesten. Mannskaper fra Norsk Folkehjelp kom opp med varmeposer, spjelket ankelen og bar datteren trygt ned på båre før nattemørket senket seg.

Ofte stilte spørsmål

Hvor teknisk krevende er underlaget på Preikestolen for nybegynnere?

Stien krever ingen klatring, men underlaget er teknisk krevende fordi du må løfte bena høyt i steintrapper og balansere på ujevne røtter og svaberg. Hvis du tar deg god tid og bruker armene til å holde balansen i bratte partier, klarer de fleste i normal fysisk form turen fint.

Hva er risikoen ved å gå med feil fottøy eller joggesko på turen?

Flate joggesko mister grepet så snart det kommer fuktighet eller sand på det bare fjellet. Uten stiv såle og ankelstøtte øker sjansen dramatisk for alvorlige overtråkk i steintrappene, noe som er en hovedårsak til at folk må reddes ned.

Hvordan kan jeg unngå å trenge redningsaksjon på grunn av skader eller utmattelse?

Start turen tidlig på dagen, bruk solide fjellsko, og pakk med vindtett jakke, ekstra varmegenser samt rikelig med mat og drikke. Snu i tide dersom været slår om eller du merker at beina svikter før du når de bratteste partiene.

Hvordan påvirker gjørme, steintrapper og bart fjell tidsbruken?

Våt gjørme og glatte steiner tvinger deg til å ta kortere steg og vente på møtende turgåere i smale passasjer. Du bør alltid legge til minst én ekstra time i tidsbudsjettet ditt dersom det har regnet nylig.

Lurer du på om turen passer for din fysiske form? Finn ut mer i vår oversikt over Er Preikestolen krevende?.

Samlet konklusjon

Forbered deg på fem ulike terrengtyper

Løypa skifter raskt mellom grusvei, røff skogssti, dyp gjørme, høye steintrapper og skrått, bart fjell som krever full oppmerksomhet.

Velg fjellsko fremfor joggesko

Over 350 000 besøkende går turen årlig, noe som sliter kraftig på underlaget og gjør steinpartiene glattere over tid. Kraftig såle og god ankelstøtte forhindrer fall og overtråkk.

Spar krefter til nedstigningen

De fleste uhell og utrykninger fra Norsk Folkehjelp skjer på tilbaketuren når musklene er slitne og steintrappene føles ekstra bratte.