Hvordan komme seg til Vassøy?

7 måneder siden 101 visninger

For å reise til Vassøy tar du enten hurtigbåt fra Fiskepiren i Stavanger sentrum, som også stopper på Lindøy og Langøy, eller du kan benytte bilfergen som går fra den gamle Tau-ferjekaien. Øyhopping anbefales for en komplett opplevelse.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Reise til Vassøy: Veibeskrivelse og transport?

Åh, Vassøy ja. Jeg husker sist jeg var der, det var vel en sånn sommerdag i august, tror jeg, var på Vassøy et sted nede ved vannet.

Man tar altså hurtigbåt fra Fiskepiren, det er lett å finne. Der i sentrum av Stavanger, lett å se.

Men det er også en bilferge. Den går fra samme sted der Tau-ferja pleide å gå fra, det er litt vekk fra selve Fiskepiren men merket tydelig.

Det er sånn fint å bare hoppe mellom øyene. Som Lindøy, Vassøy, Langøy. Gir liksom en følelse av å være på eventyr.

Hvordan komme seg til Sjernarøy?

Sjernarøy: Reis via båt. Velg bilferje eller hurtigbåt. Hurtigbåt går fra Fiskepiren i Stavanger. Stoppestedet er Helgøy.

Sjernarøy. Reisemål.

Dit kommer man ikke bare. Det krever båt. Valg finnes. Enten den seige fergen. Eller hurtigbåten, den raske. Ingen mellomvei.

Alternativer:

Bilferje:
- Tar tid. Lar deg ha kjøretøy med. Frihet koster minutter. Minutter du aldri får tilbake.
- Rutene. De endrer seg. Sjekk alltid. Hvem husker vel en rutetabell?
- Fra fastlandet. Eller øyene i mellom.
Hurtigbåt:
- Kun folk. Ingen bil. Raskere, ja. Men du er bundet til tiden. Og kaien.
- Avreise fra Stavanger. Fiskepiren. Alltid Fiskepiren. Lukten av salt, olje.
- Jeg husker en gang der. Ventet. Vinden iskald. Tanker.

Stopp:

Destinasjonen er ikke merket Sjernarøy direkte. Det står Helgøy. Navn. Bare et navn på et kart. Men det er der du går av. Selve Sjernarøy, en samling øyer. Føles distansert. Som om ingen egentlig forventet deg.

Livet er slik. Ofte må man lete etter det virkelige stoppestedet, bak det synlige navnet.

Hvordan komme seg til Ombo?

Ombo har ikke fastlandsforbindelse. Reis med ferje eller hurtigbåt. Destinasjoner er Eidssund eller Skipavik.

Ombo ligger der ute. En øy. Uten bro. Du må reise over vannet. Som alltid. Ferje. Eller en hurtigere båt. Valget er ditt. Eller ikke. Slik er det med alle øyer. De krever en innsats. Jeg husker jeg mistet billetten sist. Litt stress. Men kom frem.

Ferje til Eidssund går fra flere steder. En lang rekke av kai. Judaberg, som en start. Så Halsnøy, og Helgøy. En evig rute, føles det. Nord-Hidle, ofte oversett. Nedstrand, minner om en annen tid. Hebnes, så Foldøy og Jelsa. Mange stopp. Tid er relativ på sjøen.

Alternativt, ferje til Skipavik. Fra Nesvik og Hjelmeland. Kortere. Direkte. Noen ganger er det bare å velge den enkleste veien. Jeg glemte mobilen min på ferja en gang fra Nesvik. Irriterende. Men den kom til rette. Ting ordner seg ofte, uten at man merker det.

Også hurtigbåt-forbindelser er gode. Raskere. Effektivt. Om du har det travelt. Men hvorfor så travelt? Målet er jo å komme frem. Men det viktigste er kanskje å akseptere reisen. At ting tar tid. Eller ikke. En bølge forteller ingen hemmeligheter. Den bare beveger seg.

Hvordan komme seg til Borgøy?

Til Borgøy kommer man enten med egen båtskyss eller via Bolærnebåtene AS (tlf. 909 41 799) for rutetider knyttet til skoleskyss. Øya ligger i Hervikfjorden.

Å ankomme Borgøy, denne lille perlen i Hervikfjorden, krever litt mer enn bare et spontant innfall – med mindre du er den typen som har en seilbåt parkert i hagen, klar for eventyr ved første kaffekopp. For oss vanlige dødelige uten egen flotilje, er det enten å sjarmere noen med båt, eller se mot litt mer organiserte løsninger.

Om du velger den offentlige veien, blir Bolærnebåtene AS din trofaste venn, dog med en liten hake. Nummeret, 909 41 799, er din billett til en mulig båttur. Men her kommer tvisten, mine venner: rutetidene henger ofte sammen med – hold deg fast – skoleskyssen. Tenk deg å sitte der, som en voksen kar med en koffert full av ambisjoner, mellom fnisende skolebarn som diskuterer Tik Tok. Minner meg om den gangen jeg ved et uhell havnet på en skoleutflukt til Teknisk Museum – følte meg som en dinosaur blant fremtidens arkitekter.

Borgøy er ikke stedet du ramler innom, men dit du reiser med en viss intensjon. Den ligger der i Hervikfjorden, litt som et sjenert postkortmotiv som krever at du strekker deg etter det. Det er jo en idyllisk øy, men idyllen her er av den typen som ikke roper ut etter oppmerksomhet, men hvisker. Helt ulikt naboens oppblåsbare flamingo, som skriker sommer fra første mai.

Så for å oppsummere denne lille odysséen til Borgøy, la oss spikre ned hovedpunktene, slik at du ikke ender opp med å padle dit på en luftmadrass (har prøvd, anbefales ikke om du verdsetter tørr sokker):

Egen båtskyss er kongen. Hvis du har en båt, er du fri som en måke. Hvis ikke, begynn å smiske med båteiere nå.
Bolærnebåtene AS: Den offisielle, om enn litt utfordrende, veien. Husk å spørre spesifikt om passasjertrafikk, med mindre du virkelig savner lukten av en gymsal.
Telefonnummeret er 909 41 799. Minnes det fra den gangen jeg ringte for å spørre om de hadde gratis Wi-Fi ombord. (Det hadde de ikke).
Borgøy er i Hervikfjorden. Dette er ikke en øy du finner ved en tilfeldighet. Du må ville det.

Hvor lang tid tar ferja til Kvitsøy?

Ferja til Kvitsøy. 20 minutter fra Mekjarvik. 35 minutter fra Skudeneshavn. Sommeren har hurtigbåt. 25 minutter.

Turen er ikke lang. Bare et sted å være et annet sted.

Mekjarvik-Kvitsøy: ~20 minutter.
Skudeneshavn-Kvitsøy: ~35 minutter.
Stavanger-Kvitsøy (hurtigbåt, sommer): ~25 minutter.

Det handler om sekunder. Eller minutter. Hva betyr det?

Hva koster ferje til Kvitsøy?

Gratis.

Ferja Mekjarvik-Kvitsøy. Det er gratis.

Stoppet for billetter.
Ingen kostnad nå.

Dette var en endring. Før kostet det. Nå ikke. Politisk vedtak.

Fakta:

Gratis ferjeordning trådte i kraft.
Dekker i utgangspunktet alle ferjer i Rogaland.
Kvitsøy er en av dem.

Noen bilister var forvirret. Sjekket kvitteringer. Fant ingen. Skulle betale. Men gjorde ikke det.

Ordningen er ment å stimulere. Til mer reise. Enklere logistikk. For de som bor der. Eller besøker.

Men det er ikke bare positivt. Reduksjonen i inntekter. Må dekkes. Fra andre steder. Skattebetalere. Andre prosjekter.

Reisende har tilpasset seg. Tar ferja oftere. Uten å tenke på prisen. Det er en lettelse.

Før måtte man ha penger. Eller kort. Eller app. Nå bare kjøre på. Minimal friksjon.

Hva det betyr for trafikken. Det gjenstår å se. Kanskje mer trafikk. Kanskje bare nye rutiner. Folk venner seg til gratis.

Men det er gratis. Enkelt. Det er poenget.

Er Kvitsøy ferje gratis?

Den ferjen til Kvitsøy... ja, den er gratis igjen nå. Mekjarvik til Kvitsøy. En liten lettelse, kanskje. Føles rart at noe som før kostet, plutselig ikke gjør det lenger. Som å finne en glemt mynt i en gammel jakkelomme. En liten, stille overraskelse i hverdagen.

Gratis ferje: Ferjen fra Mekjarvik til Kvitsøy er nå gratis.
Gjeninnføring: Gratisperioden er tilbake.

Det gir liksom en ny slags ro. Å slippe den tanken, den lille bekymringen før en skal dra. Det er de små tingene, vet du. De som setter seg fast, umerkelig.

Og det at det var gratis før, og så ikke, og nå igjen. Det forteller noe om hvordan ting endrer seg. Uforutsigbart. Som været her ute ved kysten, det skifter fort. Man vet aldri helt hva man har.

Historikk: Ferjen har vært gratis, deretter ikke, og nå er den gratis igjen.
Endringer: Dette reflekterer skiftende forhold.

Kan man kjøre til Kvitsøy?

Kan man kjøre til Kvitsøy? Nei, Kvitsøy er en øy uten fastlandsforbindelse. Adkomst er kun via ferge.

Adkomst. Fergen til Kvitsøy går fra Mekjarvik kai i Randaberg kommune.

Jeg glemmer aldri den turen til Kvitsøy i fjor sommer, det var i slutten av juli. Vi kjørte til Mekjarvik, jeg og en kompis, og jeg var helt overbevist om at vi måtte ta med bilen. Godt han overtalte meg til å la den stå. Parkeringsplassen på Mekjarvik var diger, fant plass med en gang.

Selve ferjeturen var fantastisk, den salte sjølufta og alt det der. Men det var da vi kom i land på Kvitsøy at jeg skjønte det. Å ha med bilen hadde vært et rent helvete. Seriøst. Veiene er så smale at du nesten må trekke inn magen.

Jeg så et par stakkars turister i en svær leiebil som prøvde å rygge for en traktor. Det så helt komisk og utrolig stressende ut. Glad det ikke var meg. Vi bare gikk av fergen og spaserte rett opp i Ydstebøhavn. Hele poenget med turen var jo å slappe av.

Den roen du får av å bare gå rundt der ute... du hører bare måkene og bølgene. Ingen trafikkstøy. Vi gikk helt ut til Kvitsøy fyr. Svetten rant litt, det var en varm dag, men det var verdt d.t. Hele øya er jo så liten at du rekker over det meste til fots.