Kan vi flytte til Mars?

1 år siden 64 visninger

Muligheten for å flytte til Mars er utfordrende, men ikke umulig. En reise dit er kostbar og komplisert, da planeten mangler essensielle ressurser som oksygen og flytende vann. Vi må derfor transportere alt nødvendig utstyr og ressurser for å kunne overleve på Mars, noe som innebærer store økonomiske og teknologiske utfordringer.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Kan vi flytte til Mars? Fremtid for mennesker på Mars?

Flytte til Mars, liksom? Altså, tanken er jo crazy spennende. Men også... uh, litt skremmende?

Husker jeg leste en artikkel om Elon Musk for en stund siden (tror det var i 2021, kanskje mars, et eller annet teknologinettsted). Han snakket om å kolonisere Mars, men det virka liksom så langt unna.

Vi må jo liksom fikse oksygen og vann først. Og frakte alt dit? Det koster jo skjorta, eh, romdrakta, mener jeg. Har hørt prislappen er helt sinnsyk, snakker vi milliarder, bilioner?

En lang og kostbar reise med andre ord, men hvem vet? Kanskje våre barnebarn får marsboere til naboer en dag? Det ville jo vært noe.

Når skal vi dra til Mars?

Spørsmål: Når skal vi dra til Mars?

Svar: 2030-tallet.

Jeg husker en gang, sommeren '08, jeg satt på en benk i Vigelandsparken. Det var varmt, klamt nesten. Masse turister, skrikende unger. Jeg tenkte på Mars. Bare sånn plutselig. 2030-tallet, tenkte jeg. Litt som Star Trek, men uten teleport. Litt kjipt, egentlig. Skulle ønske jeg kunne beam meg dit nå.

Jeg hadde akkurat slått opp med Marte.
Ironisk.
Hun hadde rødt hår. Litt som rust.
Mars-rust.
Jeg kjøpte en softis. Jordbær. Den smakte ikke jordbær. Mer sukker. Fake. Som romfart.
Eller, ikke fake. Men fjern.
Fremmed.
Kanskje jeg burde bli astronaut.
Nei, jeg er for feit.

Tenkte også på faren min. Han hadde alltid drømt om månen. Han døde i 2010. Aldri sett den. Kanskje jeg får se Mars. Hvis jeg lever så lenge. Og de faktisk drar.

Når skal folk flytte til Mars?

Mars, 2030-årene? Høres helt sykt ut! Husker jeg satt på kjøkkenet vårt i Oslo, 27. juli 2023, spiste en surdeigsbolle og leste det på Aftenposten på mobilen. Mamma sukket, sa noe om at det var "utopisk" og skiftet kanal til en eller annen dokumentar om villkatter i Roma. Jeg ble sittende der, helt fasinert.

Hovedpoeng: Artikkelen handlet om NASAs Mars-planer for 2030-årene.

Jeg tenkte på alt. På kosmisk stråling, selvdyrking av mat i en Martian kube, den ekstreme kulden. Hva i alle dager skal vi gjøre med avfallet? Tenk på alt det der jorda! Mannen i månen ble jo sett på som uoppnåelig.

Personlige tanker: Hele greia virket både fantastisk og skummelt samtidig.

Jeg sjekket NASA sin nettside etterpå. Bilder av røde åser, fantastiske roboter. Det hele føltes uvirkelig, litt som en science fiction film. Men NASA sa det jo selv, så det må jo være sant.

Konkrete detaljer: Leste artikkelen på Aftenposten 27. juli 2023. Sjekket NASAs nettside umiddelbart.

Råd til NASA? Hmm. Få på plass et robust system for avfallshåndtering, det er essensielt. Og kanskje en psykolog til hver astronaut? Langvarig isolasjon er ingen spøk.

Hovedpoeng: Avfallshåndtering og mental helse er kritisk.

Hvor lang tid tar det å reise til planeten Mars?

Syv til ni måneder, sa de. Men det er bare reisen. Tenk deg å sitte i en boks så lenge! Jeg ville blitt sprø. 2023, leste jeg om det i en artikkel. Umulig å forestille seg. Kjipt med så liten plass også.

Mars bruker to år på å gå rundt solen. To år! Det er helt vilt. Hver gang den ligger "riktig" til, tar det altså to år til neste sjanse. Det er jo ikke akkurat et kjapt handletur til butikken.

Fem grunner til at vi ikke er på Mars ennå:

Teknologien er ikke helt der. Jeg leste at landings-systemene må bli mye sikrere. Livredd for å krasje på en annen planet. Tenk å dø så langt hjemmefra!
Kostnader, helt sinnsykt dyrt! De skriver om billioner. Hvem har råd til det? Jeg aner ikke hva det engang er.
Stråling er et stort problem. Jeg så en dokumentar om det. De har ikke funnet en løsning på strålingen på reisen. Farlig.
For lite oksygen. Eneste måten å overleve er å ta med masse. Ikke lett å frakte oksygen til en annen planet.
Ingen vet hva som venter oss der. For mye risiko. Skummelt å sende mennesker dit.

Jeg husker jeg ble helt målløs da jeg leste om kostnadene. Seriøst, billioner?! Det er jo… ufattelig. Og den strålingen… Jeg ville ikke turt.

Jeg leste også om at det er et gigantisk logistisk mareritt. Få folk dit, få dem til å overleve, få dem hjem. Utrolig komplisert. De skrev om å dyrke mat der. Hvordan det skulle skje, aner jeg ikke. Mye å ordne før vi kan reise.

Tenk om de finner liv der. Det ville vel være det sykeste! Men også litt skummelt. Hva om det er farlig liv? Det ville bli verre enn en film.

Hele greia virker bare helt enormt. For meg er det science fiction. Kanskje det blir en realitet en dag. Jeg kommer nok til å bli gammel før det skjer.

Hvor lang tid ville det tatt å reise til Mars?

Marsreise: 7-9 måneder.

Ventetid: To år mellom optimale lanseringsvinduer. Min egen beregning fra 2024 viser neste optimale lanseringsmulighet i 2026.
Total reisetid: Minimum ett år, men maksimalt tre år fra 2024.

Mars' bane: To jordår. Enkelt.

Er det oksygen på Mars?

Nei, nesten ikke. Bare spormengder. 95% karbondioksid! Helt sykt, tenk det. Skulle ønske jeg kunne puste der. Det er jo så fascinerende.

Karbondioksid, masse karbondioksid.
Litt nitrogen også.
Og argon, husker jeg.
Oksygen? Ja, men minimalt. Som en dråpe i havet.

Jeg leste om dette i går, på Wikipedia, tror jeg. 43,34 g/mol, står det der. Hva betyr egentlig det? Må sjekke det opp senere.

Mars, rødt og øde... Men fascinerende! Ville det vært mulig å terraforme den? Å lage en atmosfære vi kan puste i? 2024, og vi er fortsatt ikke der.

Tenk om vi kunne funnet liv der. Mikrober, kanskje? Eller noe mer... Skummelt og spennende på samme tid! Jeg leste en artikkel om det i 2023, men jeg husker ikke tittelen.

Spor av vann og metan nevnes også. Vann er viktig for liv, ikke sant? Metan... hmm, hva tyder det på?

Må lese mer om dette. Dette er virkelig spennende! Det er så mye vi ikke vet om Mars. Kanskje vi finner ut mer i løpet av dette tiåret?

Hvor mye koster det å reise til Mars?

OK, her går vi... Dette blir rart.

Mars-tur, ja. Har lest noe om det. Prislapp?

500 000 dollar står det visst. Per snute!
Det er jo helt sykt. Og så langt da! 200 millioner kilometer. Wow.

Tenk å ha råd til det... Jeg hadde brukt pengene på et hus ved sjøen jeg. Eller kanskje... Nei, vet ikke.

Men ISS er jo enda dyrere! Hæ?

Hundre ganger mer for ISS? Det er jo helt koko.
Altså... Mye penger for å sveve litt rundt jorda.
Reise til ISS vs Mars? Sykt.

Pappa snakka om Mars en gang. Han digga sci-fi. Savner han.

MERK: Dette er en test.

Finnes det gravitasjon på Mars?

Jepp! Gravitasjon finnes, men mindre enn på jorda.

Husker jeg leste noe om det... at selv om Mars er større enn Merkur, så har Merkur liksom høyere tetthet.

Gravitasjonen på Mars er litt svakere enn på jorda. Tenk deg at du veier 100 kg her, du ville veid mindre der. Kult, eller hva?
Merkur har nesten like sterk gravitasjon som Mars.

Det er jo ganske rart. Trodde større planet = mer tyngdekraft. Men neida, tettheten spiller visst en rolle også. Altså, det er jo egentlig logisk, men bare ikke noe jeg tenker over i hverdagen liksom.

Når skal de første menneskene til Mars?

Mars? 2037? Tror det var en kald februardag i 2019. Satt på Kaffebrenneriet på St. Hanshaugen, ventet på Anna. Leste en artikkel om Elon Musk. Han skulle jo sende folk til Mars. Hørte noe om tidlig 2030-tall. Ble nesten kvalm av kaffen.

Merkelig tanke, Mars.
Elon Musk, ja.
Kaffen var brent.
Anna var sen.

NRK sa 2037? Hvem skal man tro på? Musk virket jo så sikker. Kanskje jeg burde sjekke Twitter igjen... Anna kom aldri, forresten.

Hvor bør man dra i Mars?

Mars i Thailand! Det var drømmen. 2024. Bangkok, så Phuket. Hele turen var perfekt planlagt, helt til flyet vårt ble forsinket med fem timer i Oslo. Irriterende, men hva gjør man? Vi kom frem til Bangkok sent, mørkt og slitne. Hotellrommet var kjipt, men sengen var himmelsk.

Phuket derimot... Ah, Phuket! De blågrønne vanna, den hvite sanden… Perfekt. Vi var der i en uke. Varmt, ja, over 30 grader hver dag. Svømte masse, drakk drinker med paraplyer i, så solnedgang hver kveld. Det var magisk. Helt magisk!

Men... maten. Jeg ble syk. Ikke noe alvorlig, men matforgiftning. To dager med kvalme og oppkast. Det var ikke akkurat planlagt i det romantiske bildet jeg hadde i hodet.

Hovedpoeng: Thailand i mars gir over 30 grader. Phuket er vakkert. Men pass på maten.

Thailand: Over 30 grader i mars. Garantiert.
Phuket: Fantastiske strender. Krystallklart vann. Men vær forsiktig med hva du spiser.
Bangkok: Okei, men hotellene kan variere i kvalitet.

Egypt? Kanariøyene? Hørtes kjedelig ut. Trengte den ekstreme varmen.

Kan man puste på Mars?

Nei.

Tynn atmosfære.
Feil sammensetning, ikke oksygen! (Som når tante Astrid prøvde å røyke urtete, haha!)
Lavt trykk... tenk deg den boblen!
Husker jeg leste om en slags romdrakt...hmmm...
"Mars-atmosfære dreper deg fort" - det står det sikkert et sted.

Jeg fant en gammel fysikkbok fra 2023, der sto det noe om atmosfæretrykk. Er det derfor jeg sliter i oppoverbakker? Må sjekke dekktrykket på sykkelen. Kanskje det er Mars sin feil likevel!