Når kom douchebagen?

Når kom douchebagen: Lanseringen i januar 2012

Mange lurer på den nøyaktige historien bak merket Db Journey. Å forstå tidslinjen og oppstarten gir god innsikt i hvordan når kom douchebagen erobret reisemarkedet globalt. Les detaljene om opphavet for å oppdage den spennende reisen bak produktutviklingen.

Når kom den første Douchebagen egentlig ut?

Den originale Douchebagen (merket som i dag heter Db Journey) ble offisielt lansert på markedet i januar 2012. Merket ble imidlertid etablert allerede i 2009 etter at den norske produktdesigneren Truls Brataas og den svenske skilegenden Jon Olsson møttes tilfeldig på surfestranden i Hoddevika.

Dette skille mellom etableringsår og lanseringsår forvirrer ofte folk. Sjelden har et skandinavisk samarbeid endret en hel bransje så radikalt på så kort tid. De brukte nesten tre år på forskning, utvikling og prototyping før de hadde et produkt de faktisk kunne selge. Slik er det bare. Å lage noe helt nytt tar tid.

Resultatene taler imidlertid for seg selv. Gjennom sitt patenterte ribbekonstruksjonsdesign reduserte merket vekten på typiske skibager med opptil 40 %, samtidig som beskyttelsen av utstyret ble opprettholdt.

Historien bak: Fra Hoddevika til globale markeder

Det begynte med et veldig spesifikt problem. Både Truls og Jon var lei av at reiseutstyr for actionsport var unødvendig tungvint. La oss være ærlige, å dra med seg skiutstyr gjennom en flyplass pleide å være et absolutt mareritt.

Jeg husker mine egne turer til Alpene før 2012. Armene verket, stroppene røk, og utstyret traff meg i beina ved hvert eneste skritt. Det var frustrerende. Hver reise startet med at jeg måtte bære over 25 kilo med dårlig fordelt vekt, og jeg gruet meg alltid til selve transportetappen.

De to gründerne ønsket å revolusjonere dette, og deres aller første produkt var en lengdejusterbar og sammenleggbar skibag. Ganske genialt. I stedet for å ha en bag som enten var for kort for pudderski eller for lang for vanlige ski, kunne den rulles sammen til eksakt riktig lengde.

Hvorfor skiftet Douchebags navn til Db Journey?

I 2021 endret merket offisielt navn fra Douchebags til kun hvem startet douchebags (og markedsføres ofte som Db Journey). Mange som har fulgt merket siden starten lurer på når skiftet douchebags navn for å forlate et navn som var så innarbeidet.

Svaret handler om vekst og modenhet. For det første vokste selskapet raskt ut av sin opprinnelige nisje for actionsport. De gikk fra å kun lage skibager til å levere vanlige ryggsekker, kofferter og hverdagsbager som passet for alle.

Tidlig på 2020-tallet viste bransjetall en årlig omsetningsvekst på over 50 % i kjerneperiodene deres, og de trengte et navn som fungerte like godt i et styrerom som på fjellet. Og for det andre - noe som kanskje ikke overrasker noen - var det opprinnelige navnet problematisk i internasjonale markeder, spesielt i Nord-Amerika hvor ordet utelukkende har negative assosiasjoner.

Misoppfatningen om reiseutstyr

Mange tror at for å beskytte utstyr godt, må bagen være tung og ha tykke plastplater. Helt feil. Db beviste at struktur kan bygges med lette materialer hvis designet er smart nok.

I likhet med hvordan menneskets ribbein beskytter hjertet uten å være en massiv benklump, bruker Db sterke, lette ABS-ribber. Dette gir bagen struktur slik at den holder formen selv når den er halvtom, noe som gjør pakkingen betydelig enklere.

Min personlige erfaring med Hook-Up systemet

Når vi snakker om innovasjonene deres, kommer vi ikke unna The Hugger (nå ofte kalt The Strøm) og det patenterte Hook-Up systemet.

Da jeg kjøpte min første The Hugger i 2014, gjorde jeg en klassisk nybegynnerfeil. Jeg trodde systemet var rent instinktivt og gadd ikke se på instruksjonene. Første gang jeg prøvde å koble sekken på trillebagen, falt alt fra hverandre midt i innsjekkingskøen på flyplassen. Frustrasjonen var enorm. Jeg brukte nesten ti minutter svett og stresset mens folk ventet bak meg.

Det tok meg tre forsøk å forstå at klipsene måtte strammes stramt nok for å skape riktig spenn. Etter at jeg lærte dette, endret det hele reiseopplevelsen min. Nå bærer jeg omtrent aldri noe på skuldrene når jeg reiser. Vektoverføringen tar all belastningen bort fra ryggen min. Prøv det.

Sammenligning: Den opprinnelige visjonen vs Dagens økosystem

For å forstå hvor mye merket har utviklet seg siden januar 2012, er det nyttig å se på forskjellen mellom deres første produkt og det komplette økosystemet de tilbyr i dag.

Den originale Douchebagen (2012)

• En enorm forbedring fra tidligere bager, men krevde fortsatt at man dro en tung last

• Utelukkende designet for transport av lange ski og snowboards

• Lengdejusterbart design og evnen til å rulles helt sammen

• Ekspertkjørerne, frikjørere og actionsport-entusiaster

Db Journey Økosystemet (Nå)

• Flytter nesten all vekt fra skuldrene ned til hjulene for maksimal avlastning

• Alt fra daglig pendling til byferier og lange ekspedisjoner

• Hook-Up systemet som lar alle bager kobles sammen til ett rullende tog

• Studenter, fotografer, forretningsreisende og alle som verdsetter godt design

Fra pakkekaos til effektiv reise

Lars, en 24 år gammel student fra Trondheim, slet alltid med å pakke for helgeturer til Åre. Han brukte typisk tre forskjellige bager for å få med seg ski, klær og PC, og endte alltid opp med å bære for mye spredt over begge hender og ryggen.

Han investerte i The Strøm 30L og en av de klassiske skibagene. Første forsøk på å pakke alt i ett system gikk imidlertid dårlig. Han overfylte ryggsekken, glemte å bruke rullefunksjonen på skibagen skikkelig, og systemet føltes faktisk tyngre og mer uhåndterlig enn før.

Sent på kvelden før avreise forsto han feilen. I stedet for å stappe absolutt alt i hovedrommet på sekken, fordelte han vekten jevnere og brukte Hook-Up systemet for å koble sekken fast oppå skibagens hjul. Vektoverføringen var hele nøkkelen til designet.

Nå pakker han på 15 minutter i stedet for en time. Fysisk belastning på skuldrene er redusert dramatisk når han navigerer gjennom stasjoner, og han lærte at premium utstyr krever at man setter seg inn i hvordan funksjonene faktisk skal brukes.