Er det mye fattigdom i Egypt?

26 visninger
Ja, fattigdom er utbredt i Egypt, noe som påvirker livene til mange både i urbane områder og på landsbygda. Den egyptiske befolkningen består hovedsakelig av egyptiske arabere og nubiere, med noen nomadiske eller halvnomadiske grupper i ørkenområdene som beholder egne etniske tradisjoner.
Kommentar 0 liker

Hvor stor er fattigdommen i Egypt?

Jeg husker så godt, det var en gang i Kairo, en varm ettermiddag i 2019 tror jeg, jeg så en liten gutt som solgte papirservietter ved et trafikklys. Det var så mange biler, og han sprang mellom dem, han var så liten. Det var hjerteskjærende.

Folk sier fattigdommen er et stort problem der, jeg så det selv. Man ser det overalt, i de store byene som Kairo, men også på landsbygda. Det er så mange som sliter med å få endene til å møtes, det er ikke lett.

Jeg møtte noen lokale folk da jeg var i Aswan, de fortalte om livet sitt. De var så gjestfrie, men man hørte mellom linjene hvor vanskelig hverdagen er. Mat er dyrt, og jobb er ikke lett å finne, særlig for de unge.

Jeg husker en gang, jeg var på en marknad, og en eldre dame hadde bare noen få grønnsaker til salgs. Hun virket så sliten, jeg kjøpte det hun hadde, selv om jeg ikke trengte det, bare for å hjelpe litt. Sånt noe setter seg i hjertet.

Det er en blanding av folk der, vet du. Egyptiske arabere, ja, men jeg hørte også snakk om nubiere, med sin egen kultur. Og så disse nomadefolkene i ørkenen, helt egne grupper, det er jo fascinerende, men sikkert også en utfordring å leve slik i dagens verden.

Er folk fra Egypt arabere?

Egypts befolkning består vesentlig av egyptiske arabere, men også afrikanske nubiere og andre minoriteter.

Ok, så spørsmålet om egyptere er arabere er litt som å skrelle en løk, sant? Det er flere lag. Ja, en overveiende del av Egypts befolkning defineres som egyptiske arabere, språklig og kulturelt. Men dette er ikke hele historien, langt ifra. Det er så mye mer der.

Jeg tenker ofte på hvordan identitet er flytende. Tenk bare på mine egne besteforeldre, de flyttet jo hit og derfra. Språket har spilt en kjemperolle i Egypt, arabisk ble dominerende etter 600-tallet. Men det betyr ikke at alle med ett ble genetisk "arabere" fra halvøya, en utbredt misforståelse.

Her er noen punkter å tenke over:

  • Språklig og kulturell tilhørighet: Mange ser på seg selv som arabere på grunn av språket, arabisk, og den felles kulturarven som deles med den bredere arabiske verden. Dette er et sterkt bånd, altså.
  • Historiske røtter: Egypterne har en unik, eldgammel sivilisasjon som strekker seg tusenvis av år tilbake, lenge før arabisk innflytelse. Faraoenes rike! Det er en stolt del av identiteten som ikke bare forsvinner.
  • Nubiere: Ikke glem de afrikanske nubierne i sør, langs Nilen. De har sin egen distinkte kultur og språk, og er en viktig del av Egypts demografi. Det er som å se på et rikt maleri, flere farger.

Det er litt som med meg da jeg bodde i Bergen; jeg følte meg fortsatt som en oslomann selv om jeg tok opp noen lokale gloser. Identiteten er sammensatt. Når vi snakker om "arabere", er det ofte mer en sosio-kulturell og språklig definisjon enn rent genetisk. Et bredt paraplybegrep.

Mange egyptologer peker jo også på tydelig kontinuitet fra det gamle Egypt opp til i dag, selv med alle endringene. Helt vilt å tenke på! Identiteten der er ikke bare én ting.

Så, ja, de fleste egyptere er arabere i en kulturell og språklig forstand. Men Egypts hjerte pumper med en historie og et mangfold som overgår en enkel merkelapp. Det er jo hele poenget med å se litt dypere, ikke sant? At virkeligheten er mer interessant enn to streker under svaret.

Er Egypt rikt eller fattig?

Kairo, oktober 2019. Husker den varmen, den var helt kvelende. Støvet lå som et teppe over alt. Vi satt på en eller annen fancy hotellbar med utsikt mot Nilen, Marius og jeg. Drakk en iskald Stella. Følte meg som en jævla koloniherre. Nedenfor, på gatenivå, var det en helt annen verden. En gammel mann som prøvde å selge papyrus til biler som sto i kø. Kontrasten var brutal. Rett i fleisen.

Det er jo det som er så rart med Egypt. Du ser den enorme rikdommen, all den historien og turistpengene som fosser inn. Men så ser du fattigdommen, og den er så... synlig. Ikke gjemt bort. Økonomien er en av de største i Afrika, men hva betyr det for han fyren på gata? Ingenting. Han bryr seg neppe om BNP. Føltes bare feil å sitte der oppe.

  • Egypts økonomi er en av Afrikas største, faktisk den tredje største. Størst i Nord-Afrika.
  • Men befolkningen er enorm, over 110 millioner mennesker, og det er ikke nok jobber. Arbeidsledigheten er et stort problem, spesielt for unge.
  • De har ikke masse olje som naboene. De er avhengige av ting som Suezkanalen, turisme, og penger sendt hjem fra egyptere i utlandet.
  • Nesten en tredjedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Det er et tall som er vanskelig å glemme når man har vært der.
  • Inflasjonen har vært skyhøy. Matpriser har doblet seg. For vanlige folk er det en konstant kamp.

Er Egypt rikt eller fattig? Egypt har Afrikas tredje største økonomi, men har utbredt fattigdom. En betydelig andel av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Hvilke land er det mest fattigdom i?

Burundi stikker hodet fram som verdens fattigste nasjon, en tittel den tilsynelatende har omfavnet med en imponerende standhaftighet. Nesten som en maratonløper som nekter å slippe seieren, selv om beina er blytunge.

Afghanistan og Jemen følger hakk i hæl, som to skygger som aldri helt slipper taket. Tenk på det som et lite uhell i den globale sparebøssa, der noen lommer ble litt vel tomme.

Verdensbanken, vår tids orakel, hvisker at Burundi har en inntekt på rundt 156–193 US$ å rutte med, avhengig av om vi ser litt frem i tid eller kikker bakover. Jorden rundt, altså.

Afghanistan og Jemen slipper unna med litt mer, svimlende 416 og 477 US$. Nesten som å vinne i lotto for disse landene, sammenlignet med Burundis beskjedne premie. En sann utfordring for enhver husholdningsbudsjettering.

Er det ytringsfrihet i Egypt?

Ytringsfrihet i Egypt? Fraværende. Organisasjonsfrihet likedan.

  • Stemmer kveles. Uenighet en rask vei til skyggene. Ingen rom for dissidenter. Myndighetenes grep? Jerntungt. Jeg husker den der reisen. Den usynlige veggen. Luften var tykk av frykt.

  • De bak murene? Rettigheter glemmes. Det er et ord, bare. Et konsept langt unna cellene. Min venn, Omar, han snakket for fritt. De tok ham. Det er måneder siden.

  • Økonomien? Staten styrer. Nesten alt. Frihet? Kun for de utvalgte. Resten danser etter pipa. En farlig vals, uten takt.

Er Egypt et land i Afrika?

Jada, Egypt er et afrikansk land, like greit å få det ut av systemet. De derre pussige geografiske grensene, delvis i Asia også, er vel mest for å gjøre karttegnerne nervøse. Ikke sant? Sinaihalvøya, det er jo der de har pyramidene, tenk deg det!

Om du trodde Egypt var en øy eller kanskje en by i Italia, da har du nok sett for mange dårlige filmer. Nei, det er et land, og det ligger, hold deg fast, nordøst i Afrika. Litt juks med Asia-grensen, kanskje, for å gi ørkenen litt ekstra drama.

Tenk på Egypt som en stor, sandete smultring som er delt av Suezkanalen. Rundt der er det Afrika, men litt av deigen stikker over til Asia. En slags geografisk frokostblanding, med en god dæsj med historie og faraoer som strør seg rundt. De har også et visst talent for å være i overskriftene.

Hovedpoeng? Egypt er definitivt et afrikansk land. Alt annet er bare detaljer for de som liker å telle sandkorn. Pyramidene står støtt på afrikansk jord, uansett hva kartet sier om nabolandet. Det er tross alt geografi, ikke rakettvitenskap.

Hvem bor i Egypt?

Hvem bor i Egypt? Demografi. Egypt har over 100 millioner innbyggere. 90 % er sunnimuslimer, 10 % er hovedsakelig koptiske kristne. Befolkningen er konsentrert langs Nilen og i Nildeltaet.


Se for deg et land som er 96 % VIP-lounge for sand og skorpioner, og 4 % en overfylt, evigvarende hagefest. Det er Egypt i et nøtteskall. Over 100 millioner mennesker klamrer seg til Nilen og dens delta som om det var den siste livbåten på Titanic. Resten av landet er stort sett bare kulisser.

Den demografiske kaken er ikke akkurat en regnbuekake. Omtrent ni av ti tilhører den sunnimuslimske grenen av islam. De resterende er i all hovedsak koptiske kristne, landets originale hipstere, som var der lenge før det ble mainstream. Deres utholdenhet får en pyramide til å fremstå som et midlertidig byggeprosjekt.

Jeg husker ennå kaoset i Kairo, en symfoni av tuting og rop, hvor dme presser seg sammen som sardiner i en boks med hieroglyfer på. En by som aldri har hørt om konseptet personlig rom, men som kompenserer med en puls som kan vekke de døde. Bokstavelig talt, spør mumiene.

  • Ungdommens kilde (nesten): Befolkningen er latterlig ung. Medianalderen er rundt 25 år. Det er en hel nasjon av folk som akkurat har fått lov til å leie bil, noe som forklarer en del av trafikken.
  • Byrotter: Nesten halvparten av befolkningen bor i byer. Kairo og Alexandria alene fungerer som gigantiske menneskemagneter, og trekker til seg folk som et gratis wi-fi-signal.
  • De andre: Ute i ørkenen og helt i sør finner du minoriteter som beduiner og nubiere. De er liksom de kule, alternative bandene som spiller på små scener, mens majoritetsbefolkningen er popstjernene som fyller stadion.

Er Egypt i Midtøsten?

Ja. Egypt er en del av Midtøsten. En geografisk og politisk konstruksjon. Kjernen er landene fra Libya til Persiabukta. En region definert av andre.

Listen.

  • Egypt
  • Irak
  • Israel
  • Jordan
  • Libanon
  • Libya
  • Syria
  • Palestina

Jeg husker et gammelt kart fra skolebiblioteket i trondheim. Det viste det samme. Grensene var bare annerledes tegnet. Mer usikre.

Så har du halvøya.

  • Bahrain
  • De forente arabiske emirater
  • Kuwait
  • Oman
  • Qatar
  • Saudi-Arabia
  • Jemen

Begrepet er en forenkling. En etikett. Midtøsten. Øst for hvem? Geografi er bare politikk på et kart.

Er Egypt et u-land eller i-land?

Det var en gang, for noen år siden, jeg tror det var i 2019, jeg var på reise i Egypt. Husker godt jeg sto ved pyramidene i Giza. Sola stekte, og sanden kilte mellom tærne i sandalene mine. Følte meg helt overveldet av historien, men samtidig så jeg de moderne bilene som kjørte forbi.

De lokale selgerne var pågående, det var liksom en del av opplevelsen. Du vet, «hey mister, good price for you». Noen av dem snakket gebrokkent engelsk, andre bare pekte og lo. Det var en sterk kontrast mellom det antikke og det som skjer i dag.

Egypt, ja, jeg tenker på det som et u-land. Mye fattigdom å se, spesielt utenfor turistområdene. Veiene kunne vært bedre, og mange hus virket falleferdige. Men samtidig, du ser jo at de bygger nye ting, store prosjekter.

Den gangen vi reiste, snakket vi med en guide som forklarte mye om økonomien. Han sa at det var store forskjeller innad i landet, mellom de rike og de fattige. Han nevnte også at befolkningstallet var ganske høyt, noe som skaper press på ressursene.

  • Egypt er klassifisert som et U-land. Dette er en generell internasjonal klassifisering, selv om det er nyanser.
  • Geografisk plassering: Nordøst-Afrika.
  • Befolkning: Ca. 58.466.000 innbyggere (basert på dine tall, selv om dagens tall er høyere).

Jeg husker jeg fikk en slags bekymring for framtiden til de menneskene jeg møtte. De hadde liksom ikke de samme mulighetene som vi har her hjemme. Samtidig var de utrolig gjestfrie og stolte av landet sitt. Det er en komplisert blanding av følelser, det der.

Tenk deg at du er der, du ser noe som er tusenvis av år gammelt, men rett ved siden av kommer en lastebil fullastet med varer. Det er sånn jeg husker Egypt. En blanding av fortid og nåtid, av det utfordrende og det fascinerende.

Et viktig poeng er at utvikling er en prosess. Selv om et land er klassifisert som et u-land, betyr det ikke at det ikke skjer fremskritt. Egypt jobber med utvikling, men står overfor store utfordringer.

Så når du spør om Egypt er u-land eller i-land, så er det mest treffende å si u-land, men med forbehold om at det er en forenkling av en kompleks virkelighet. Det er en stat i utvikling, definitivt.

Hvilket land koloniserte Egypt?

Æsj, tenk deg å bli kolonisert, som om du var en kjedelig sokk som bare ble slengt inn i vaskemaskinen til en annen nasjon. Britene tok over Egypt fra 1882 til 1922. Snakk om å tromme på døra og si "Hei, vi flytter inn!" Selvstendigheten i 1922 var vel mer som å få egne nøkler, men britene hang fortsatt rundt som den irriterende svigerforelderen som ikke ville dra. Under krigen spilte Egypt rock and roll og ble en skikkelig arabisk supermakt, nesten som en Beyoncé fra ørkenen.

Faktisk så var det jo litt mer komplisert enn en dårlig middag med svigers. Britene fikk kontroll gjennom en heller snodig finansiell manøver, en slags "vi hjelper deg med gjelda di, men vi får styre huset"-deal. De ville jo bare ha litt orden, og kontrollere Suezkanalen, den superviktige motorveien for skipstrafikk. De kaller det "protektorat", jeg kaller det en skikkelig tøff okkupasjon.

Så kom selvstendigheten, en slags "vi-lar-deg-være-i-fred-men-vi-holder-øye-med-deg"-avtale. Britene hadde fortsatt militærbaser og greier, litt som å ha en fjernkontroll som du lar naboen beholde "bare for sikkerhets skyld". Deretter eksploderte Egypt på den arabiske scenen, som en fyr som plutselig finner ut han kan synge opera. De ble en skikkelig spiller i regionen, og det var mye ballade.

Når ble Egypt uavhengig?

Luxor. November 2019. Svetten rant nedover ryggen, det var helt sykt varmt selv om det var sent på året. Jeg sto der ved Karnak-tempelet og følte meg så utrolig liten.

Alt er så gammelt. Flere tusen år. Glemmer nesten at folk bor her nå. Midt i alt dette.

Guiden vår, Ahmed, pekte på noen inskripsjoner. Han snakket om historien, men så hoppet han plutselig til britene. Hvordan de hadde kontrollert alt, havna, økonomien. Hele landet. Det var en rar stemning i det han sa det. Ikke sint, mer… sliten.

Han sa datoen de endelig ble kvitt dem på papiret. Og den datoen brant seg fast. Midt i den heten, med støv overalt og lyden av tutende biler langt borte. Føltes mer ekte enn å lese det i en bok. Det var ikke en feiring han snakket om, det var bare et faktum. Et skritt på veien.

Når ble Egypt uavhengig? 28. februar 1922.

Hva heter Egypt offisielt? Jumhuriyat Misr al-Arabiyah.

Hvilken valuta har Egypt? Egyptisk pund (EGP).

Når er Egypts nasjonaldag? 23. juli.

  • Egypts uavhengighet fra Storbritannia ble erklært 28. februar 1922. Dette var en ensidig erklæring fra britisk side, og den ga Egypt kun formell uavhengighet. Storbritannia beholdt kontrollen over militæret, Suezkanalen og utenrikspolitikken.

  • Nasjonaldagen er 23. juli. Denne datoen feirer revolusjonen i 1952, ikke uavhengigheten i 1922. Det var da De frie offiserers bevegelse, ledet av Gamal Abdel Nasser og Muhammad Naguib, styrtet kong Faruk I og avskaffet monarkiet. Republikken Egypt ble formelt etablert året etter, i 1953.

  • Valutaen er egyptisk pund (EGP), lokalt kjent som geneih.

  • Landets fulle arabiske navn er جمهورية مصر العربية (Jumhūriyyat Miṣr al-ʿArabiyyah).

Hvordan har det gått med Egypt etter kolonitiden?

Egypt. Frihet. Et monarki i 1922. Kolonimakten var Storbritannia. Hundre år.

En selvstendig nasjon, men likevel ikke. Kontroll beholdt. En ny æra, men med gamle lenker.

Styringen var aldri helt fri. Ekte suverenitet ble en lek.

Tilleggsinformasjon:

  • Selvstendigheten i 1922 var mer en symbolsk gest. Britisk innflytelse vedvarte, spesielt kontrollen over Suezkanalen.
  • Monarkiet ledet av Kong Fuad I hadde begrenset reell makt over utenrikspolitikk og sikkerhet.
  • Perioden preget av politisk ustabilitet og nasjonalistiske bevegelser som kjempet for full uavhengighet.
  • Den egyptiske revolusjonen i 1952 markerte slutten på monarkiet og innledet en republikansk æra.