Er samer urfolk i Sverige?

Er samer urfolk i Sverige? Status og rettigheter

Spørsmålet om er samer urfolk i sverige handler om historisk anerkjennelse og minoritetsrettigheter. Samene har en spesiell juridisk stilling som påvirker bevaring av kultur og språk i det svenske samfunnet. Å forstå denne offisielle statusen gir innsikt i urfolksrettigheter og statlige forpliktelser.

Anerkjennelsen av samer som urfolk i Sverige

Svaret er ja, samer er offisielt anerkjent som urfolk i Sverige, på lik linje med sin status i Norge, Finland og Russland. Det tradisjonelle bosettingsområdet som det samiske folket historisk har bebodd, strekker seg på tvers av disse fire landegrensene og kalles Sápmi.

Det er en utbredt misforståelse at urfolksstatusen i Skandinavia kun gjelder for Norge. I Sverige ble samene urfolk sverige status formelt anerkjent som et eget folk og urfolk av den svenske Riksdagen i 1977. Siden den gang har diskusjonen endret seg fra om de er et urfolk, til hvordan urfolksrettighetene skal håndheves i praksis.

For et par år siden besøkte jeg et seminar i Kiruna om samiske rettigheter i sverige. En svensk kollega innrømmet overfor meg at han trodde samer bare var en av Sveriges fem nasjonale minoriteter - han visste ikke at de hadde en særskilt folkerettslig status som urfolk. Denne forvirringen er faktisk veldig vanlig blant allmennheten.

Juridisk status og grunnlovsendringer i Sverige

Selv om anerkjennelsen fra 1977 var et viktig politisk signal, tok det lang tid før urfolksstatusen fikk et solid juridisk fundament i svensk lovverk. Den virkelige milepælen kom først i 2011, da den svenske grunnloven (Regeringsformen) ble endret.

Fra og med 1. januar 2011 slår grunnloven fast at det samiske folket har en særstilling som sveriges urfolk samer i Sverige. Lovteksten spesifiserer at samenes muligheter til å bevare og utvikle sin egen kultur og sitt samfunnsliv skal fremmes. Dette skiller samene fundamentalt fra de andre offisielle nasjonale minoritetene i Sverige - som jøder, romer, sverigefinner og tornedalinger - som ikke har status som urfolk.

Men her er tingen som mange overser, og som jeg skal forklare nærmere i kapittelet om rettighetsforskjeller lenger ned: Sverige har fortsatt ikke ratifisert ILO-konvensjon nummer 169 om urfolk og stammefolk. Dette skaper en dyp splittelse mellom den symbolske grunnlovsteksten og de faktiske, juridiske rettighetene til land og vann.

Hvor mange samer bor det i Sverige?

Det finnes ingen eksakte offisielle register over samer basert på etnisitet i Sverige, da svensk lovgivning beskytter enkeltpersoner mot registrering av etniske data. Offentlige anslag opererer likevel med at det bor mellom 20.000 og 35.000 samer i Sverige i dag.

Til sammenligning er det samiske valgmanntallet i Sverige betydelig lavere. Ved det samiske parlamentsvalget var det registrert rundt 9.000 stemmeberettigede i det svenske Sametingets valgmanntall. For å registrere seg må man oppfylle spesifikke objektive og subjektive kriterier, som at man anser seg selv som samisk og at man selv, eller foreldre/besteforeldre, har hatt samisk som hjemmespråk.

Statistikken viser også en demografisk forskyvning. Selv om de tradisjonelle samiske kjerneområdene ligger i Nord-Sverige, bor en stor andel av den samiske befolkningen i dag i urbane områder utenfor Sápmi, som i Stockholm og Umeå.

Sammenligning av samiske rettigheter: Sverige vs Norge

Selv om samene er anerkjent som urfolk i både Sverige og Norge, er det store forskjeller i hvordan de to statene håndterer sine forpliktelser etter folkeretten.

Sverige

• Knyttet eksklusivt til medlemskap i en sameby (økonomisk/juridisk enhet)

• Lovfestet i 2022, men gir svakere vetorett i praksis ved industriutbygginger

• Ikke ratifisert - staten har unngått bindende internasjonale forpliktelser om landrettigheter

• Anerkjent som et eget folk og urfolk i Regeringsformen siden 2011

Norge (Anbefalt modell for urfolksrett)

• Organisert gjennom reinbeitedistrikter, basert på historisk sedvanerettslig bruk

• Innarbeidet i Sameloven, krever aktive konsultasjoner for avtaler med staten

• Ratifisert i 1990 som det første landet i verden, noe som gir sterkt rettslig vern

• Anerkjent i Grunnloven paragraf 108 siden 1988

Kampen om landrettigheter: Girjas-saken i svensk rett

Girjas sameby i Nord-Sverige opplevde i over et tiår at den svenske staten overstyrte deres historiske rettigheter ved å selge jakt- og fiskekort på deres tradisjonelle reinbeiteområder uten samtykke. Samebyen følte seg maktesløs i møte med statens forvaltning.

De bestemte seg for å saksøke staten. Første forsøk møtte enorm motstand i rettsapparatet, og saken ble en langtekkelig økonomisk og emosjonell belastning som splittet lokalsamfunnet over flere år.

Breakthroughet kom da Høyesterett (Högsta domstolen) valgte å se bort fra moderne statlige reguleringer og i stedet granske historiske dokumenter og sedvanerett som strakk seg århundrer tilbake i tid.

I januar 2020 vant Girjas sameby en historisk seier i svensk Høyesterett, som slo fast at samebyen har eksklusiv rett til å forvalte jakt og fiske på sine områder basert på urminnes hevd, noe som endret rettspraksisen for svensk urfolkspolitikk.