Er VG en høyreavis?

Er VG ei høyreavis? Fakta om politisk ståsted

Mange lurer på om er vg ei høyreavis når de vurderer norsk medieutvalg. Å forstå medienes uavhengighet gir innsikt i samfunnsdebatten og medielandskapet. Kunnskap om redaksjonelle retningslinjer bidrar til kritisk medieforståelse og hjelper lesere med å vurdere nyhetskilder på en objektiv måte.

Er VG en høyreavis?

Svaret er ikke et enkelt ja eller nei, ettersom VG (Verdens Gang) definerer seg som en partipolitisk uavhengig avis. Redaksjonelt er den verken styrt av Høyre eller noe annet politisk parti. Men ser vi historisk og analytisk på avisens ledere og politiske kommentarer, har VG tradisjonelt hatt et moderat borgerlig og liberalt vg politisk ståsted.

For å forstå hvor en moderne mediebedrift plasseres på det politiske kartet, må man skille mellom nyhetsdekning og kommentarjournalistikk. Mens nyhetene skal være objektive og balanserte, gir lederartikler rom for avisens egen stemme. Det er her debatten om VGs eventuelle høyreorientering oppstår.

VGs politiske ståsted og uavhengighet

Helt siden etableringen i 1945 har VGs stiftelseserklæring slått fast at avisen skal være uavhengig av partipolitikk og økonomiske særinteresser. Formålet har historisk sett vært å bygge bro over motsetninger i samfunnet, framfor å splitte. Likevel plasserer medieanalytikere ofte VGs vg redaksjonelle linje i det borgerlige eller sentrum-høyre-landskapet.

Det har stormet rundt spørsmålet om medienes partiskhet mange ganger. Undersøkelser og målinger av journalisters personlige partipreferanser viser ofte en overvekt mot venstresiden i norsk presse. Likevel motbevises myten om en rent venstrevridde presse av medienes faktiske prioriteringer i valgkamper. I flere kritiske politiske oppgjør har VGs politiske redaksjon beskrevet fløypartier på venstresiden som virkelighetsfjerne, mens partier på høyresiden har blitt vurdert som mer ansvarlige forvaltere av økonomien. Dette underbygger at avisen i økonomiske og samfunnsmessige spørsmål ofte lander på en moderat borgerlig konklusjon.

Når det gjelder eierskap, er VG en del av det børsnoterte mediekonsernet Schibsted. Schibsteds medier styres etter Redaktørplakaten, noe som betyr at aksjonærene eller konsernledelsen ikke har lov til å diktere hva avisen skal mene politisk. Slik sikres den formelle uavhengigheten, uavhengig av kommersielle interesser.

Politisk profil hos de største norske avisene

Aftenposten

Uavhengig borgerlig og liberal. Anbefaler ofte en Høyre-ledet regjering på valgdagen

Tradisjonelt den fremste borgerlige avisen med tette historiske linjer til partiet Høyre

VG (Verdens Gang)

Partipolitisk uavhengig, men regnes som moderat borgerlig og markedsliberal i sin økonomiske argumentasjon

Grunnlagt av medlemmer fra Hjemmefronten etter frigjøringen i 1945 uten partitilknytning

Dagbladet

Uavhengig kulturradikal og venstreliberal, med historisk brodd mot konservative krefter

Var i mange tiår det offisielle talerøret og organet for partiet Venstre

Klassekampen

En tydelig venstresideavis som erklærer et sosialistisk verdigrunnlag i formålsparagrafen

Etablert av AKP(m-l), i dag eid av blant annet partiet Rødt og fagforeninger

Medieviterens oppdagelse: Fra mistanke til nyanse

Jonas, en 22 år gammel statsvitenskapsstudent i Bergen, var overbevist om at VG var en ren Høyre-avis. Han reagerte på flere kritiske kommentarer mot den sittende venstreside-regjeringen og mente dekningen var skjev.

For å bevise hypotesen sin i en semesteroppgave, begynte han å loggføre alle politiske kommentarer og ledere over en tremånedersperiode. Han opplevde raskt frustrasjon fordi artiklene ikke passet inn i enkle båser.

Gjennom dypdykket innså han at VG kritiserte høyresiden like nådeløst i skandalesaker. Det gikk opp for ham at tabloidavisens natur handler om maktkritikk, uavhengig av hvem som styrer.

Da oppgaven var ferdig, konkluderte Jonas med at VG har et liberalt grunnsyn på lederplass, men at nyhetsjournalistikken drives av sensasjoner og maktkritikk fremfor partilojalitet.