Hva er apost?

Hva er apost: Historisk levering over natten

Mange husker Postens tidligere inndeling av brevpost og lurer på hva er apost i historisk sammenheng. Forståelse av eldre leveringsklasser gir innsikt i Postens utvikling og tidligere transportrutiner. Lær mer om den raskeste postordningen for å unngå misforståelser om dagens leveringstilbud.

Hva betyr A-post, og hvor ble det av den?

A-post var en raskere og dyrere prisklasse for brevpostsendinger i Norge, som ble innført for å skille mellom rask og vanlig postgang. Konseptet kan virke fjernt i dag, men i over tre tiår var dette den raskeste måten å sende et fysisk brev på over natten.

Går vi tilbake til historien, ble ordningen offisielt lansert i 1984. Målet var enkelt: Gi folk et valg mellom å betale mer for hurtig levering, eller mindre for en tregere transport. Men tidene forandrer seg raskt. På grunn av en enorm svikt i brevvolumet som følge av digitalisering - hvor Posten mistet hele 65 prosent av den totale postmengden i løpet av 20 år - ble systemet til slutt uansvarlig å drifte.

I 2018 kom den store endringen. Da ble A-post og B-post offisielt slått sammen til én felles, standardisert brevposttjeneste. Mange husker nok forvirringen i overgangsfasen. Jeg husker selv at jeg sto på det lokale postkontoret og febrilsk lette etter de gamle blå A-post-klistremerkene, helt til den tålmodige medarbeideren bak skranken forklarte at alt nå gikk i den samme logistikkstrømmen. Siden den gang har fokuset skiftet fra lynrask enkeltlevering til en mer samlet og kostnadseffektiv distribusjon.

Forskjellen på A-post og B-post: To verdener i samme postkasse

For å forstå hvorfor systemet eksisterte, må vi se på hvordan A-post og B-post fungerte som motparter. Det handlet i praksis om en prioritert avveining mellom tid og penger.

A-post, også kalt A-prioritert post, ble behandlet med høyeste prioritet. Hvis du postla et brev før fristen, skulle det normalt lande i mottakerens postkasse allerede dagen etter. For å få til dette, fløy Posten brevene på kryss og tvers av landet i løpet av natten. a post og b post var to ordninger som skilte seg tydelig fra hverandre med tanke på pris og leveringshastighet. B-post, eller B-økonomi, var den billigere og tregere løsningen. Disse brevene ble liggende igjen til det var ledig kapasitet på lastebiler eller tog, og leveringstiden kunne fort drøye i flere dager. Ofte samlet man opp B-post over en viss tid for å fylle transporten helt opp, noe som sparte store summer.

Dagens postgang: Hvordan fungerer leveringstiden nå?

Etter at ordningen ble avviklet i 2018, har leveringsmønsteret i Norge endret seg fundamentalt. Den gamle garantien om levering over natten eksisterer ikke lenger for vanlige frimerker.

I dag har vanlig brevpost en veiledende leveringstid på to til tre virkedager over hele landet. For de mest værutsatte eller isolerte områdene, spesielt i postnummer som starter på 8 eller 9, kan det imidlertid ta mellom tre og fem virkedager før posten er fremme. Geografien i Norge med dype fjorder og tøffe vinterforhold gjør at logistikken krever mer tid når alt sendes i én felles strøm.

En annen stor endring som overrasker mange, er hvor ofte postbudet faktisk kommer. Posten leverer nå adresserte brev annenhver dag i postkassen din. Det betyr at du mottar post mandag, onsdag og fredag den ene uken, og tirsdag og torsdag den påfølgende uken. Men det er ett unntak her - hvis du har en bedrift eller leier en privat postboks på et postkontor, blir posten fortsatt sortert og levert dit hver eneste ukedag fra mandag til fredag.

Kan gamle A-post-frimerker fortsatt brukes i dag?

Du rydder i en skuff og finner et gammelt ark med frimerker merket med en stor A eller teksten A-Innland. Hva gjør du? Det korte svaret er at gamle a post frimerker har en overraskende verdi.

Her er den skjulte fordelen med såkalte valørløse frimerker: Portoen din går aldri ut på dato. Hvis du kjøpte et A-frimerke for mange år siden til en langt lavere pris, er det fortsatt fullt gyldig i dag. Det vil til enhver tid dekke den laveste portosatsen for et vanlig lite brev på inntil 20 gram innenlands, uansett hvor mye prisen har steget i mellomtiden. Du trenger ikke å lime på ekstra tilleggsfrimerker for å kompensere for prisøkningen, noe som gjør disse gamle skattene til en ren økonomisk fordel.

Skulle du derimot ønske å sende noe som veier mer, kan de gamle merkene kombineres. Hvert valørløse A-frimerke regnes da som verdt nøyaktig det samme som dagens gjeldende pris for et enkelt nasjonalt brev. Du kan lime flere av dem på en større konvolutt til verdien matcher vekten på pakken din.

Historisk levering vs. Dagens postgang

Gamle A-post

• Levert i postkassen 6 dager i uken (mandag til lørdag)

• Normalt 1 virkedag (over natten i hele landet)

• Høy bruk av nattfly for å sikre rask fremdrift

Gamle B-post

• Lavere prioritet, levert sammen med ordinære ruter

• Normalt 3 til 5 virkedager

• Kun land- og sjøtransport, samlet opp for fulle biler

Dagens felles brevpost

• Annenhver dag i postkassen (rullerende dager uke for uke)

• Normalt 2 til 3 virkedager (opptil 5 dager i nord)

• Hovedsakelig miljøvennlig landtransport, sortert sentralt

Karins frimerkeskatt i skrivebordsskuffen

Karin, en pensjonist på 67 år fra Tromsø, skulle sende et viktig takkekort til datteren sin i Oslo. Hun grudde seg til å gå ut i det glatte vinterværet for å kjøpe porto, og fryktet at det ville bli både dyrt og komplisert.

Hun begynte å rote i en gammel syskuff og fant en glemt konvolutt med ti gamle frimerker merket med en blå 'A' fra 2014. Karin ble usikker og trodde frimerkene var gått ut på dato siden A-post ble avviklet for mange år siden.

I stedet for å kaste dem, valgte hun å ringe en bekjent som forklarte at valørløse frimerker beholder verdien sin uansett prisstigning. Hun innså at hun ikke trengte å kjøpe noe nytt.

Karin klistret ett gammelt A-frimerke på kortet og la det i postkassen. Brevet kom trygt frem til datteren tre dager senere, helt uten ekstra kostnader eller tilleggsporto.