Hvem er ikke med i EU/EØS?

hvem er ikke med i EU/EØS?: 27 EU vs 30 EØS land

Mange reisende opplever usikkerhet rundt hvem er ikke med i EU/EØS? ved kryssing av landegrenser. Manglende kunnskap om medlemskap medfører betydelig økonomisk risiko og uventede kostnader ved bruk av digitale tjenester. Forståelse for skillet mellom EU og EFTA sikrer bedre kontroll på personlig økonomi i utlandet. Unngå dyre feil ved å identifisere landene som står utenfor fellesskapet.

Hvem er egentlig utenfor EU og EØS i dag?

For å svare kort: De fleste landene i Europa er enten medlemmer av EU eller tilknyttet gjennom EØS-avtalen, men en betydelig gruppe står utenfor begge. Land som Storbritannia, Sveits, Russland, Ukraina og flere land på Balkan er ikke med i hverken EU eller EØS. Dette skaper et lappeteppe av regler for handel, reise og bosetting som kan virke overveldende ved første øyekast.

Det er lett å gå seg vill i forkortelsene. Jeg har selv stått på grensen til Sveits og klødd meg i hodet over hvorfor mobildata plutselig kostet en liten formue, til tross for at jeg var midt i Europa.

Men det finnes en logikk bak dette kaoset. Per i dag er det 27 medlemsland i EU, mens EØS består av 30 land totalt. Men her er en liten gåte: Det finnes ett land som er med i EFTA, men som hardnakket nekter å bli med i EØS - jeg skal forklare hvorfor dette landet er så spesielt litt lenger ned i artikkelen.

En oversikt over europeiske land utenfor unionen

Når vi snakker om land som står utenfor både EU og EØS, må vi skille mellom de som har valgt det selv, og de som står i kø for å komme inn. Geografisk er Europa mye større enn de politiske unionene skulle tilsi.

Når man ser på hvilke land er ikke i EU, er følgende land hverken medlemmer av EU eller EØS: Storbritannia (Brexit), Sveits (EFTA), land i øst som Ukraina, Moldova og Georgia, samt landene på Vest-Balkan (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia). I tillegg kommer naboer som Russland, Hviterussland og Tyrkia, samt mikrostater som Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten.

Handelen mellom disse gruppene styres ofte av bilaterale avtaler. For eksempel går rundt 80% av Norges eksport til land i EU-området, noe som viser hvor integrert vi er til tross for at vi formelt sett står utenfor selve unionen. For land som ikke har en slik avtale, er tollbarrierer og grensekontroller hverdagen. Det merkes på lommeboka.

Sveits og Storbritannia: De to store unntakene

Her er oppløsningen på gåten jeg nevnte tidligere: er Sveits i EØS? Svaret er nei, Sveits er det eneste EFTA-landet som ikke er med i EØS. Etter en folkeavstemning i 1992 sa det sveitsiske folket nei til EØS med en margin på bare 50,3% mot 49,7%. Det var et sjokk for mange. I stedet for en samleavtale, har de nå over 120 bilaterale avtaler som dekker alt fra forskning til luftfart. Det er et administrativt mareritt, men Sveits tviholder på sin nøytralitet.

Storbritannia er i en helt annen situasjon. Etter Brexit i 2020 har de gått fra å være en kjerneaktør til å stå helt utenfor det indre markedet. Virkningene har vært merkbare. Tall viser at Storbritannias bruttonasjonalprodukt (BNP) er anslått å være rundt 6-8% lavere enn det ville vært dersom de hadde forblitt i unionen. Dette tilsvarer et tap på omtrent 150-200 milliarder britiske pund per år i økonomisk aktivitet. Det er en voldsom pris å betale for politisk uavhengighet.

Jeg husker diskusjonene i London rett etter avstemningen. Folk var optimistiske, men ingen så for seg de lange køene av lastebiler ved Dover. Det er en påminnelse om at økonomisk integrasjon er som lim - det er utrolig vanskelig å fjerne uten å ødelegge noe underveis.

Hva med kandidatlandene på Balkan og i Øst-Europa?

Mange land står utenfor EU og EØS i dag, ikke fordi de vil det, men fordi de ikke oppfyller kravene ennå. Prosessen for å bli med er beinhard. Land må harmonisere lovverket sitt med tusenvis av EU-direktiver før de i det hele tatt blir vurdert.

Ukraina ble offisielt kandidatland i 2022. Dette har satt fart i en prosess som vanligvis tar tiår. Til sammenligning tok det Kroatia ti år fra søknad til medlemskap. For landene på Vest-Balkan, som Serbia og Montenegro, har prosessen stått delvis i stampe på grunn av interne reformer og krav til rettssikkerhet. Rundt 65% av befolkningen i mange av disse landene støtter fremdeles EU-medlemskap, til tross for den lange ventetiden. De ser på unionen som en garantist for stabilitet og økonomisk vekst.

Men la oss være ærlige: Det er en lang vei å gå. Jeg har snakket med folk i Beograd som føler seg glemt av resten av Europa. Det er en følelse av å stå på utsiden av en fest man gjerne vil delta på, men hvor dørvakten nekter å slippe deg inn før du har byttet ut hele garderoben. Det er frustrerende.

Hvordan påvirker dette deg som privatperson?

Når du krysser en grense til et land som hvem er ikke med i EU/EØS?, endres spillereglene umiddelbart. Det mest åpenbare for oss nordmenn er passkontroll og toll. Selv om mange av disse landene are med i Schengen-samarbeidet (som Sveits og Norge), betyr ikke det at det er tollfri handel.

En viktig ting å huske på er rettigheter ved sykdom. Innenfor EU/EØS har du rett til nødvendig helsehjelp gjennom Europeisk helsetrygdkort. Reiser du til Albania eller Tyrkia, gjelder ikke dette. Der er du 100% avhengig av egen reiseforsikring. Faktisk viser undersøkelser at nesten 20% av reisende tror helsetrygdkortet gjelder i hele Europa. Det er en feil som kan koste deg hundretusenvis av kroner hvis uhellet er ute.

Ikke stol blindt på mobilen heller. Utenfor EØS er det ingen regulering på hva teleselskapene kan ta for roaming. En venn av meg endte opp med en regning på 4 000 kroner etter en helgetur til London fordi han trodde Storbritannia fortsatt fulgte EØS-reglene for mobildata. Sjekk alltid før du lander.

Sammenligning av tilknytningsformer

Det er stor forskjell på å være fullverdig medlem av EU og å bare delta i det indre markedet gjennom EØS.

EU-medlem (f.eks. Sverige, Tyskland)

• De fleste bruker Euro, men ikke alle (f.eks. Danmark).

• Full stemmerett i alle organer og rett til å utforme lover.

• Betaler medlemsavgift basert på landets BNP.

EØS-medlem via EFTA (f.eks. Norge, Island)

• Står fritt til å inngå egne handelsavtaler med land utenfor EU.

• Ingen stemmerett, men må implementere de fleste EU-lover.

• Full tilgang til de fire friheter (varer, tjenester, kapital, personer).

Tredjeland uten avtale (f.eks. Albania, Serbia)

• Krever ofte visum eller spesielle arbeidstillatelser for opphold i EU.

• Full suverenitet, ingen innflytelse i EU.

• Underlagt tollbarrierer og strenge kvoter med mindre særskilte avtaler finnes.

Håkons dyre lærepenge i Sveits

Håkon, en 32 år gammel ingeniør fra Oslo, dro på skiferie til Verbier i Sveits. Han var vant til at mobildata var inkludert i hele Europa og tenkte ikke over at Sveits sto utenfor EØS.

Han brukte Google Maps for å finne veien til hytta og strømmet musikk i bakken. Han la merke til en SMS fra operatøren, men antok det var en standard velkomstmelding og slettet den uten å lese.

Sjokket kom da han sjekket nettbanken etter tre dager og så at telefonregningen allerede var på over 3 000 kroner. Han innså at Sveits' fravær fra EØS-avtalen betød skyhøye roamingpriser.

Resten av turen brukte han kun Wi-Fi på hotellet. Han lærte at det geografiske Europa ikke alltid følger de samme økonomiske reglene som Norge og EU, noe som sparte ham for ytterligere tap.