Hvem startet krigen i Vietnam?

hvem startet krigen i vietnam: Opprør og USA

Å forstå hvem startet krigen i vietnam krever innsikt i den historiske utviklingen og de politiske spenningene. Det er viktig å avdekke hvordan tidlige opprør og stormakters innblanding formet denne langvarige konflikten.

Hvem startet krigen i Vietnam?

Spørsmålet om hvem startet krigen i vietnam har flere svar og kan relateres til mange ulike faktorer, avhengig av om man ser på det lokale opprøret eller den internasjonale eskaleringen. Svaret avhenger i stor grad av den spesifikke historiske konteksten man tar utgangspunkt i.

Historisk sett startet konflikten som et væpnet opprør i Sør-Vietnam i 1957. Dette interne opprøret ble aktivt støttet, planlagt og ledet av det kommunistiske Nord-Vietnam under Ho Chi Minh, med det overordnede målet å gjenforene det delte landet under et felles kommunistisk styre. Sør-Vietnam, med sitt antikommunistiske regime under ledelse av Ngo Dinh Diem, forsvarte seg mot dette opprøret.

Forvirringen rundt hvem som faktisk startet krigen oppstår ofte fordi konflikten utviklet seg gradvis fra en lokal geriljakrig til en massiv stedfortrederkrig under den kalde krigen. USA ble gradvis tungt involvert for å hindre spredning av kommunismen i Sørøst-Asien, noe som førte til en enorm militær opptrapping utover 1960-tallet.

Bakgrunn og opptakten til konflikten i 1957

For å forstå hvorfor opprøret brøt ut, må vi se på Genève-konferansen i 1954 etter den første indokinesiske krig. Her ble Vietnam midlertidig delt i to langs den 17. breddegrad, med løfte om landsomfattende valg i 1956 for å gjenforene nasjonen. Disse valgene ble aldri gjennomført. Sør-Vietnams president Ngo Dinh Diem nektet å delta, i frykt for at den populære kommunistlederen Ho Chi Minh i nord ville vinne en overveldende seier.

Da de diplomatiske veiene ble stengt, endret Nord-Vietnam strategi. I 1957 begynte kommunistiske celler i sør å organisere sabotasjeaksjoner og likvideringer av offentlige tjenestemenn. Disse lokale geriljagruppene ble senere formelt organisert som Den nasjonale frigjøringsfronten (NLF), best kjent i vesten som Viet Cong. Målet var klart: å undergrave Diems regime innenfra. Mange historikere peker derfor på Nord-Vietnams beslutning om å iverksette denne geriljakampanjen som den direkte utløsende årsaken til hvordan startet vietnamkrigen.

Selv om de ideologiske linjene var steile, opplevde menneskene på bakken krigen som kaotisk og uforutsigbar. Jeg har snakket med tidsvitner som beskrev hvordan landsbyer i sør ble infiltrert om natten, mens regjeringshæren bombet de samme områdene om dagen. Valget handlet sjelden om ren ideologi for de lokale bøndene - det handlet om ren overlevelse i et krysspress.

Hvorfor ble USA en sentral aktør i krigen?

USA startet ikke krigen, men de sto for den desidert største militære eskaleringen. USAs utenrikspolitikk under den kalde krigen var dominert av dominoteorien. Frykten var at dersom Sør-Vietnam falt til kommunismen, ville naboland som Laos, Kambodsja og Thailand falle like etter. Allerede på 1950-tallet sendte amerikanerne økonomisk støtte og militære rådgivere for å holde live i det sørvietnamesiske regimet.

Det store vendepunktet kom i august 1964 med episoden i Tonkinbukten, der amerikanske krigsskip angivelig ble angrepet av nordvietnamesiske torpedobåter. Dette ga president Lyndon B. Johnson fullmakten han trengte fra kongressen til å trappe opp krigføringen uten en formell krigserklæring. I 1965 ble de første amerikanske bakkestyrkene landsatt, og bombekampanjen Operation Rolling Thunder ble iverksatt.

Militære analyser viser at de direkte militære utgiftene til USA under konflikten beløp seg til rundt 111 milliarder dollar. Når man justerer for inflasjon, tilsvarer dette nærmere 1 billion dollar i dagens pengeverdi. Det er en svimlende sum. Pengene gikk til lønninger, ammunisjon og avansert utstyr som helikoptre og jetfly, men maktbalansen ble likevel aldri permanent forskjøvet. Dette viser hvor motstandsdyktig geriljahæren i nord var, til tross for amerikanernes enorme materielle overlegenhet.

Rollefordelingen under den kalde krigen

Selv om konflikten utspant seg i Vietnam, var det i høyeste grad en global stedfortrederkrig. Ingen av de vietnamesiske partene kjempet alene, og eskaleringen ble finansiert av datidens supermakter for å påvirke en kompleks vietnamkrigen bakgrunn og årsaker.

Her er en oversikt over hvordan de sentrale aktørene forholdt seg til hverandre og bidro til krigens utvikling for å belyse hvem kjempet i vietnamkrigen.

Stormaktenes roller og støtte i Vietnamkrigen

Konflikten involverte flere nasjoner som ga betydelig økonomisk og militær støtte til sine respektive allierte.

Nord-Vietnam (og Viet Cong)

• Kommunistisk ettpartistat med mål om nasjonal gjenforening og fjerning av vestlig innflytelse
• Styrte geriljakrigen i sør og brukte Ho Chi Minh-stien gjennom Laos og Kambodsja til forsyninger
• Mottok massive våpenleveranser, luftvern og logistisk hjelp fra Sovjetunionen og Kina

Sør-Vietnam

• Autoritært og ustabilt antikommunistisk regime, sterkt preget av interne militærkupp etter 1963
• Bevare sin uavhengighet som en antikommunistisk stat og slå ned det interne Viet Cong-opprøret
• Fullstendig økonomisk og militært subsidiert av USA, med støtte fra regionale allierte som Sør-Korea

USA (Hovedintervenjent) ⭐

• Demokratisk supermakt som søkte global oppdemming mot sovjetisk og kinesisk ekspansjon
• Hindre at Sør-Vietnam falt til kommunismen i tråd med den geopolitiske dominoteorien
• Sendte på det meste over 500.000 egne soldater i 1969 og slapp mer bombetonnasje enn under hele andre verdenskrig

Hành trình của ông Hùng: Splittelsen i en vietnamesisk familie

Hùng, en 19 år gammel student i Hanoi i 1959, opplevde på nært hold hvordan opptakten til krigen splittet hans egen familie. Hans eldre bror hadde flyktet sørover til Saigon etter delingen i 1954, mens Hùng ble værende i nord for å støtte gjenforeningsbevegelsen.

Hùng meldte seg frivillig som logistikkarbeider langs den gryende Ho Chi Minh-stien. Den første turen gjennom jungelen var preget av ekstrem utmattelse, malaria og konstant frykt for de første amerikanskstøttede flyangrepene, og han mistet nesten troen på oppdraget.

Vendepunktet kom da han innså at de lokale stammene i fjellene risikerte alt for å skjule forsyningene deres. Han skjønte at krigen ikke lenger bare handlet om politiske teorier fra partikontorene, men om en dyp, felles motstand mot det de anså som en ny utenlandsk okkupasjon.

Etter krigens slutt i 1975 dro Hùng til Saigon for å lete etter broren. Han fant ham i live, men prisen var høy - broren hadde mistet et ben under trefningene i 1968, en brutal påminnelse om at krigen hadde krevd mellom en og to millioner vietnamesiske liv på begge sider.