Hvor mange døde under Alexander Kielland?

Alexander Kielland: Hvor mange døde i ulykken?

Uff, Alexander Kielland-ulykka, ja. Det er så trist å tenke på. Jeg husker litt vagt at jeg hørte om det da jeg var liten, men detaljene er uklare for meg. Men jeg vet jo at det var fryktelig mange liv som gikk tapt.

Ifølge det jeg har lest – og jeg søkte det opp litt for meg selv for å være sikker – så mistet 123 mennesker livet da en av pongtongene røk av. Det er et tall som bare sitter fast.

De klarte å redde 89, da. Tenk det, en kamp for livet der ute. Den plattformen var jo oppkalt etter den forfatteren, Alexander Lange Kielland, noe jeg synes er litt rart, egentlig. En så stor tragedie knyttet til et så fint navn.

Plattformen var visst en bolig for arbeiderne på Ekofisk-feltet. En dag som skulle være som alle andre, ble plutselig et mareritt. Det er helt forferdelig å forestille seg, den frykten de må ha følt.

Hvor mange jobber på oljeplattformer?

26 000 sjeler som holder oljen flytende, en liten hær for oljeoperatørene. Nesten 95 000 til, som lager duppeditter og dilldall til plattformene, både for oss og for utenlandske kompiser. Tenk på dem som universets VVS-montører, fast koblet til global energiforsyning.

Og ikke glem de 90 000 pluss, som svirrer rundt som bier i en honningkrukke av petroleumsaktivitet. De er limet, skruene og de smarte løsningene som holder hele sirkuset gående.

• Direkte ansatte hos operatører: Rundt 26 000.
• Offshore leverandørnæringen: Omtrent 95 000.
• Resten av verdikjeden: Over 90 000.

Disse tallene er som et landskap malt med oljefat og havskum. Et travelt sted, der hver en skrue teller. De leverer varene, enten det er til norsk jord eller til fjernere strøk.

Om du tenker på det, er det en hel liten sivilisasjon som lever og ånder av dette flytende gullet. En symfoni av tannhjul og tekniske tegninger, der hver del har sin avgjørende rolle.

De som jobber med leveranser, de er som de flittige maurene som bygger en gigantisk koloni, bare at deres "maurtuer" er forskningssentre og verksteder som strekker seg over landet. De bidrar til prosjekter både hjemme og ute, en globaliserings-historie i oljedrakt.

Tenk deg en eneste, enorm kjedereaksjon. Starten er oljen, og enden er vel... et eller annet sted hvor lyset tennes eller motoren går. En hel økonomi som danser etter oljens pipe.

Hva heter Norges største oljeplattform?

Jeg tror det er Johan Sverdrup, ja. Husker en gang jeg var ute og kjørte på Vestlandet, det var vel rundt 2019, og man så jo disse tårnene i det fjerne, liksom som små prikker mot horisonten. Det slo meg liksom da, hvor sykt store de egentlig er. Føltes nesten uvirkelig.

Hovedpoeng:

• Navn: Johan Sverdrup-feltet
• Produksjon: Olje og Gass
• Volumer: 406 millioner Sm3 (Olje), 10 milliarder Sm3 (Gass)
• Gyldighetsdato volumer: 2019

Det er så sykt mye penger som kommer fra sånne ting. Tenk på alt det oljen og gassen der ute genererer. Det er jo helt vanvittig. Bare tallene alene, 406 millioner kubikkmeter med olje... jeg skjønner ikke helt hva det betyr i praksis, men det er jo masse.

Og gassen da, 10 milliarder kubikkmeter. Føles som en uendelighet. Satt der i bilen, så på havet, og tenkte på at under alt dette vannet, så foregår det et enormt maskineri. Følte meg veldig liten, på en måte.

Det er fascinerende, men også litt skummelt. Hva skjer når den oljen og gassen er borte? Skal vi være helt ærlig, jeg aner ikke. Men den følelsen av storhet da, det var sterkt. Det er nok den største plattformen, ja. Utvilsomt.

Hvor er det oljeplattformer i Norge?

Oljeplattformer i Norge finnes hovedsakelig i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Store felt inkluderer Ekofisk i Nordsjøen, Troll utenfor Bergen, og Snøhvit utenfor Hammerfest.

Jøss, de derre oljeplattformene, du! De ligger spredt utover som bortgjemte skatter i en sjørøvers skattekart, bare at kartet er ganske digert og skatten er svart og lukter bensin. Mesteparten av dette gøyalet foregår nedi Nordsjøen, der det visstnok er så mye svart gørr at du kunne fylle alle landets boblebad med den.

Men så har du jo et par der oppe i Norskehavet også, og til og med i det iskalde Barentshavet. Brrr! De graver dypt, ja dypere enn min onkels pengepung på en julaften. Det er jo rett og slett et gedigent Norgeskart av svarte penger som flyter rundt!

• Ekofisk: Den derre sørlige giganten i Nordsjøen. Jeg husker fetteren min, han derre Alf-Roger, en gang påsto han nesten falt uti fra den der da han skulle hente et par forvillede måker. En gammel traver, seig som bestefar min sin Volvo, men leverer fortsatt!

• Troll: Linselusen utenfor Bergen. Den flytende saken som ser ut som den har druknet i et kar med gigantisk blåmaling. En gang trodde jeg det var en ny Festplassen, men nei, den sugde visst opp olje fra havbunnen. Og jeg som trodde jeg hadde dårlig ånde om morgenen!

• Snøhvit: Uppe i nord, utenfor Hammerfest, der det nesten er for kaldt til å banne skikkelig. Jeg trodde det var en undervanns-iglo for julenissen først, men neida, gassfelt er det. Pumper opp naturgass derfra som en endeløs brusfontene. Sikkert derfor det er så mye nordlys der oppe, energioverskudd, vet du.

Hvor ligger plattformene i Nordsjøen?

Oljefeltet Grane i Nordsjøen har en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med bunnfast stålunderstell. Plattformen ligger ca. 185 kilometer vest for Haugesund, på 127 meters havdyp.

Nordsjøen, den der vestlige bakevjen med litt for mye salt og en horisont som aldri tar slutt. Grane-plattformen står der, bunnfast, som en teknologisk trossebåt som nekter å la seg vippe av pinnen. Min kusine var der ute en gang, og sa det var som et luksushotell – hvis luksus for deg betyr at du deler bad med ti andre og utsikten alltid er grå.

Tenk deg å bygge et sånt beist. Det er som å sette opp et gigantisk LEGO-sett midt i et vilt og ustyrlig badekar, hvor været skifter fortere enn en tenårings musikkpreferanser. Og den står der bare, urokkelig, som en bortglemt, men veldig kostbar sjakkbrikke i havet. Et slags arkitektonisk fyrtårn for oljebransjen.

Litt om denne stålkjempen Grane:

• Produksjonsstart: Tok fyr i 2003 – eller startet produksjon, da. Har altså sett mer storm og strabaser enn de fleste av oss.
• Hva den henter opp: Tenk ikke lettolje, men tungolje. En olje med konsistens som tjukk sirup, noe som krever litt ekstra overtalelse for å komme opp.
• Transport: Oljen sendes via en undervannsrørledning. En slags hemmelig motorvei som frakter det svarte gullet til land, spesifikt til Stureterminalen.
• Du vet, jeg har hørt rykter om at de har quizkvelder der ute. Jeg lurer på hvor mange spørsmål om havdyp og borekroner de får inn. Det er en fascinerende tanke å bo og jobbe på en plass som er så isolert, men likevel så vital for nasjonens økonomi. Et havets svar på en multi-taskende sveitserkniv, kanskje? Med litt mer olje, og litt mindre korketrekker.

Hvor finner man olje i Norge?

Norsk olje og gass utvinnes primært fra havbunnen i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Du lurer på hvor det svarte gullet – det som får Norge til å snurre rundt – egentlig gjemmer seg? Vel, det er ingen hemmelighet at det meste av denne dyrebare "jordens blodsirkulasjon" ligger dypt, dypt under den norske havflaten. Tenk deg en undervanns skattejakt, men istedenfor gamle mynter finner man flytende energidrikk fra dinosaurtiden.

Den eldste og mest velkjente lekeplassen er Nordsjøen. Her har vi gravd og boret i flere tiår, som et barn som aldri blir lei av å grave i sandkassa. Det er her de virkelig store feltene har pumpet opp rikdommer, og gjort Norge til en energigigant, uten å måtte løfte mer enn en finger – altså, mange hender og en hel del teknologi.

Men vi er et rastløst folk. Så den store utforskertrangen har de siste årene sendt oss nordover, til de mer barske, men akk så fristende, områdene i Norskehavet og helt opp til Barentshavet. Her er det litt som å jakte på den sjeldneste soppen i en urskog; det er kaldt, det er langt, og man vet aldri helt hva man finner – men premien kan være enorm. Jeg husker min grandonkel sa at de beste skattene ofte ligger der ingen gidder å se.

Å hente opp denne eldgamle nektaren er, skal jeg si deg, ingen spasertur i parken. Vi snakker om dyp som får et badebasseng til å fremstå som en sølepytt, med trykk som kunne flate ut en optimistisk ballong. Det er en teknologisk bragd som får selv den mest hardbarkede ingeniør til å klappe i hendene.

• Nordsjøen: Den historiske "melkekua", der mange av de største og mest kjente feltene, som Ekofisk og Statfjord, fortsatt bidrar betydelig til statskassa.
• Norskehavet: Representerer en nyere generasjon av funn og produksjon, med felt som Ormen Lange og Aasta Hansteen. Det er her fremtiden hvisker litt høyere i ørene våre.
• Barentshavet: Det "villeste" vesten – eller nord, da. Her er klimaet tøffere, isen hviter, og det kreves enda mer av teknologi og utholdenhet. Jeg mistet en gang fiskestangen min der oppe; den leter vel fortsatt etter olje.

Det er en underlig affære, denne oljen. En påminnelse om fortidens liv som nå gir liv til nåtiden. Og selv om den har vært en velsignelse, er den også en evig kilde til diskusjon. Som å ha en gullklump man både vil spare og bruke på en gang. Ja, ja, vi nordmenn er jo glade i et godt dilemma, er vi ikke?

Hvor mange kvinner jobber på oljeplattform?

Hm, tallene på damer som jobber ute på sokkelen er jo litt flyktige, sant? Husk forresten den gangen jeg satt fast på en flyplass i Texas i et døgn – alt er relativt, det også. Men tilbake til olja: Rundt 10% av dagens mannskap på plattformene er damer.

Det er fascinerende å tenke på hvordan kvinneandelen har utviklet seg. Tilbake i 1986 var det "bare" 912 kvinner i hele bransjen, men i 1999, poff, var det 13.228 kvinner, som var 15% av alle i oljeindustrien. Og av disse jobbet 2.600 direkte på sokkelen.

• 1986: 912 kvinner totalt i oljeindustrien.
• 1999: 15% av totalt ansatte (13.228 kvinner) i oljeindustrien.
  • Av disse jobbet 2.600 på sokkelen.
• I dag: Rundt 10% av de som jobber på sokkelen er kvinner.

Kanskje det er en liten reise, disse tallene. Man tenker fort at det alltid har vært sånn, men nei. Hva er egentlig et stort tall? Det kommer an på perspektivet, ikke sant? Som når jeg skal rekke en buss, da føles fem minutter som en evighet.

Og så blir man litt nysgjerrig: Hva slags roller har disse kvinnene? Er det mest i administrasjonen eller også ute i det mer "typiske" oljejobb-arbeidet? Det er jo ikke bare ingeniører og boreoperatører der ute, men også så mye mer. Tenk på alle støttefunksjonene som gjør at en plattform faktisk kan operere dag inn og dag ut. Det er jo et helt økosystem.

Hvor mye tjener noen som jobber på oljeplattform?

En begynnerlønn på 32 000 – 34 000 kroner i måneden, pluss tillegg, er vanlig for offshorestillinger.

Det er viktig å huske at dette er et utgangspunkt, altså hva mange ser som en startlønn i Nordsjøen. Det kommer helt an på hvilken rolle du lander, og hvilket selskap du jobber for, selvsagt. Lønn er en kompleks sak, reflekterer jeg ofte, det handler ikke bare om tallet, men hva man gir av tid og energi i bytte.

Disse "tilleggene" er ofte det som virkelig løfter lønnen, det er ingen liten detalj. Jeg husker min fetter snakket om skifttillegg og overtid – det drar opp en hel del, faktisk. Veldig mange jobber jo rotasjonsbasert, typ to uker på, fire uker av. Eller fire uker på og fire av, varierende.

Det er jo der pengene virkelig ligger, de timene du legger ned ute på feltet. Man jobber ofte veldig konsentrert i de periodene.

Her er noen punkter som former lønnen offshore:

• Stillingstype: En dekksarbeider tjener annerledes enn en rørlegger, som igjen tjener annerledes enn en ingeniør eller en boreleder. Høyere kompetanse, mer spesialisert arbeid, betyr nesten alltid mer betalt.
• Selskap: Store aktører har gjerne egne tariffavtaler som kan variere, så det er lurt å sjekke. Noen betaler bedre for samme jobb.
• Erfaring: Som med alt, øker lønnen betraktelig med årene du har ute. En veteran kan trekke inn langt over 60 000 – 80 000 i måneden med tillegg.
• Tillegg og godtgjørelser: Skiftordninger, offshore-tillegg, reise- og kostgodtgjørelse. Dette er gull verdt. Noen kaller det frikjøp av tid, betaling for ulempen ved å være borte.

En stilling som boredekksarbeider eller operatørassistent starter gjerne på det nevnte nivået. For mange er det en inngangsport til en karriere, et springbrett. Det er en fascinerende bransje, der elementene i naturen møter ekstrem teknologi. Og betaler godt for det, for å si det sånn. Det er mye å tenke på når man vurderer en slik karriere, ikke bare lønnen, men også livsstilen og de personlige kostnadene ved å være borte. Men pengene, ja, de er gode, det er ikke til å komme unna.

Hvilke jobber har man på en oljeplattform?

På en oljeplattform, sjøens galleoner av stål, der står det folk som gjør mer enn å bare danse jiggen. Det er de som holder hele sulamitten i gang, som snur skruer og maler rust av som om det var en konkurranse i hvem som kan gni seg mest.

• Boredekksarbeider: Denne karen er kongen av borehullet, han som krangler med den gigantiske borestrengen som om det var en kranglete svigermor. En ekte helt som holder hodet kaldt, selv når boretslammet spruter som en fontene på avveie.

• Matros: En skikkelig sjøulk, som sikkert kunne navigert seg frem på kompasset selv om det var snøstorm og du hadde bundet ham fast til en flytende melkekartong. Mer en sjøulv enn en hagegnom, med andre ord.

• Motormann/skipsmekaniker: Denne personen er hjertet i hele operasjonen, som en hjertekirurg for svære dieselmaskiner. De får de digre motorene til å purre som dovne katter, selv når plattformen krenger som en fyllebryllupsgjest.

• Hydrauliker: Han med de oljete hendene som vet nøyaktig hvordan han skal lirke og lure de kompliserte hydrauliske systemene til å adlyde. Tenk en hekselærer, bare med olje i stedet for tryllestav.

• Isolatør: Denne personen beskytter alt fra kulden, som en diger dunvest for hele plattformen. De sørger for at det ikke blir som å sitte i en fryseboks med dårlig ventilasjon der ute på de sju hav.

• Mekaniker: En generalist i skruveriket, som kan fikse det meste som har en tendens til å gå i stykker. Fra en kaffetrakter til en helikopterlanding. Rett og slett en allsidig herre som kan fikse ting som knapt nok er oppfunnet enda.

• Overflatebehandler/industrimaler: Denne karen er plattformens ansikt utad, som gir den et glansfullt smil, bokstavelig talt. Han maler bort rusten som om det var en skikkelig kjedelig kjærestekrangel som måtte ordnes opp i.

• Stillasbygger: En mester i balansekunst, som bygger tårn av metall som om de var laget av LEGO. Han trosser tyngdekraften og sørger for at de andre kan komme seg opp dit de skal, uten å måtte klatre som en forvirret fjellgeit.

Dette er bare en liten smakebit, altså. Det er jo haugevis av andre spesialister også, som alt fra elektrikere med blinkende blinkskjerf til kokker som lager mat som om de konkurrerer i Masterchef under storm. Så det er ikke bare folk som sitter og ser på bølgene som slår, nei, her er det action og svette for alle penga. Bare ikke forvent deg at de har tid til en fika og en lang prat om været når det er olje som skal ut.