Hvor mange døde under bombingen av Steinkjer?

Hvor mange døde under bombingen av Steinkjer? Svaret her

Mange lurer på hvor mange døde under bombingen av steinkjer under andre verdenskrig. Historien viser at tidlig varsling reddet hele befolkningen fra den store katastrofen. Å forstå detaljene rundt evakueringen gir viktig innsikt i denne dramatiske hendelsen. Les videre for å lære om de historiske faktaene fra angrepet.

Hvor mange mistet egentlig livet under bombingen av Steinkjer?

Hvor mange døde under bombingen av Steinkjer? Svaret er utrolig nok null. Til tross for at byen ble lagt i ruiner i april 1940, gikk ingen sivile menneskeliv tapt under selve bombeangrepet. Dette skyldtes en svært rask og avgjørende evakuering.

Det var et massivt angrep som jevnet 242 av byens 330 bolighus med jorden. Rundt 1800 personer - nesten hele byens befolkning på den tiden - mistet absolutt alt de eide i løpet av to dager. At tapstallene forble på null, er et historisk mirakel. Helt utrolig. Det viser verdien av resolutt handling når krisen inntreffer.

Hvorfor overlevde sivilbefolkningen angrepet?

La oss være ærlige - når bombefly slipper hundrevis av brannbomber over en liten treby, forventer man katastrofale dødstall. Men det skjedde ikke. Politiet i Steinkjer hadde nemlig beordret en full evakuering før de første bombene falt klokken 12.00 søndag 21. april. Folk flyktet i all hast til omkringliggende bygder som steinkjer under andre verdenskrig døde eller Sparbu. Telefonnettet var stengt. Jernbanetrafikken opphørte. Alt var kaos.

Når man studerer disse maidagene i 1940, er det lett å tenke at alt gikk ryddig for seg. Det gjorde det absolutt ikke. Jeg har sett på beretninger som viser hvor forvirret folk var - mange trodde rett og slett at faren var overdrevet. Men den strenge ordren fra politiet reddet tusenvis. De overlevde fordi de ble tvunget ut.

De materielle og militære konsekvensene av angrepet

Mens menneskene overlevde, ble selve byen knust. Nesten 80 % av Steinkjers bebyggelse brant ned til grunnen. Militært sett var angrepet ekstremt effektivt for de tyske styrkene. Ved å legge byen i ruiner, drev de britiske soldatene raskt tilbake og besatte området på bare tre dager.

Gjenoppbyggingen måtte starte umiddelbart. Allerede innen 13. juli 1940 - knapt tre måneder etter bombingen - var 77 forretningsbrakker og 10 boligbrakker reist og tatt i bruk. Fram til 1945 ble det oppført 225 brakker med 120 leiligheter. Dette skapte et provisorisk, men fungerende samfunn.

Et vendepunkt for motstandsviljen

Flere historikere peker på bombingen av Steinkjer - og Namsos i samme periode - som øyeblikket nordmenn forsto alvoret i krigen. Det var ikke lenger bare en fjern trussel på radioen. Hjemmene deres lå i aske. Krigen var reell. Det endret den nasjonale mentaliteten for alltid.

Tyskernes strategi mot De alliertes posisjon i Midt-Norge

Tysk okkupasjonsstrategi

• Brutale luftangrep for å ødelegge infrastruktur og lamme fienden

• Sikre forsyningslinjene til Nord-Norge og kontrollere flyplassen på Værnes

• 80 % av byen ødelagt, men tyskerne fikk raskt militær kontroll over området

Britisk knipetangmanøver

• Bruk av bakkestyrker for å isolere og nedkjempe de tyske troppene

• Gjenerobre Trondheim ved å rykke frem fra Namsos i nord og Åndalsnes i sør

• Mislykket grunnet manglende luftstøtte, britene ble tvunget til retrett

Evakueringen som reddet en lokal familie

Peder, en 45 år gammel butikkeier på Nordsia i Steinkjer, nektet først å tro ryktene lørdag 20. april. Britiske soldater patruljerte byen, og han følte seg ganske trygg. Men da politiet krevde øyeblikkelig evakuering, måtte han ta et brutalt valg.

Søndag morgen pakket han og kona kun det de klarte å bære. Jernbanen var stengt, og gatene var fylt av desperate mennesker. De slet med å komme seg ut av byen til fots mens ryktene svirret. Det føltes som et uoverkommelig overgrep å forlate livsverket sitt.

Klokken 12.00, fra en trygg åskam i Ogndal, hørte han de første bombeflyene. I løpet av ettermiddagen så han butikken og hjemmet sitt forsvinne i et massivt flammehav. Han forsto smertelig godt at politiets strenge ordre var det eneste som hadde reddet dem.

Peder mistet absolutt alt materielt den helgen. Men allerede i juli 1940 klarte han å åpne butikken sin igjen i en av de 77 nybygde forretningsbrakkene i sentrum. Det økonomiske tapet var enormt, men familien overlevde alt.