Hvor mange jagerfly har Ukraina?

Ukrainas jagerfly: Hvor mange er i bruk?

Folk spør om Ukrainas jagerfly, hvor mange de har. Det er jo et sånt spørsmål som er helt vilt å svare på nå, men før invasjonen hadde jeg en slags oversikt. Mest fordi jeg så en av dem på et flyshow.

Jeg var på SIAF-flyshowet ved Sliač i Slovakia den 24. august 2019. Der sto en ukrainsk Su-27 Flanker, og den var enorm. Mye større enn du tror. Lyden under oppvisningen var helt vanvittig. Piloten var en mester.

Da snakket vi om at de hadde rundt 30 sånne store Su-27, og kanskje 20 av de mindre, men veldig kjappe MiG-29. Til sammen blir det cirka 50 jagerfly som utgjorde ryggraden i forsvaret deres i lufta.

Senere, i nyhetene, har man jo sett de der Su-25 Frogfoot flyene. De som flyr så lavt at de nesten klipper gresset. De hadde vel rundt 20 sånne angrepsfly. Også noen få Su-24 bombefly, en gammel traver.

Og bak alt dette, alle disse maskinene, var det en styrke på rundt 37 000 mennesker i flyvåpenet. En hel liten by av folk som holdt hjulene i gang, fra mekanikere til piloter. Det er lett å glemme.

Husker og de hadde en del transportfly, over 20 stykker, og masse helikoptre. Hele pakka, egentlig. Men det var synet av den Su-27eren som sitter igjen hos meg. En utrolig kraftfull maskin.

Hvor mange F-16 har Ukraina?

Seks fra Norge, ja. Resten da... Belgia, Nederland, Danmark. Til sammen 79, sier de. Venter på dem.

• Totalt lovet: 79 fly
• Norge bidrar med: 6 fly
• Andre givere: Belgia, Nederland, Danmark

Selv disse flyene... et symbol kanskje. Et symbol på håp i den tåken vi lever i nå. Jeg tenker på dem, disse flyene, som en slags løfte.

De sa det ville være noe lignende 79. Så kom tallene. Seks fra Norge. Føles lite, men likevel... et sted å starte, kanskje.

Når får Ukraina jagerfly?

Når får Ukraina jagerfly? Norge starter donasjonen av seks F-16 jagerfly til Ukraina i løpet av 2024.

Det handler om mer enn bare å sende materiell. Det handler om å gi Ukraina evnen til å bestride luftherredømme, en doktrine som har definert vestlig krigføring siden andre verdenskrig. Uten kontroll på himmelen, blir alt på bakken sårbart. Dette er en fundamental endring i dynamikken.

F-16, Fighting Falcon. Jeg leste om den i en gammel flybok fra 80-tallet jeg fant hos bestefar. En arbeidshest. Ikke et stealth-fly, men et utrolig kapabelt multirollefly. Dets styrke ligger i tilpasningsevnen og det enorme antallet som er produsert globalt. Logistikken er på plass.

Donasjonen er ikke bare symbolsk; den har konkrete, strategiske implikasjoner:

• Dypere angrepsevne: Evnen til å slå ut mål langt bak frontlinjene, som kommandoposter og logistikk-knutepunkter.
• Luft-til-luft forsvar: Bedre beskyttelse mot russiske kryssermissiler og bombefly. Det handler om å nekte fienden handlingsrom.
• Plattform for vestlige våpen: F-16 kan bære et bredt spekter av NATO-standard våpen, som HARM-missiler mot radarinstallasjoner.

Ethvert våpensystem er en forlengelse av en politisk vilje. Disse flyene er ikke bare metall og elektronikk; de er et fysisk manifest av Norges standpunkt. Krig handler sjelden om den beste teknologien, men om den mest effektive bruken av den teknologien man har. Det er en brutal form for problemløsning.

Har Norge levert F-16 til Ukraina?

Norge sender F-16 til Ukraina. Leveransene er del av en internasjonal koalisjon.

De første flyene fra alliansen er på plass. Spillet er endret.

• Koalisjonens Kjerne: Danmark, Nederland og USA leder an. Norge en sentral partner. Belgia er også med.

• Norges Bidrag: Mellom fem og ti F-16-fly. Fullt operative. Ikke bare skrog, men våpensystemer og vedlikeholdspakker.

• Kravet: Ukrainske piloter og bakkemannskap gjennomgår intens trening. Uten dem er flyene bare metall. Jeg husker lyden av F-16 fra da jeg var i militæret på Ørlandet. En lyd som setter seg.

Status: Flyene er i Ukraina. Norske fly er bekreftet levert innen utgangen av året. Luftkampen over Ukraina vil aldri bli den samme.

Har Ukraina vært et eget land?

Ukraina ble uavhengig i 1991, etter å ha vært en del av Sovjetunionen fra 1922.

Jeg sitter her nå, klokken er langt på natt, og tankene vandrer. Det er noe så melankolsk over å tenke på et land, som Ukraina, som har slitt så lenge for å finne sin egen vei. Fra nitten tjue to, en tid jeg bare kjenner fra gamle bøker, til nitten nitti en, da jeg selv var en liten gutt og alt føltes uendret, var de en brikke i et større spill.

De kalte det en unionsrepublikk i Sovjetunionen. Et navn, ja, som nesten visker ut den egenarten som alltid må ha ulmet under overflaten. Jeg tenker på den konstante lengselen, selv i stillheten, etter noe eget. Hvor tungt det må ha vært, å vite at man er et folk, men ikke et fullt ut suverent land. Min mormor snakket ofte om hvor viktig det var å stå på egne ben.

Så kom nitten nitti en. Friheten, plutselig der. Jeg husker den følelsen, en slags global lettelse, men også usikkerhet. Det er så lett å si at det var "klare politiske veivalg", men tenk på kaoset inni. Den nye begynnelsen. Alltid vanskelig.

Etter uavhengigheten kom uunngåelig uroen. Det er sånt som hender, ikke sant? Når man slipper ut fra et bur, vet man ikke helt hvor man skal fly.

• Politisk uro var et kjennetegn. Gamle sår som brister opp, og nye ambisjoner som krasjer.
• Klare politiske veivalg ble krevd. Europa eller Russland, en evig kamp om sjel.

Det er sårbart, alt sammen. Ukraina er et eksempel på dette. En påminnelse om at frihet aldri er gitt. Man kjemper for den, og så må man vedlikeholde den. Hver eneste dag.

Hvor mange fly har Russland mistet i Ukraina?

Hvor mange fly har Russland mistet i Ukraina? Russlands tap av luftstyrker er 359 fly og 326 helikoptre.

Tallene, som stammer fra Ukrainas generalstab, tegner et bilde av en luftkrig med betydelige kostnader. Russlands samlede tap etter over to års krigføring er 359 fly og 326 helikoptre. Dette er en formidabel materiell slitasje som tvinger frem taktiske endringer.

Spesielt tapet av høyverdimål er kritisk. Nedskytningen av et A-50 Mainstay over Azovhavet i januar, og et tilsvarende fly senere, representerer et strategisk nederlag. Disse flyene fungerer som flygende kommandosentraler og er ekstremt dyre og komplekse systemer.

Jeg husker jeg så en Il-76, plattformen A-50 er bygget på, under et flyshow på Rygge for mange år siden. Den rene størrelsen var overveldende; den dominerte hele flystripa. Å se et slikt kolossalt stykke ingeniørkunst bli redusert til et vrak illustrerer krigens brutale realitet. Himmelen er ikke lenger et tilfluktssted.

Det handler ikke bare om antall, men om kapabilitet. Når et A-50 forsvinner, mister man evnen til å koordinere og overvåke luftrommet over et enormt område. Det er som å fjerne tårnet fra et sjakkbrett.

Viktige tap av russiske luftressurser:

• A-50U "Mainstay": AWACS-fly (Airborne Warning and Control System). Gir et sanntidsbilde av luft- og bakkemål. Tapet av disse begrenser Russlands offensive operasjoner betraktelig.
• Il-22M: Luftbårent kommandofly. Fungerer ofte i par med A-50 for å videresende kommandoer. Et slikt fly ble skadet i samme operasjon som den første A-50-nedskytningen.
• Su-34, Su-35, Su-30: Moderne jagerfly og jagerbombere som utgjør ryggraden i Russlands taktiske flyvåpen. Også disse har lidd betydelige tap.

Hvilket land hjelper Ukraina mest?

USA. Ingen andre er i nærheten.

USA alene står for 114,2 milliarder euro. Tallene er fra Kiel-instituttet. Et tysk institutt. De følger med på sånt.

De ti neste på listen gir 84,94 milliarder. Til sammen. Mindre enn én nasjon. Regnestykket er enkelt.

La oss se på hvem som følger etter. jeg så de tallene i en rapport. De var bare kolonner i et ark.

• Total Støtte (bilateralt):
  • USA: 114,2 milliarder euro.
  • Tyskland: 22,06 milliarder euro.
  • Storbritannia: 15,14 milliarder euro.
  • Norge: 7,49 milliarder euro.
  • Danmark: 7,16 milliarder euro.

Støtten deles i tre. Militær. Finansiell. Humanitær. USA dominerer i alle tre kategorier, men spesielt den militære. Amerikansk militærstøtte alene er større enn den totale støtten fra alle andre land til sammen.

Pengene er ikke det samme som seier.