Hvor mange kommuner er det i Nordland fylke?

Hvor mange kommuner er det i Nordland fylke: 41 kommuner

Å vite hvor mange kommuner er det i nordland fylke forenkler forståelsen av den lokale strukturen. Regionen har en omfattende administrativ oppbygning med mange styringsenheter. Å sette seg inn i fylkesoppbygningen bidrar to bedre oversikt over lokalstyret. Les detaljene for å forstå forvaltningen i fylket.

Hvor mange kommuner er det i Nordland fylke?

Det er 41 kommuner i Nordland fylke. Svaret på dette spørsmålet kan imidlertid variere basert på hvilken tidsperiode man ser på, ettersom store regionreformer har endret norgeskartet de siste årene. For øyeblikket har Nordland beholdt sine 41 kommuner stabilt etter den siste store omstruktureringen i 2020, noe som faktisk gjør det til det fylket i Norge med aller flest enkeltkommuner.

Da regionreformen feide over landet, satt mange igjen med en følelse av dyp forvirring. Det gjorde jeg også - spesielt da gamle kommunegrenser ble visket ut over natten. I Nordland ble for eksempel Tjeldsund slått sammen med Skånland og flyttet helt ut av fylket til Troms. Samtidig forsvant Tysfjord kommune da den ble delt i to mellom Narvik og Hamarøy. Det er lett å gå i surr når man skal holde styr på alle endringene.

Geografisk fordeling: Fra Helgeland til Vesterålen

Nordland er et enormt langstrakt fylke som tradisjonelt deles inn i fem distriktsregioner. Helgeland i sør utgjør den største delen målt i antall administrative enheter, med hele 19 kommuner under sine vinger. Videre nordover finner vi Salten med 8 kommuner, Ofoten med 3 kommuner, samt øyrikene Lofoten med 6 kommuner og Vesterålen med 5 kommuner helt i nordvest.

Men her er tingen som mange overser, og som jeg skal gå dypere inn på under avsnittet om innbyggertall lenger ned: Geografisk størrelse henger overhodet ikke sammen med hvor mange som faktisk bor der. Man kan kjøre i timevis gjennom dype fjorder uten å møte mange sjeler. Kontrastene mellom de bittesmå øysamfunnene i havgapet og de store industribyene på fastlandet er rett og slett enorme.

Rangering og sammenligning av kommunene i Nordland

Det er gigantiske forskjeller internt i fylket når vi ser på befolkning og landareal. Fylkeshovedstaden Bodø er den desidert mest folkerike kommunen, og huser alene i underkant av 22 prosent av fylkesbefolkningen. På den helt andre siden av skalaen finner vi de isolerte øykommunene på kysten. Visste du at Træna bare har i underkant av 500 innbyggere? Likevel styrer de sin egen kommuneøkonomi på lik linje med de store byene.

Når det gjelder ren plass, endrer bildet seg fullstendig. Rana kommune er fylkets største målt i flateinnhold, og dekker omtrent 12 prosent av det totale landarealet i Nordland. Det betyr at Rana har massiv plass, mens den lille øya Røst bare strekker seg over fattige 10 kvadratkilometer med land. Det er nesten sprøtt å tenke på at administrative oppgaver skal løses likt på to så fysisk unike steder.

Sammenligning av nøkkelkommuner i Nordland

Bodø

- Høyest folketall i fylket med stor urban vekst og universitet

- Salten - fylkeshovedstad og det desidert viktigste knutepunktet for samferdsel

- Middels landareal, men svært tett befolket rundt bykjernen

Rana (Anbefalt for industrihistorie)

- Massivt industrisentrum med Mo i Rana som regionsenter

- Helgeland - fylkets største kommune målt i fysisk landareal

- Dekker over fire tusen kvadratkilometer med dype daler og fjell

Træna

- En av landets minste målt i folketall, verdenskjent for sin musikkfestival

- Helgeland - spredt øysamfunn plassert langt ute i havgapet

- Ekstremt lite landareal fordelt på en rekke små øyer og holmer

Vestvågøy

- Sterkt næringsliv drevet av fiskeri, havbruk og tung turisme

- Lofoten - den mest folkerike kommunen i hele øyregionen

- Kompakt øyareal med administrasjonssenteret Leknes i midten

Havneprosjektet på Helgeland: Logistikkutfordringer i praksis

Da den lokale lakseprodusenten på Helgeland skulle utvide eksporten til Europa, møtte de raskt veggen på grunn av de enorme avstandene mellom kommunene. Daglig leder Håkon opplevde at vogntogene ble stående fast i timesvis på grunn av fergeavgang som ikke korresponderte med produksjonen.

Første forsøk på å løse krisen var å flytte varene over på mindre biler via nabokommunen. Men planen feilet fullstendig - transportkostnadene skjøt i været og ferskvaren risikerte å bli liggende for lenge på kaien.

Vendepunktet kom en sen fredagskveld da logistikkteamet innså at de måtte slutte å jobbe isolert innenfor egen kommunegrense. De tok direkte kontakt med nabokommunene og fylkeskommunen for å samordne en felles knutepunktstrategi.

Etter tre måneder med koordinering fikk de på plass en dedikert godsrute direkte til jernbanen. Transporttiden sank med nesten en hel arbeidsdag, og svonntallene ble redusert til et minimum, noe som beviste at samarbeid på tvers av kommuner er helt nødvendig i et spredtbygd fylke.