Hvordan ble USA med i første verdenskrig?

Hvordan ble USA med i første verdenskrig: Ubåtkrig og telegram

Svaret på hvordan ble usa med i første verdenskrig involverer dramatiske hendelser på Atlanterhavet og hemmelig diplomati. Stormakten forlot sin nøytrale posisjon etter gjentatte angrep mot egne forsyningslinjer til sjøs. Å forstå denne historiske snuoperasjonen gir dypere innsikt i den globale maktbalansen og konfliktens endelige utfall.

Hvordan ble USA med i første verdenskrig?

Amerikas forente stater involverte seg i første verdenskrig da de erklærte krig mot Tyskland den 6. april 1917. USA var en uavhengig makt og ble aldri offisielt alliert med ententemaktene og handlet derfor selvstendig og uavhengig, men samarbeidet militært med de allierte. Denne avgjørelsen avsluttet en lang periode med offisiell nøytralitet som hadde vart siden krigens utbrudd i 1914.

Veien mot krigserklæringen og nøytralitetspolitikken

Da første verdenskrig brøt ut i Europa i august 1914, ønsket de fleste amerikanere og president Woodrow Wilson å holde landet utenfor konflikten. USA var et splittet samfunn med store innvandrergrupper fra begge sider av konflikten. Amerikanske myndigheter forsøkte å opprettholde handel med alle parter, men den Britiske blokaden av Tyskland gjorde dette vanskelig i praksis.

Ting begynte å endre seg da Tyskland introduserte ubåtkrigføring for å slå tilbake blokaden. Sivile skip ble rammet, og den dramatiske senkingen av det britiske passasjerskipet RMS Lusitania i mai 1915, der over 100 amerikanere mistet livet, skapte voldsom oppstandelse i den amerikanske befolkningen. Selv om Tyskland midlertidig strammet inn sin praksis etter press fra Washington, vokste skepsisen mot Berlin jevnt og trutt.

Hva var de utløsende årsakene i 1917?

Det som endret situasjonen fullstendig våren 1917, var en kombinasjon av tysk militær eskalering og hemmelig diplomati. I februar 1917 gjennopptok Tyskland den ubegrensede ubåtkrigføringen, noe som innebar at alle skip på vei til britisk eller alliert kontrollert territorium ville bli senket uten varsel. Tyskerne håpet å tvinge Storbritannia i kne før USA rakk å mobilisere, til tross for at de visste det ville provosere frem en amerikansk reaksjon.

Kort tid etter ble det såkalte Zimmermann-telegrammet offentliggjort. Dette var en hemmelig diplomatisk note fra Tysklands utenriksminister Arthur Zimmermann til Mexico, der Tyskland foreslo en militærallianse dersom USA kom med i krigen. Tyskerne lovet Mexico støtte til å gjenerobre tapt territorium i Texas, New Mexico og Arizona. Da britiske etterretningstjenester overleverte telegrammet til USA, ble den folkelige opinionen snudd over natten, og president Wilson så ingen annen utvei enn å be Kongressen om å erklære krig.

Hvorfor var USA en assosiert makt og ikke en alliert?

Et viktig historisk kjennetegn ved USAs deltakelse er at landet ikke var en formell alliert med Storbritannia, Frankrike eller Russland. Isteden definerte USA seg som en assosiert makt. Woodrow Wilson insisterte på dette skillet fordi han ønsket å bevare USAs politiske frihet og handlefrihet uten å bli bundet av de europeiske stormaktenes hemmelige avtaler og imperialistiske krigsmål.

USA kjempet for sine egne prinsipper, slik som å sikre fri ferdsel på verdenshavene og skape en mer stabil internasjonal orden etter krigen. Likevel var det militære samarbeidet svært tett på Vestfronten, der amerikanske styrker under ledelse av general John J. Pershing spilte en avgjørende rolle i å snu krigslykken i 1918.

Sammenligning av USAs posisjon før og etter 1917

Periode med nøytralitet (1914 - 1916)

• Strengt nøytral og uavhengig av begge parter i krigen

• Unngå militær innblanding og fokusere på innenrikspolitikk samt diplomatisk megling

• Handlet med både ententemaktene og Sentralmaktene, selv om britisk blokade begrenset handelen med Tyskland

Periode som assosiert makt (1917 - 1918)

• Krigserklæring mot Tyskland og militært samarbeid med ententemaktene som assosiert makt

• Forme freden gjennom de fjorten punktene og bidra til avgjørende seier på Vestfronten

• Fullstendig omstilling av økonomien til krigsproduksjon og massiv støtte til de allierte

Hvordan saken om RMS Lusitania snudde den amerikanske holdningen

I mai 1915 seilte det britiske passasjerskipet RMS Lusitania fra New York med kurs for Liverpool, til tross for tyske advarsler om at skipet befant seg i en aktiv krigssone.

Utenfor kysten av Irland ble skipet torpedert av en tysk ubåt og sank på under 20 minutter, noe som førte til at nesten 1 200 mennesker miste livet, inkludert 128 amerikanere.

Tragedien skapte umiddelbart raseri i USA og satte president Woodrow Wilson under enormt press for å svare militært mot Tyskland.

Selv om USA valgte å fortsette diplomatiske forhandlinger en stund til, markerte denne hendelsen et psykologisk vendepunkt som gradvis fjernet den brede folkelige støtten til ubetinget nøytralitet.