Hvorfor angrep Tyrkia Kypros?

Hvorfor angrep Tyrkia Kypros i 1974?

Bakgrunnen for den dramatiske konflikten på Kypros bunner i politiske omveltninger og et militærkupp som truet maktbalansen mellom befolkningsgruppene.
Forstå årsakssammenhengene og hvorfor angrep tyrkia kypros den gangen.

Hvorfor angrep Tyrkia Kypros?

Tyrkia angrep Kypros i juli 1974 som et direkte svar på et militærkupp støttet av Hellas, med det uttalte formål å beskytte den tyrkisk-kypriotiske minoriteten.
Bakgrunnen for konflikten bunner i dype historiske spenninger mellom befolkningsgruppene og frykten for at øya skulle bli innlemmet i Hellas.

Bakgrunnen for konflikten og det greske kuppet

Da Kypros ble en uavhengig republikk i 1960 etter tiår med britisk kolonistyre, ble makten delt mellom den gresk-kypriotiske flertallet og den tyrkisk-kypriotiske minoriteten.

Allerede fra starten var forholdet preget av mistillit. Store deler av den gresk-kypriotiske befolkningen ønsket enosis - en politisk union med Hellas - noe som skapte dyp uro blant tyrkisk-kypriotene som fryktede for sine rettigheter og sin sikkerhet.

Spenningene kulminerte den 15. juli 1974, da den greske militærjuntaen i Athen støttet et væpnet kupp som avsatte Kypros president, erkebiskop Makarios III.
Målet med kuppet var å innlemme øya i Hellas. Dette utløste umiddelbar panikk i Ankara, som anså kuppet som en direkte trussel mot den tyrkisk-kypriotiske befolkningen.

Den tyrkiske militærintervensjonen

Med henvisning til sin rolle som en av landets garantimakter under Zürich- og London-avtalene, krevde Tyrkia at kuppet ble stanset.
Da forsøkene på å få internasjonal støtte - spesielt fra Storbritannia - mislyktes, gikk tyrkiske styrker til militært angrep den 20. juli 1974. Invasjonen førte til at omtrent 38 prosent av øya ble okkupert av tyrkiske tropper.

FNs fredsbevarende styrke, som hadde vært til stede siden tidligere uroligheter på 1960-tallet, klarte ikke å stoppe den militære framrykkingen.

Kampene førte til store lidelser, og tusenvis av sivilpersoner på begge sider ble drevet på flukt fra sine hjem. Området nord for den såkalte Attila-linjen kom under tyrkisk kontroll, og i 1983 ble Den tyrkiske republikken Nord-Kypros proklamert - en statsdannelse som i dag utelukkende anerkjennes av Tyrkia.

Konsekvenser for regionen og dagens situasjon

Invasjonen fikk store politiske ringvirkninger utover selve øya. Blant annet falt det militære diktaturet i Hellas i kjølvannet av krisen, og demokratiet ble gjeninnført.
For Kypros betød hendelsene en permanent deling som fremdeles preger øya i dag, med en FN-kontrollert buffersone som deler hovedstaden Nicosia i to.

Ulike perspektiver på konflikten i 1974

Begivenhetene i 1974 blir vurdert svært uavhengig av hvem man spør, noe som gjør konflikten til en av de mest komplekse i nyere historie.

Det tyrkiske perspektivet

Intervensjon som garantmakt for å opprettholde grunnloven etter det gresk-støttede kuppet.

Omtales som en fredsoperasjon for å gjenopprette orden.

Beskyttelse av den tyrkisk-kypriotiske minoriteten mot vold og forfølgelse.

Det gresk-kypriotiske og internasjonale perspektivet

Tvangsevakuering og etnisk deling av befolkningen.

Nord-Kypros anerkjennes ikke av det internasjonale samfunnet, med unntak av Tyrkia.

Ulovlig militær invasjon og okkupasjon av suveren statsterritorium.

Flukten og delingen av familiens hjem

Demetris, en ung kypriotisk vernepliktig i 1974, stod få dager før dimmitering da det gresk-støttede kuppet og den etterfølgende tyrkiske invasjonen brøt ut.

I stedet for å vende tilbake til sivil livet, ble han kastet inn i harde kamper og endte opp som krigsfange i Tyrkia i flere måneder.

Da han slapp fri og vendte tilbake, fant han landet sitt ugjenkallelig forandret av piggtråd, militære kontrollposter og en fysisk buffersone.

Historien hans speiler situasjonen for tusenvis av innbyggere som over natten miste hjem og eiendom, og som i tiår har levd på hver sin side av en fastlåst front.