Hvorfor kaller vi samer urfolk?
Hvorfor kaller vi samer urfolk? Kriterier
Samfunnsdebatter om hvorfor kaller vi samer urfolk viser at gruppen oppfyller spesifikke historiske og sosiale kriterier. Forståelsen av disse definisjonene klargjør hvorfor samene regnes som urfolk i forhold til det omgivende samfunnet.
Hvorfor kaller vi samer urfolk?
Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk, men samene fyller de sentrale kriteriene. Vanlige kjennetegn er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake før statens grenser ble fastlagt.
Historisk tilknytning og statsgrenser
Samene har bebodd Sápmi i årtusener, lenge før Norge, Sverige, Finland og Russland etablerte sine moderne landegrenser. Fordi bosetningen daterer seg til tiden før disse statene ble formelt definert og delt opp, skiller hvorfor er samer urfolk seg fra den generelle befolkningens historiske tilknytning.
Her er den vanlige misforståelsen: mange tror urfolk betyr at en gruppe må ha vært de aller første menneskene som satte fot i et landområde uansett tid. I praksis handler det om hvem som var der før den moderne staten tok form og la beslag på landområdene.
ILO-konvensjon nr. 169 og folkerettslige rettigheter
Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i uavhengige stater i 1990 som det første landet i verden. Denne konvensjonen slår fast at folk i uavhengige stater regnes som urfolk på grunn av deres avstamning fra befolkningen som bodde i landet da landet ble erobret eller kolonisert eller da de nåværende statsgrensene ble fastlagt.
Konvensjonen forplikter staten til å anerkjenne og beskytte urfolks særpregede kultur, tradisjonelle næringsveier som reindrift, og rettigheter til land og vann de tradisjonelt har brukt. Dette gir et rettslig vern som skiller seg fra situasjonen for nasjonale minoriteter.
Forskjellen mellom urfolk og nasjonale minoriteter
Mange lurer på hvorfor samer har status som urfolk, mens grupper som kvener, skogfinner, jøder, rom og romani defineres som nasjonale minoriteter i Norge. Hovedforskjellen ligger i tilknytningen til landområder og ilo konvensjon 169 samer.
Nasjonale minoriteter har også lange historiske røtter i landet, men de har ikke den samme folkerettslige statusen knyttet til tradisjonelle næringer, selvstyreorganer som Sametinget og særskilte landrettigheter som følger med hva er definisjonen på urfolk.
Sammenligning mellom urfolk og nasjonale minoriteter i Norge
Selv om både urfolk og nasjonale minoriteter nyter godt av kulturelt vern, er det tydelige juridiske og historiske forskjeller på gruppene i norsk forvaltning.Urfolk (Samer)
- Dekkes av særskilte internasjonale avtaler som ILO-konvensjon nr. 169
- Bebodde områdene før statens grenser ble fastlagt
- Særskilte rettigheter til land, vann og tradisjonelle næringer som reindrift
- Eget folkevalgt organ (Sametinget) med konsultasjonsrett
Nasjonal minoritet (f.eks. Kvener og skogfinner)
- Beskyttes gjennom Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter
- Lange historiske tradisjoner i landet gjennom flere generasjoner
- Vern og støtte til språk og kultur, men ikke spesifikke land- og ressursrettigheter
- Ingen egen folkevalgt forsamling med tilsvarende formell konsultasjonsplikt
Hovedskillet ligger i at urfolksstatusen gir kollektive rettigheter til land og naturressurser basert på forhistorisk bruk, noe nasjonale minoriteter ikke har på samme måte i kraft av sin minoritetsstatus.Diskusjonen rundt landrettigheter i Finnmark
I forbindelse med etableringen av Finnmarkseiendommen og behandlingen av Finnmarksloven oppsto det en omfattende debatt om hvem som egentlig eide jorda i fylket.
Mange utenfor samiske miljøer stilte spørsmål ved om samene skulle ha spesielle rettigheter som andre innbyggere i området ikke hadde.
Gjennom folkerettslige prinsipper og urfolkskonvensjoner ble det imidlertid klargjort at samenes lange historiske bruk av land og sjø ga et særskilt rettsvern som staten var forpliktet til å respektere.
Denne prosessen synliggjorde i praksis hvorfor urfolksbegrepet er knyttet til folkerettslige forpliktelser, og ikke bare til etnisitet eller generell botid.
Samme tema
Hvorfor kaller vi samer urfolk?
Samene kalles urfolk fordi de befolket regionen før statsgrensene ble trukket, og fordi de opprettholder en egen kultur og tradisjon som skiller seg fra det dominerende samfunnet.
Er samene de som kom først til Norge?
Urfolksstatusen handler ikke om hvem som var det aller første mennesket i landet, men om at gruppen var etablert i området før den moderne staten og dens grenser ble etablert.
Hva er forskjellen på urfolk og nasjonal minoritet?
Urfolk har særskilte folkerettslige rettigheter til land, vann og selvbestemmelse gjennom organer som Sametinget, noe nasjonale minoriteter som kvener og skogfinner ikke har på samme måte.
Strategioppsummering
Kriterier for urfolkUrfolk kjennetegnes av å ikke være det dominerende folket i storsamfunnet og av å ha bebodd områdene før statsgrensene ble fastlagt.
Folkerettslig vernInternasjonale avtaler som ILO-konvensjon nr. 169 gir samene særskilte rettigheter til kultur, språk og tradisjonelle næringer.
Skillet til minoriteterNasjonale minoriteter har vern for språk og kultur, men mangler de spesifikke land- og ressursrettighetene som følger urfolksstatusen.
- Hvor lang tid tar det med båt fra Norge til New York?
- Hvor finner jeg min Apple-ID?
- Hvor lang tid tar det å lage bunad?
- Hvorfor får jeg ikke lagt til kortet mitt i Apple Pay?
- Hvordan finne gamle mailer på iPhone?
- Hvordan få iCloud-bilder på iPhone?
- Hvor lang tid tar det å montere bunad?
- Hvordan få vekk gammelt lim?
- Hvor lenge bruker barn 100x140 dyner?
- Hvem var først til USA?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.