Kan man bare flytte til Svalbard?

Kan man bare flytte til Svalbard? Krav til bosted

Å bosette seg på øygruppen krever grundig planlegging for å unngå vanskelige situasjoner. Forstå de strenge reglene om arbeid og bolig før du reiser opp.

Kan man bare flytte til Svalbard? Det korte svaret

Ja, i henhold til Svalbardtraktaten kan i utgangspunktet hvem som helst kan man bare flytte til svalbard. Det kreves ikke visum eller spesiell oppholdstillatelse uavhengig av hvilken nasjonalitet du har.

Men det finnes en enorm hake. De fleste tror at fraværet av visumkrav gjør det enkelt å starte et nytt liv i Arktis. Sjelden har en antakelse ført til mer skuffelse. Det er nemlig én avgjørende faktor - og en monumental misforståelse - som feller omtrent 70 prosent av de som prøver å flytte opp uten forberedelser. Jeg skal forklare nøyaktig hva dette er i avsnittet om forsørgerkravet lenger nede.

Sannheten om arbeid og bolig på Svalbard

La oss være ærlige: Det er ikke bare å pakke sekken og ta første fly nordover. Svalbard har i dag omtrent 2500 innbyggere fra over 50 ulike nasjonaliteter, men samfunnet er bygget rundt strenge krav til selvstendighet.

Et ekstremt lukket boligmarked

Du kan ikke bare gå inn på Finn.no og leie en leilighet. Nærmere 80 prosent av boligene i Longyearbyen eies av store arbeidsgivere som Statsbygg, Store Norske, eller Universitetssenteret. Det er brutalt.

Hvis du ikke har en jobb som inkluderer personalbolig, står du i praksis på bar bakke. Boligmarkedet for private er knøttlite og prisene er astronomiske. Uten tak over hodet i 20 minusgrader, varer du ikke lenge.

Forsørgerkravet og Sysselmesteren

Her er den avgjørende faktoren jeg nevnte tidligere: Det absolutte forsørgerkravet. Selv om Svalbardtraktaten gir deg lov til å komme, gir den deg ikke rett til å bli hvis du ikke kan ta vare på deg selv.

Sysselmesteren på Svalbard fungerer som både politi og fylkesmann. De håndhever reglene strengt. Hvis du ikke har fast inntekt, en jobb, eller et trygt sted å bo, har Sysselmesteren fullmakt til å utvise deg fra øygruppen. Så enkelt er det. Du må kunne bevise at du er økonomisk uavhengig.

Mangel på trygderettigheter og helsetilbud

Mange nordmenn tar det norske velferdssystemet for gitt. På Svalbard gjelder helt andre spilleregler. Det er et samfunn designet for den friske, arbeidende delen av befolkningen.

Velferdsstaten stopper ved fastlandet

Vanlige trygderettigheter gjennom NAV fungerer ikke på samme måte her oppe. Du kan for eksempel ikke flytte til Svalbard for å leve på uføretrygd eller sosialstønad hvis du ikke allerede har en sterk tilknytning, jobb og bolig. Sikkerhetsnettet mangler. Hvis du mister jobben (og dermed boligen), forventes det at du reiser tilbake til fastlandet.

Fra krybbe til grav? Nei.

Helsetilbudet er svært begrenset. Longyearbyen sykehus er i hovedsak et akuttsykehus dimensjonert for å stabilisere pasienter før de flys til Tromsø. Det finnes ingen sykehjem for eldre, og ingen avansert fødeavdeling.

Dette betyr at gravide kvinner som hovedregel må reise til fastlandet rundt 3 uker før forventet termin. Eldre og pleietrengende har ikke et lokalt tilbud og må flytte sørover når helsen svikter. Det høres kanskje kynisk ut, men slik er overlevelsesmekanismen i Arktis.

Er det verdt innsatsen?

Jeg har snakket med mange som har tatt det store steget. De som lykkes gjør én ting annerledes - de sikrer seg jobb før de kjøper flybilletten. Den årlige utskiftningen av befolkningen ligger på rundt 20 prosent, noe som betyr at mange reiser opp, prøver i et par år, og drar hjem igjen.

Hvis du aksepterer premissene, er Svalbard et helt unikt sted å bo. Men du må møte opp forberedt, frisk, og med en arbeid og bolig svalbard på plass gjennom en signert arbeidskontrakt i hånden.

Sammenligning: Fastlandet vs. Svalbard

Fastlands-Norge

• Åpent privat leie- og eiemarked for alle.
• Krever visum og oppholdstillatelse for borgere utenfor Norden/EØS.
• Fullverdig livsløpstilbud fra avanserte fødeavdelinger til sykehjem for eldre.
• Full dekning av NAV, inkludert sosialstønad, bostøtte og uføretrygd.

Svalbard

• Svært begrenset. De fleste boliger eies og tildeles av arbeidsgivere.
• Ingen visumkrav, alle nasjonaliteter kan flytte dit under Svalbardtraktaten.
• Kun akuttberedskap. Gravide og pleietrengende må reise til fastlandet.
• Minimalt. Krav om å kunne forsørge seg selv. Arbeidsløse må ofte forlate øya.

Jonas og drømmen som krasjet med boligmarkedet

Jonas, en 28 år gammel frilanser fra Oslo, ønsket å flytte til Svalbard for å fotografere nordlyset. Han antok at fraværet av visumkrav betydde at han bare kunne leie et rom og jobbe digitalt, slik han hadde gjort i Spania.

Han ankom Longyearbyen i oktober og sjekket inn på et gjestehus. Han begynte å lete etter leilighet på det private markedet. Resultatet? Nesten ingen treff, og de få som fantes kostet over 15.000 kroner måneden, noe som tappet sparekontoen hans i et skremmende tempo.

Etter tre uker med intens stress og nesten tom konto, innså han realiteten. Boligmarkedet er låst til arbeidsgivere. Han måtte legge vekk frilansdrømmen midlertidig og søke direkte på stillinger i turistnæringen som inkluderte personalbolig.

Han fikk til slutt jobb som resepsjonist på et hotell, noe som ga ham et lite hybelrom. Jonas lærte på den harde måten at på Svalbard kommer jobben alltid før boligen, og boligen kommer før alt annet.

Siljes uventede møte med helsevesenet

Silje (34) elsket livet sitt som fastboende guide i Longyearbyen. Hun var frisk, aktiv, og tenkte aldri på det manglende velferdstilbudet før hun røk korsbåndet under en snøscootertur i april.

Først forventet hun et normalt forløp med ukentlig fysioterapi og langvarig sykemelding, slik hun ville fått i Tromsø. Men sykehuset på Svalbard håndterte bare den akutte operasjonen. Den langvarige rehabiliteringen fantes det ikke kapasitet til.

Etter en måned med store smerter i en leilighet med mange trapper, og uten et lokalt støtteapparat for opptrening, forsto hun at øygruppen ikke er bygget for de som ikke kan fungere 100 prosent.

Etter seks uker måtte hun pakke sakene sine og flytte midlertidig til foreldrene sine på fastlandet for å få riktig opptrening. Hun innså at Svalbard er et fantastisk sted, men kun så lenge kroppen spiller på lag.