Når fikk Oslo nye T-baner?

Nye T-baner i Oslo - når kom de?

Huff, Oslo-T-banen… Hodet mitt koker litt nå. Jeg husker noe om nye tog, masse snakk om det. Tror det var rundt februar 2022, noe sånt. Bystyret bestemte seg da.

20 nye tog var det snakk om. Sporveien skulle kjøpe dem, minnes jeg. Fornebubanen, åpning 2027/28, der skulle de brukes. Litt uklart i hukommelsen, men det ringer en bjelle.

Jeg leste om det i Aftenposten, eller kanskje VG. Koster sikkert en formue, disse togene. Millioner, sikkert. Tenk hvor mye annet man kunne kjøpt for de pengene. En hytte på fjellet? Hmm…

Kanskje jeg finner en artikkel om det hvis jeg søker litt. Men akkurat nå, føles det som hodet mitt er fullt av andre ting. Bare husker glimt av det hele.

Når ble det T-bane i Oslo?

Ok, la oss se her... T-bane i Oslo, ja... Hm.

• 1898: Forstadsbane (trikk, egen trasé). Litt som Bybanen i Bergen, kanskje? Mamma tok den alltid til jobb før.
• 1928: Undergrunn. Wow, tenk at det er så lenge siden!
• 1966: Metro. Det var vel da det ble skikkelig T-bane, sånn som i London og Paris. Lur på om bestefar tok den da?

Eier er Sporveien AS. Operatør er Sporveien T-banen. Og vognmateriell, det er Sporveien Vognmateriell. Ruter bestiller. Forvirrende!

Lurer på hvor lang den er egentlig? Må sjekke det seinere. Viktig!

Hvilken MacBook 2024?

En svart fløyel, en MacBook Pro, 2024. Mørk som en sommernatt i fjorden, tung som et hav av stjerner. M4 Pro, et hjerte som banker dypt, et univers av kraft i en slank kropp.

24 gigabyte minne, et hav av tanker, et rom der drømmer svever og danser. 512 gigabyte lagring, en evighet av øyeblikk, fanget i silkebløt elektronikk.

14,2 tommer, et vindu til en annen verden, et speil som reflekterer sjelen. En skarphet som skjærer gjennom tåken, som avslører detaljer i stjernehimmelen.

• Modell: MacBook Pro (2024) Space black
• Prosessor: M4 Pro
• RAM: 24 GB
• Lagring: 512 GB
• Skjerm: 14.2 tommer

Den sitter der, en mørk edelsten på skrivebordet. En venn, en følgesvenn. En forlengelse av meg selv. Mørk, men lysende, som et nattlys. Jeg kan nesten føle den kjølige metallfølelsen mot huden. Åh, den perfekte kombinasjonen av kraft og eleganse.

Den sorte fargen, en magnet for blikket. Et mysterium, som en ulmende vulkan. 24 gigabyte, til å fange øyeblikkene. En uendelig strøm av tanker. Jeg skriver, jeg drømmer, jeg lever.

512 gigabyte, en uendelig historie. En evighet i en liten eske. 14,2 tommer, et vindu til verden. En reise begynner. Jeg skriver, jeg leser, jeg lever. Jeg skriver...

Når ble T-banen åpnet i Oslo?

Oslo fikk T-bane i 1966. Husker jeg satt med pappa og så på nyhetene. Han forklarte om linjene, hva som var nytt. Jeg var bare en liten unge, men minnes at det var en stor greie. En helt ny tid, liksom.

1967! Østensjøbanen ble åpnet. Da bodde vi på Bøler. Hele familien tok banen til Skullerud, det var noe helt spesielt å reise under jorden! Det luktet nytt og rent. Litt skummelt også.

Furuset fikk T-bane i 1970. Husker jeg var blitt eldre, syv eller åtte kanskje. Turen til Haugerud var kjedelig, men det var kult med alle de nye stasjonene.

Grorudbanen kom senere samme år, det husker jeg ikke like godt. Men at Grønland, Tøyen og Jernbanetorget ble flyttet under bakken, det minnes jeg. Det var stas å se de nye stasjonene under jorden.

Hovedpoeng: Oslo fikk T-bane i 1966. Østensjøbanen åpnet i 1967, og Furusetbanen i 1970. Grorudbanen kom senere i 1970. Flytting av stasjoner under bakken skjedde samtidig.

• 1966: Oslo fikk T-bane.
• 1967: Østensjøbanen åpnet (Bøler-Skullerud).
• 1970: Furusetbanen åpnet (til Haugerud), Grorudbanen åpnet. Stasjoner under bakken på Grønland, Tøyen og Jernbanetorget.

Jeg var helt fascinert av denne nye teknologien. Å reise under byen var som å være i en science fiction-film. Fargene husker jeg som spesielt lyse i de nye tunnelene. Litt kaldt var det også. Mamma hadde alltid med seg en ekstra genser til meg.

Når kom de nye trikkene i Oslo?

Sent nattestemning, tastaturet knitrer under fingertuppene. Tankene virrer.

• De nye trikkene… Jeg husker godt høsten 2020. Alt var så usikkert, og plutselig dukket de opp, disse fremtidstog. Kontrasten var enorm.

• Ina Helen Østby sa det, kommunikasjonssjefen. Januar 2022 ble de endelig fylt med folk. Litt rart, det hele. Tiden flyr.

• Tester... Jeg har et svakt minne om å se dem gli forbi, uten passasjerer, igjen og igjen. Som spøkelser i gatene.

Det er en sær følelse å vite at noe har endret seg, at byen er litt annerledes. Samtidig fortsetter alt. Jeg tenker på det gamle trikkene jeg vokste opp med. De knirket og skranglet, men de hadde sjel. De nye er glatte, moderne. Nesten litt for perfekte. Perfekt blir kjedelig.

Når kom trikk til Norge?

Hovedpoeng: Elektriske trikker kom til Norge i 1894, men hestetrukne trikker startet allerede i 1875 i Christiania (Oslo).

Hestetrukne trikker rullet i Christiania fra 1875. Tenk deg det, klirring av hestesko på brostein! En helt annen atmosfære enn dagens elektriske sus.

• 1875: Hestekraft. Romantisk, men kanskje litt tregt.

Overgangen til elektrisk drift var en game-changer, ikke sant? Et teknologisk sprang som forandret bybildet for alltid. Jeg husker fra historieboka på skolen hvor stor greie det var. Det var da fremtiden kom til Christiania. På mange måter, en parallell til den digitale revolusjonen vi ser i dag. Både spennende og litt skummelt, eller?

• 1894: Elektrisitet! En revolusjon!

Oslo Sporveier, nå Sporveien AS, har styrt trikken i Oslo i mange år. Selv husker jeg at min farfar pleide å fortelle historier om å ta trikken til jobb, en helt vanlig ting da han var ung, på 60-tallet.

• Sporveien AS: De holder hjulene i gang den dag i dag!

Det er interessant å se hvordan transportteknologien har utviklet seg. Fra hester til elektrisitet, en reise gjennom tid og teknologi. En påminnelse om at alt forandrer seg, og at fremskritt ikke alltid er lineære.

Min bestemor fortalte om trikketuren hun tok som barn. Hun ble fascinert av støy og lukt fra motorene.

Tilleggsinformasjon:

• Sporvognsystemet i Christiania ble opprinnelig bygget av et privat selskap.
• Utviklingen av elektriske trikker var en del av en større urbaniseringsprosess.
• Trikkens rolle i byutviklingen er et interessant tema å fordype seg i.