Er det farlig å ri på hest?

Er det farlig å ri på hest: 0,8 skader per 1000 timer

Å forstå om er det farlig å ri på hest er viktig for alle som vurderer hestesport. Ridning innebærer reelle skaderisikoer på grunn av dyrets enorme størrelse og uforutsigbare natur. Å respektere disse farene, samt viktigheten av sikkerhet, beskytter deg mot alvorlige og livstruende ulykker. Les videre for å forstå de faktiske risikofaktorene.

De fleste tror den største faren er å falle av en hest i full galopp. Men det er én uventet faktor som forårsaker omtrent 70% av alle rideskader - jeg skal forklare nøyaktig hva dette er, og hvordan du unngår det, i sikkerhetsavsnittet nedenfor.

Er det farlig å ri på hest?

Ja, ridning regnes som en av de farligere idrettene fordi hester er store fluktdyr med egen vilje. De fleste uhell går heldigvis bra, men fall fra hest eller spark kan føre til alvorlige beinbrudd eller hodeskader. Hesten er ikke en maskin, og selv en rolig hest kan reagere uventet på ting i naturen.

Ridning gir omtrent 0,6 til 0,8 skader per 1000 ridetimer. Dette høres kanskje ikke mye ut. Men konsekvensene kan bli store. Du faller tross alt fra over en meters høyde i fart. Å kontrollere et dyr som ofte veier over 500 kilo krever mer enn bare god balanse - du må forstå et annet individs kroppsspråk fullt ut.

Hvorfor ridning innebærer en reell risiko

Hestens natur er bygget for overlevelse på steppene. Fluktinstinktet er deres primære forsvar mot rovdyr. Hvis en hest blir skremt, vil den instinktivt løpe først og tenke etterpå. Dette fluktinstinktet kan utløses av helt trivielle ting - en paraply som slås opp, en fugl som flyr ut av en busk, eller en ukjent lyd.

Når jeg begynte å ri, trodde jeg at snille rideskolehester aldri ble redde. Det var en tabbe. En plastpose blåste plutselig over ridebanen, og hesten min - som vanligvis var rolig som en prest - skvatt til siden på et millisekund. Jeg havnet rett i grusen med et smell. Sjelden har jeg lært en lekse så fort. Dette lærte meg at selv den tryggeste hest har et overlevelsesinstinkt som trumfer alt annet.

Den uventede faren: Hvor skjer egentlig skadene?

Her er den uventede faktoren jeg nevnte tidligere: En vesentlig andel av alle rideulykker skjer faktisk på bakken under håndtering, ikke oppe på hesteryggen.^[1] Mange nybegynnere fokuserer utelukkende på selve ridningen, og glemmer sikkerheten i stallmiljøet.

Hesten kan bli skremt når du leier den, dytte deg inn i en vegg, eller tråkke deg på foten. Et uforvarende spark fra en hest i en trang stallgang gjør enormt skade. Vær alltid våken. Du må aldri gå bak en hest uten å gi deg til kjenne med stemmen først. Stallen krever like stor konsentrasjon som selve rideturen.

Slik gjør du det tryggere: Sikkerhetsutstyr for ridning

Riktig utstyr er din beste livsforsikring i stallen. Det forhindrer ikke ulykker, men det reduserer skadeomfanget dramatisk når uhellet først er ute.

Ridehjelm og fottøy

Bruk av godkjent ridehjelm reduserer risiko ved å ri på hest og faren for alvorlige hodeskader betraktelig. Den skal sitte stramt, ikke skli ned i øynene, og byttes ut umiddelbart hvis den har fått et kraftig slag. Skoene er like viktige - du må ha støvler eller ridesko med en tydelig hæl. Dette hindrer at foten sklir gjennom stigbøylen og setter seg fast hvis du faller. ^[3]

Trinnvis sjekkliste for sikkerhet før oppsitting

En stor mangel i mange ridekurs er rutinen rett før du setter deg i salen. Gjør dette til en vane: Sjekk gjorden: Etterstram alltid gjorden (reimen som holder salen på plass) før du går på. Salen kan skli rundt på magen til hesten hvis den er for slakk. Sjekk utstyret: Se over tøyler og stigbøylereimer for sprekker i læret. Les hesten: Står den anspent? Vifter den irritert med halen? Start turen med å leie hesten noen runder hvis den virker urolig.

Erstatningsansvar og forsikring ved rideulykker

Et tema mange vegrer seg for å tenke på, er økonomien hvis en alvorlig ulykke inntreffer. I Norge gjelder et strengt objektivt ansvar for dyreeiere. Dette betyr at eieren av hesten, eller rideskolen, i utgangspunktet er ansvarlig for skader hesten forårsaker, nesten uavhengig av om de har gjort noe feil.

Likevel bør du sjekke din egen ulykkesforsikring. Mange standard reise- eller fritidsforsikringer definerer hvor farlig er ridning som en risikosport, og krever et eget tillegg i polisen for å dekke varige men eller behandlingsutgifter etter fallulykker. Se alltid over forsikringsvilkårene dine før du setter deg i salen for første gang.

Sammenligning av beskyttelsesutstyr for overkroppen

Når du rir, spesielt under sprangridning eller turer i terrenget, er det vanlig å beskytte overkroppen. Her er forskjellene på alternativene du har.

Godkjent sikkerhetsvest (Anbefalt for nybegynnere)

Høyest. Dekker hele brystkassen, ribbein, indre organer og ryggrad.

Kan føles stiv og begrensende i starten, men former seg etter kroppsvarmen.

Ofte påbudt for barn på rideskoler og ved terrengritt.

Ryggskinne

Middels. Beskytter kun selve ryggraden ved fall bakover.

Svært god. Gir stor frihet til å bevege overkroppen naturlig.

Populært blant erfarne dressurryttere som krever mye fleksibilitet.

Ingen overkroppsbeskyttelse

Ingen. Stor risiko for brudd i ribbein eller ryggvirvler ved uheldige fall.

Maksimal frihet.

Frarådes sterkt for nybegynnere, uerfarne ryttere og ved sprangridning.

Karis første møte med hestens uforutsigbarhet

Kari, en 32 år gammel sykepleier fra Trondheim, begynte på rideskole for å koble av fra en stressende hverdag. Hun slet med at hun spente seg mye i skuldrene, og var livredd for å falle av og pådra seg hodeskader.

Første gang hun skulle ri ut på tur, valgte hun å bruke vanlige joggesko. En bil kjørte forbi med høy musikk, hesten skvatt til siden, og Kari mistet balansen. Fordi skoene manglet hæl, skled foten hennes helt gjennom stigbøylen.

Hun hang fast i et grusomt sekund før skoen heldigvis løsnet og hun ramlet i grøfta. Det gikk bra, men skrekken satt i. Etter dette skjønte hun at utstyr ikke bare er pynt. Hun investerte i skikkelige ridesko med hæl og en sikkerhetsvest.

Etter 4 uker med riktig utstyr følte Kari seg tryggere i salen. Hun lærte seg å puste med magen i stedet for å klamre seg fast med beina. Ulykken lærte henne at frykt oftest kommer av mangel på forberedelse, og at små detaljer som en skohæl kan forhindre katastrofer.