Hva skal Frank Løke gjøre?

Hva skal Frank Løke gjøre? Altså, egentlig? Jeg tenker på det hele tiden, vet du. Han skal bestige Mount Everest. Uten oksygen. Bare tenk deg det. Jeg sitter her med kaffekoppen, ser ut på regnet som plasker mot vinduet, og føler meg helt liten. Hva motiverer en mann til å gjøre noe så… vanvittig? Er det ren galskap? Eller et slags dyp, uforståelig behov for å presse seg selv helt til bristepunktet?

Han er jo i Nepal nå, sier de. Nepal! Jeg har alltid drømt om å reise dit, se de majestetiske fjellene, føle den tynne luften. Men Everest… uten oksygen? Det er jo helt sinnssykt. Jeg så et bilde en gang, et bilde av en sherpa, ansiktet hans var forvridd av anstrengelse, øynene hans... de sa alt. Alt om smerte, om kamp, om den ubeskrivelige kraften i naturen. Og Frank skal opp der, alene, med bare sin viljestyrke og kanskje litt sjokolade... eller kanskje ikke sjokolade? Man vet aldri hva man tar med seg på et slikt eventyr, gjør man vel?

Jeg leste et sted at suksessraten på Everest, uten oksygen, er… vel, jeg husker ikke det nøyaktige tallet, noe i nærheten av... tyve prosent kanskje? Eller var det ti? Uansett, det er ikke akkurat høye odds. Men Frank, han ser ut til å være en sta kar. Min kusine kjente en fyr som prøvde seg på Kilimanjaro – han måtte snu. Forsto du hva jeg sa? Han måtte snu. Tenk å komme så langt, for så å gi opp... Det må være en helt forferdelig følelse. Frank, han virker ikke som en som gir seg så lett.

Så hva skal han gjøre? Han skal klatre. Han skal kjempe. Han skal… overleve? Jeg håper det, virkelig. Jeg håper han kommer ned igjen, med en god historie å fortelle. En historie som kanskje gjør at jeg en dag, selv, tør å ta sjansen på å bestige et fjell – uten oksygen…nei, vent, kanskje jeg bare stikker til fjells med litt kakao og en god bok, istedenfor!