Hvor bratt er en slalombakke?

Hvor bratt er en slalombakke: 38 grader og 78% helning

Å forstå helningen i alpinløyper gir bedre trygghet i krevende terreng. Kjennskap til bakkenes hvor bratt er en slalombakke bidrar til riktig valg av løype ut fra egne ferdigheter.

Hvor bratt er en slalombakke egentlig?

Når skikjørere snakker om hvor bratt er en slalombakke, kan svaret variere voldsomt avhengig av om man måler i grader eller prosent. En preparert slalombakke helning grader på 38 grader regnes som ekstremt bratt for vanlige skikjørere, og her kreves det både solid teknikk og erfaring. Generelt sett vil vinkelen og opplevelsen av bratthet være svært avhengig av terrenget og lokale forhold.

Forståelsen av disse målingene avhenger ofte av sammenhengen den blir presentert i. Mange blander sammen begrepene, noe som skaper urealistiske forventninger før man står på toppen av henget. For å sette det i perspektiv: Unnarennet i Holmenkollen er rundt 35,7 grader på det bratteste. Når en skibakke bikker 38 grader, snakker vi altså om en helning som er brattere enn der verdens beste skihoppere lander.

Den store misforståelsen: Grader kontra prosent

Den aller vanligste feilen folk gjør i alpinbakken er å tro at forskjell på grader og prosent i skibakke er det samme. Det er en klassisk misforståelse. Da jeg tok med en kamerat til en kjent hvor bratt er en svart løype for noen år siden, sto han på toppen og kikket på skiltet som varslet 40 prosent helning.

Hele historien endte med at han trakk på skuldrene og sa at det hørtes slakt ut, helt til han så rett ned i avgrunnen. Det tok ham tjue minutter med knall og fall å skli kontrollert ned henget på baken. Leksjonen ble lært på den harde måten. En stigning på 100 prosent betyr nemlig ikke en loddrett vegg, men en perfekt vinkel på 45 grader.

Matematikken bak dette er enkel, men forvirrende for many. Prosentandelen måler det vertikale fallet delt på den horisontale avstanden. For å vite hvor bratt er 38 grader tilsvarer det en stigningsprosent på hele 78 prosent. Det betyr at for hver meter du beveger deg fremover, faller terrenget nesten 80 centimeter. Det er her tråkkemaskinene må begynne å bruke kraftige stålkabler forankret i trær eller fjellfester på toppen for ikke å skli ukontrollert nedover under preparering.

Hvordan fargene på løypene definerer brattheten

Skianlegg bruker fargekoder for å gi oss en pekepinn på vanskelighetsgraden, men det finnes ingen millimeterpresis internasjonal standard for nøyaktig hvilke grader som kreves. Det er anleggene selv som gjør skjønnsmessige vurderinger basert på bakkens smaleste partier, svinger og generelle terreng.

Likevel følger de fleste skisteder noen generelle retningslinjer for helning: Grønne og blå løyper: Dette er nybegynnerområder der helningen sjelden overstiger 9 til 15 grader (tilsvarer omtrent 15 til 27 prosent stigning). Røde løyper: Her snakker vi om middels vanskelige bakker med en helning som vanligvis ligger mellom 15 og 22 grader. Svarte løyper: Dette er ekspertenes territorium. Helningen starter gjerne på 22 grader (ca. 40 prosent) og kan bevege seg oppover mot ekstreme nivåer i kortere partier.

Her er det viktig å merke seg at en svart løype ikke er jevnt bratt hele veien. Det er som regel det bratteste henget i traséen som definerer fargen på hele løypa. Hvis et lite parti midt i bakken har en vinkel på over 25 grader, blir hele nedfarten merket som svart for å hindre at uerfarne kjørere havner i uføre.

Sammenligning av kjente bratte skibakker

Olympiabakken (Kvitfjell)

- Rundt 32 grader (tilsvarer i underkant av 64 prosent stigning i de bratteste partiene)

- Svært krevende i høy hastighet, krever godt kantgrep på hardt underlag

- Kjent utforløype fra OL i 1994 som krever enorm fart og presisjon, men flater ut i overkommelige partier

Eksperten / Løype 75 (Trysil) ⭐

- Hele 44 grader på det aller bratteste partiet

- Ingen kjære mor. Her må du kunne svinge på femøringen og kontrollere skrensingen fullstendig

- Norges kanskje bratteste preparerte løype, preges av et kort, men ekstremt intenst og brutalt heng

Harakiri (Mayrhofen, Østerrike)

- 38 grader (varsles som 78 prosent på lokale skilt på toppen)

- Krever stålkontroll på nervene og perfekt slipte stålkanter

- Alpenes mest beryktede hengebakke der et fall betyr at du sklir hundrevis av meter før du stopper

Hansen-familiens møte med Høgegga: Fra frykt til mestring

Thomas, en ivrig hobbyskikjører på 42 år fra Oslo, tok med seg familien til Trysil i vinterferien. Han var overbevist om at de røde bakkene var for enkle, og ønsket å teste seg i de svarte traséene i Høgegga uten å sjekke helningen først.

Første forsøk ble et sjokk da de skled rundt kanten og så ned Løype 75. Datteren på 14 år stivnet fullstendig av skrekk på toppen, hoftene låste seg, og Thomas prøvde febrilsk å forklare hvordan hun skulle kante skiene mens han selv skled sidelengs på det isete underlaget.

Breakthrough kom da Thomas innså at de ikke kunne ta tradisjonelle, store carvingsvinger i et heng på over 40 grader. De måtte gå tilbake til klassisk, kontrollert skrensing og korte, bestemte kortsvinger for å holde farten nede.

Etter 20 minutter med intens konsentrasjon og brennende lår kom de seg trygt ned til bunnen. De var utslitte, men datteren smilte bredt og lærte at respekt for brattheten er viktigere enn å tøffe seg.