Hvor langt kom Norge i VM 1998?

Norges fotball-VM 1998: Hvor langt gikk laget i Frankrike?

1998, Frankrike, husker det litt vagt jeg. Var vel en 16-åring eller noe, helt oppslukt av fotball, sånn som alle andre da. Norge var med, for tredje gang tror jeg, det var stort.

Vi kom oss til åttedelsfinalen, det husker jeg ganske tydelig. Det var jo en seier i seg selv for oss norske, en ordentlig opptur. Men så kom jo Italia.

Der røyk vi ut, jeg husker jeg var litt skuffa, selvfølgelig. Mistenker det var 1-0 eller noe sånt, litt surt tap. Davor Suker ble toppscorer med seks mål for Kroatia, forresten. De slo jo oss visstnok ut av kvaliken i '94, så det var kanskje en slags hevn for dem.

Hvor langt kom Norge i EM 2000?

Norge? EM 2000? Vi kom oss akkurat ut av gruppespillet. Ikke akkurat som en rakett som sprenger seg inn i historiebøkene, mer som en snegle som snubler over målstreken, men altså, vi var med. Fantastisk, ikke sant? Nå har vi nesten glemt hvordan det føles, nesten.

Fakta som får tårene til å trille (av glede, så klart!):

• Vi kvalifiserte oss! Ja, du hørte riktig. Den ene gangen. Litt som å vinne i lotto – skjedde, men forvent ikke en reprise med det første.
• Super-comebacket: Etter en start som var tregere enn en fredagskafé uten kaffe, snudde vi alle sju siste kampene. Imponerende, nesten som om vi hadde lest oppskriften på suksess i et matblad.
• Gruppevinnere, jo! Vi knuste motstanderne, eller, vi vant vel overbevisende. Gikk rett inn i historiebøkene som en suveren gruppevinner. Nesten som å være dronningen av allsang på hyttetur.

Slik gikk det, for de som har glemt (eller aldri visste):

Vi kom oss videre fra gruppespillet. Det var liksom poenget, ikke sant? Å være med, å ikke bare se på på TV mens man tygger på potetgull. Vi kjempet, vi svettet, vi... vel, vi var der. Det er jo mer enn mange kan si, eller hur? Det var en gang, og det var stort. Eller i hvert fall, det var et forsøk. Vi er jo tross alt Norge, vi elsker jo å sette rekorder... til vi ikke gjør det mer.

Hvor langt kom Norge i VM i 1938?

Norge ble slått ut i første runde (åttendedelsfinalen) av Italia i VM i 1938. Kampen endte 2–1 etter ekstraomganger.

Norge røk ut i første runde, som den gang var åttendedelsfinalen. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men konteksten er alt.

Motstanderen var de regjerende mestrene Italia, et lag proppet med stjerner og under et enormt politisk press fra Mussolinis regime. At lille Norge presset dem til ekstraomganger, var en sensasjon i seg selv.

Den virkelige greia med den kampen er jo Arne Brustads annullerte mål. Han scoret det som ville vært 2–1-ledelse like før full tid, men det ble avblåst for offside. En avgjørelse som fortsatt diskuteres i visse kretser. Dommeravgjørelser var vel like omdiskuterte den gang som nå.

• Sted: Stade Vélodrome i Marseille.
• Norges målscorer: Arne Brustad.
• Italias målscorer: Silvio Piola (begge målene).
• Resultat: 2–1 til Italia etter ekstraomganger.

Iblant er det de tapre nederlagene som brenner seg fast i den kollektive hukommelsen, mer enn de enkle seirene. Denne kampen er et kroneksempel.

Jeg har en gammel bok om norsk fotballhistorie, og bildene fra den kampen har en helt spesiell, nesten mytisk, aura. Dette var jo ikke bare en fotballkamp det var storpolitikk utkledd i shorts og fotballsko. Helt vilt å tenke på.

Var Norge med i VM i 1998?

Norge deltok i fotball-VM i 1998. Dette var nasjonens tredje kvalifisering til VM-sluttspillet.

Det er jo et fascinerende sammentreff, dette med vertsnasjoner og deltakelser, nesten som historien har sin egen rytme. Den gjentar seg jo, men aldri helt likt. Frankrike var vertsland for andre gang i historien da VM-sirkuset rullet i gang i 1998. Første gang de hadde den æren, det var tilbake i 1938. Tenk så lenge siden! En helt annen verden da, helt klart.

Og ja, Norge var med i 1998. For en tid! Faktisk tredje gangen vi nordmenn fikk se vårt eget landslag i et VM-sluttspill. Første gangen, 1938, var vel mest for historiebøkene. Lite TV den gang, haha. Men 1994, i USA, det var stort. Jeg var akkurat ferdig med videregående da, husker stemningen var elektrisk. Å se dem i USA, det var rett og slett stort.

Å kvalifisere seg til et VM, spesielt som en liten nasjon, det er mer enn bare sport, altså. Jeg var i en utrolig diskusjon med min nabo her forleden, om hvorvidt Norge burde kommet lenger i det mesterskapet. Vi satt der med kaffe, analyserte hver eneste pasning fra Italia-kampen, som om vi var trenere. Helt absurd, men utrolig gøy. Den pasningen til Tore Andre Flo sitter fremdeles.

Det er et kollektivt minne, en bølge av tilhørighet som skyller over landet når sånt skjer. Det sier noe om menneskets iboende trang til å strekke seg, til å bevise noe på en global scene. En liten prikk på verdenskartet, men der, midt i strålekasterne.

Noen korte fakta jeg liker å minne meg selv på:

• VM 1998 ble arrangert i Frankrike.
• Dette var Frankrikes andre gang som vertsland (første var 1938).
• Norges deltakelse i 1998 var nasjonens tredje i et VM-sluttspill.
• Viktige tidligere deltakelser: 1938, og ikke minst 1994.