Hvor mange trinn er Stoltzen?

Hvor mange trinn er Stoltzen? Cirka 908 trappetrinn

Å klatre opp hvor mange trinn er stoltzen krever god utholdenhet på grunn av den bratte stigningen. Å forstå utfordringene ved denne populære og kjente turstien i Bergen bidrar til å forberede turen godt, slik at du unngår fysisk overbelastning og får en trygg opplevelse i fjellet.

Hvor mange trinn er Stoltzen?

Stoltzekleiven har cirka 908 trinn opp mot Sandviksfjellet. Stigningen er på 301,44 høydemeter over en kort lengde på 834 meter, noe som gir en gjennomsnittlig stigning på 36 prosent. Dette gjør stien til et ikonisk treningsmål i Bergen. Men det er én spesiell tabbe nesten alle nybegynnere gjør på de første 100 meterne - jeg skal forklare hva det er, og hvordan du unngår det, under avsnittet om forberedelser.

Hvorfor kildene er uenige om antall trinn

Har du googlet, har du sikkert sett flere forskjellige tall. Noen sier 722, andre sverger til 801. La oss være ærlige: Det er forvirrende. Grunnen er faktisk todelt. For det første har stien blitt utbedret og bygget om av sherpaer fra Nepal i flere omganger gjennom årene. For det andre handler det om definisjon. Hva er en tilfeldig stein, og hva er et faktisk trappetrinn? Den nyeste og mest presise målingen bekrefter imidlertid 908 stoltzekleiven trapper.

Hvor lang tid tar Stoltzen egentlig?

Tidsbruken varierer enormt. En normal turgåer bruker vanligvis 30 til 45 minutter på turen opp. Er du en aktiv mosjonist, vil du gjerne sikte på 15 til 20 minutter. Løyperekorden for menn er 7 minutter og 46 sekunder, mens rekorden for kvinner er 8 minutter og 35 sekunder. Helt utrolig. Sjelden har en så kort distanse skapt så mye melkesyre hos så mange.

Jeg husker min egen første tur opp. Jeg tenkte at under én kilometer måtte være en lek. Feil. Etter 300 trinn brant lårene, og hjertet slo så hardt at jeg kjente det i tennene. Jeg måtte ha ufattelig mange pauser. Du må finne ditt eget tempo (og det tok meg tre turer å akseptere dette) i stedet for å la deg stresse av sprekinger som løper forbi deg med letthet.

Fysiske krav og forberedelser

Du trenger ikke å være toppidrettsutøver for å bestige Sandviksfjellet. Her er tabben jeg nevnte tidligere: Nybegynnere starter altfor fort. De prøver å småløpe fra Fjellveien før de første steinene. Dette er den raskeste måten å ødelegge turen på. Kroppen rekker ikke å justere oksygenopptaket, og du møter veggen umiddelbart. Start i krabbegir.

De tre fasene av Stoltzekleiven

Turen kan grovt sett deles inn i tre deler. Den første delen stiger jevnt oppover i skogen, og det er her du etablerer rytmen. Den midterste delen, ofte kalt Melkesyren, er der trinnene blir brattest og lårene skriker etter oksygen. Ikke gi opp. Ta korte pauser. Til slutt kommer tretrappene. Det ser bratt ut, men betyr at toppen endelig er nær.

Viktigheten av riktig fottøy

Trinnene - og dette overrasker mange turister - blir ekstremt glatte når det regner. På vanlige dager holder det lenge med lette terrengsko med godt grep. Kraftige fjellsko blir ofte for tunge og klumpete i de smale trappene.

Stoltzekleiven sammenlignet med andre byfjell i Bergen

⭐ Stoltzekleiven

- Intens trappetrening med enorm pulsøkning fra aller første meter

- 301,44 meter fordelt på kun 834 meter stigning

- Gjennomsnittlig stigning på hele 36 prosent

Oppstemten (Ulriken)

- Jevnere og bredere trinn, noe som gir færre flaskehalser på travle dager

- Cirka 300 meter fordelt over omtrent 1300 trinn

- Noe slakere og lengre enn Stoltzekleiven

Fløyen via Tippetue

- Perfekt for rolig gange, prating eller løping uten melkesyresjokk

- Omtrent 300 meter opp til utkikkspunktet

- Slak, jevn og bred grusvei i hårnålssvinger

Henriks kamp mot trappetrinnene

Henrik, en 34 år gammel systemutvikler fra Bergen sentrum, ønsket å komme i form før skisesongen. Han bestemte seg for å gå Stoltzekleiven en gang i uken. Frykten for at kondisjonen var elendig holdt ham nesten tilbake.

De to første gangene åpnet han i et altfor høyt tempo. Ved det bratteste partiet holdt han bokstavelig talt på å kaste opp. Beina føltes som blylodd, og han måtte sitte i ti lange minutter bare for å hente seg inn. Han brukte 42 minutter og hatet intenst hvert eneste trinn.

Han innså at han konkurrerte med feil personer. I stedet for å henge seg på de spreke, bestemte han seg for å gå bevisst langsomt fra bunnen, og kun ta helt korte, stående pauser. Ved å skru ned farten slapp han det verste syresjokket.

Etter seks uker med denne roligere strategien, forbedret han tiden sin ned til 31 minutter. Å treffe riktig intensitet fra start forvandlet den fryktede turen fra en ren pine til en motiverende ukentlig rutine.