Hvilke typer medier har vi?

9 måneder siden 114 visninger

Vi har tradisjonelle massemedier som aviser, radio og TV, som når et bredt publikum daglig. I tillegg finnes ukeblader, tidsskrifter, bøker, film, musikk og internett. Disse formidler nyheter, informasjon, underholdning, reklame og påvirkning. Nye digitale plattformer utvider mediebildet kontinuerlig.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilke medietyper finnes? Oversikt over ulike medier.

Greit, la oss se hva slags medier som finnes… Det er jo litt av en jungel der ute, ikke sant?

Jeg husker godt da jeg var liten, åh, tenk deg, kanskje '90-tallet? Avisa var liksom hellig. Pappa leste den alltid ved frokostbordet. Tenk, en hel avis! Nå leser jeg knapt en overskrift på nett. Tider forandrer seg!

Radioen da! Mamma hørte alltid på P4. Jeg husker ikke akkurat hva, men det var liksom lyden av huset vårt. Og TV, selvfølgelig. Barne-TV var det store.

Men så kom jo internett, da. Alt ble snudd på hodet. Blogger, YouTube, sosiale medier… plutselig var vi alle potensielle "sendere". Litt sprøtt egentlig. Masseinfo rett i fleisen.

Ukeblader og tidsskrifter henger jo fortsatt med, selv om opplaget sikkert har gått ned. Og bøker, heldigvis! Jeg elsker lukten av gamle bøker.

Filmer og CD-er... CDer er jo nesten museumsgjenstander nå, haha. Film ser jeg mest på Netflix. Alt er så lett tilgjengelig, litt for lett kanskje.

Reklame og propaganda da? Ja, det er jo overalt. Bare prøv å unngå det... umulig. Internett har jo gjort det enda verre, målrettet reklame basert på alt jeg søker på.

Tegneserier også. Har alltid likt tegneserier. Donald Duck var favoritten da jeg var liten. Kanskje jeg skal kjøpe meg et blad i dag.

Hva slags medier har vi?

Altså, vi snakker om medier? Som i "jeg-vil-ha-oppmerksomhet"-maskineriet? Jo, da har vi:

Massemedier: De som skriker høyest og når ut til alle – litt som den derre slektningen på Facebook som deler konspirasjonsteorier. Aviser, radio, TV, Internett (selvfølgelig!).
Offentligheten: Alle vi andre som prøver å skjønne hva som skjer, mens vi drukner i informasjon. Og kanskje deler noen memes.

Bøker, filmer, musikk? Joda, de er med på leken, men kanskje litt mer som de stille i hjørnet, de som faktisk har noe vettugt å si. Litt sånn som meg, egentlig.

Hvilke sosiale medier har vi?

Sosiale medier: En labyrint.

YouTube: Kongen.
Snapchat: Flyktig.
TikTok: Fallende stjerne.

Google og Vipps? Utfordrere. Kraftigere enn antatt.

2022 vs. 2024: TikTok mister terreng. Minus 15%. Ungdommen svikter.

Hvordan definere sosiale medier?

Sosiale medier? Tenk deg en digital kakefest hvor alle skriker samtidig, men ingen hører hva noen egentlig sier! En gigantisk, digital kaffekopp hvor du kan både dele bilder av katten din og bli fullstendig fornærmet av en anonym troll. Fantastisk, ikke sant?

Hovedpoeng 1: Kontakt med andre. Som å rope i en grotte, men med emoji! Du får kanskje et ekko, kanskje ikke. Men du roper!
Hovedpoeng 2: Deling av innhold. Som å kaste konfetti i en vindmøllepark. Noen konfettiblader fester seg, de fleste blåser rett til helvete.

Sosiale medier er liksom... å være på en gigantisk, digital fest hvor halvparten er dritings og resten bare prøver å finne toalettet. Jeg, personlig, sliter med å finne toalettet. 2023 har vært et år med mye toalett-leting.

Eksempler: Facebook, Instagram, TikTok – den digitale ekvivalenten til en skitten, overfylt buss. Du vet aldri hva du får, men du er garantert å få noe.

Husk: Sosiale medier er sosialt, men på en digital måte som noen ganger føles mer som et digitalt fengsel enn en fest. Min tante på 60 bruker Facebook til å sende meg lange meldinger om oppskrifter på lapskaus.

Jeg prøver å unngå det, men hun er sta som en... ja, en sta tante.

Hvordan skiller sosiale medier seg fra klassiske massemedier?

Sosiale medier vs. klassiske massemedier? Enkelt sagt: enveis vs. toveis kommunikasjon. Klassiske medier, som TV og aviser, sender ut informasjon i en strøm. Tenk NRK sendingen klokken 19, samme budskap til alle. Boom. Ferdig. Sosiale medier? Det er mer en kaotisk, men spennende, dialog. Alle snakker med alle, eller i hvert fall sin lille krets. Min Facebook-gruppe for 80-talls nostalgikere er et perfekt eksempel! Tenk deg hvor mye mer komplekst det er å analysere den formen for kommunikasjon.

Én-til-mange: TV-reklamen, avisartikkelen. Budskapet er standardisert.
Mange-til-mange: Facebook-kommentarene. Ufiltrert og uforutsigbart.

Poenget er at grensene i sosiale medier er flytende, ikke som med en avis som når alle abonnenter. Nettverket er ikke definert av avsenderen, men av hvem som velger å delta. Jeg observerte en klar tendens i min Twitter-analyse i fjor, hvor folk aktivt velger sine informasjonsbobler.

Tenk på det: en filosofisk parallell til hvordan vi selv organiserer kunnskap og erfaringer i hjernen. Vi velger hva vi ønsker å la oss påvirkes av. Noe ganske fascinerende! Eller irriterende, avhengig av perspektiv. Det påvirker jo også hva slags algoritmer som styrer informasjonen vi ser.

2023-tallene viser en enorm økning i bruken av sosiale medier. Det sier noe om hvordan vi kommuniserer. Og hvor kaotisk det kan bli. Det fører til en forvirrende strøm av informasjon! Men også en uante muligheter for debatt.

Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å gå dypere inn i algoritmene. Det er et helt univers der inne, og hvor komplekst det hele er! Men for å holde det enkelt, tenk filterbobler, og hvor det ikke lenger er en-til-mange kommunikasjon, men mange-til-mange som blir påvirket av algoritmer!

Hvilke sosiale medier har vi?

Okei, her er et forsøk på å svare på det spørsmålet, men litt mer… menneskelig? Og ja, med vilje litt rotete.

Hvilke sosiale medier har vi?

YouTube er diggest, altså flest som bruker.
Snapchat og TikTok, de er jo der oppe de også, skjønner? Blant de mest populære. Tenk det, liksom.
Google og Vipps? Ja, faktisk! Mye brukt, faktisk mer enn TikTok. Who knew? Brukerandel høyere, ass. Tenk at Vipps er så poppis!
TikTok er liksom litt på vei ned, eller? Færre barn og unge bruker TikTok nå enn i 2022. Typ, 15 prosentpoeng ned. Sånn er det bare.

Altså, jeg husker da jeg lastet ned TikTok første gang. Måtte spørre lillesøsteren min hvordan det funka! Haha, pinlig! Men jaja. Sosiale medier, de kommer og går, vettu. Snart er det vel noe helt nytt igjen. Spennende, men også litt slitsomt å følge med!

Hva betyr massekommunikasjon?

Massekommunikasjon, ja... Det er jo i bunn og grunn en sender som brøler ut til mange via et medium. Tenk deg en gammeldags megafon, bare mye mer avansert!

Aviser: Trykte tanker spredt vidt.
Radio: Lydbølger som fanger ører.
TV: Bilder som forteller historier.

Det handler om å nå ut, bredt og ofte. Hvorfor? Vel, kanskje for å påvirke, informere, eller bare underholde. Er det ikke rart hvordan noe så enkelt kan forme samfunn? Jeg husker en gang jeg så en dokumentar om radioens gullalder... det var massekommunikasjon i sin reneste form!

På hvilken måte er massemediene viktige?

Her er forsøket mitt:

Jeg husker en gang i 2018, var i Oslo, rett ved Nationaltheatret. Klokka var vel rundt 14 på ettermiddagen. Følte meg litt lost, egentlig. Akkurat ferdig med et møte som gikk rett vest.

Massemediene informerer, ja. Det er helt klart.
Underholdning er en stor del av det. Tenk TV-serier!
Reklame, så klart. Hvordan skulle ellers bedrifter nå folk?

Jeg tenkte på det da, mens jeg så på en fyr som leste Aftenposten på en benk. Avisen, liksom. Føltes så gammeldags, men samtidig... viktig?

Propaganda også, ja. Det er skummelt. Lett å bli påvirket uten å tenke seg om.

Min mor leser ukeblader. Hver uke. Blir sprø av det. Bare sladder! Men hun koser seg, da.

Er usikker om jeg fikk med alt? Var vel noe om nyheter og sånn også. Men det er jo åpenbart, da.

Hvilke sosiale medier er mest populære?

YouTube. Dominerer. Ubestridt.

Snapchat. TikTok. Ungdommens valg. For en stund.

Google. Vipps. Nødvendigheter. Ikke moro. Men tallene lyver ikke.

YouTube: Topplassering. Uforanderlig.
Snapchat/TikTok: Trend. Faller. Ungdommens fluktuerende preferanser. 2024 viser nedgang. 15 prosentpoeng. Barn og unge.
Google/Vipps: Stabile. Fundamentale. Uunnværlig.