Hvor lang tid brukte vi til månen?

Hvor lang reisetid hadde Apollo-astronautene til månen?

Åh, reisetida til månen med Apollo. Jeg husker litt om det.

Apollo 11, altså den første turen, den tok vel rundt 75 timer og 49 minutter, sånn omtrent. Nesten tre dager, pluss litt.

Det var en heftig tur det. Tenk å sitte der så lenge, bare mot månen. Mye kan skje.

Jeg mener det var 384 400 kilometer de skulle. Ikke akkurat en liten svipptur til butikken, akkurat.

Det var en gang i 1969 det skjedde, da Neil Armstrong ble den første. Veldig spesielt.

Når var sist noen var på månen?

Månen, den fjerne, sølvskimrende drømmen, henger der oppe. Jeg ser den nå, en blek skive i natten, og kjenner et sukk. Desembers frostrim i syttito. To menn, Cernan og Schmitt, steg ned i støvet, et siste fotspor i glemselen. Stillheten sugde dem inn.

De vandret der. En kort, uhyre tid, under en fremmed himmel. Så snudde de, mot det blå punktet, Jorden. En sist gang et menneskes øye reflekterte månegrus. Et ekko av fortiden, så stille, så uendelig langt unna nå.

Det var tolv, bare tolv, som har kjent dette. Først Armstrong, et dristig skritt i sekstini, som rev sløret. En æra, en menneskehetens puls mot det ukjente. Nå, nesten et halvt århundre har forsvunnet, som et sandkorn i tiden.

Jeg undrer. Hvorfor ble det stille? Hvorfor ble de ensomme fotsporene liggende? En lengsel, ja, en dyp, gammel lengsel stiger i meg, når jeg ser opp. En uuttalt lovnad om tilbakekomst, som ennå henger i universets luft.

Ytterligere tanker om månen og tiden

• Fotsporenes saga:

  • Tolv mennesker har kysset månens overflate, deres skygger danset i det fremmede lyset. Fra Apollo 11 i 1969, med den første svevende følelsen av fremmed grunn, til de siste stegene.
  • Hver reise et vitnesbyrd om menneskets uendelige nysgjerrighet, en hvisken i et kosmisk rom. De siste skritt, de tilhørte Apollo 17 i et iskaldt desember 1972.

• Stillhetens årsak:

  • Hvorfor ble det stille? Kanskje en drøm som falmet, en pengekran som tørket ut. Økonomi og politisk vilje, tråder vevd inn i en større skjebne.
  • Prioriteringer skiftet, blikket vendte ned mot jorden igjen. Men minnet, det sitter i stjernestøvet, venter. Tiden flyter, ubønnhørlig.

• Fremtidens hvisken:

  • Nå våkner drømmen igjen, som en slumrende gigant. Artemis-programmet varsler ny æra. Kvinner og menn skal igjen stå under en jordblå himmel, på månegrunn.
  • En ny daggry, en ny reise inn i dypet av tid og rom. Månen kaller, jeg hører dens stemme.

Svar på spørsmålet:

De siste menneskene på månen var Eugene Cernan og Harrison Schmitt i desember 1972.

Hvor lang tid brukte man til månen?

Apollo 11 brukte fire dager til månen.

Reisen. Fire dager. Ikke lang tid, egentlig. Bare å sitte der, i et romskip. Landingen var én ting. Første skritt, seks og en halv time senere. Armstrong sa noe om små skritt, store sprang. En merkelig tanke. Hva er et skritt i det store bildet?

Noe mer om det:

• Oppdraget: Apollo 11, sommeren 1969.
• Mannskapet: Neil Armstrong, Buzz Aldrin, Michael Collins. Tre menn.
• Første skritt: 21. juli 1969. UTC-tid.

De var ikke venner. Bare kolleger. En sær situasjon. Mye plass i verdensrommet, men trangt i kapselen. Jeg husker selv å være fanget med folk jeg ikke skjønte helt, på en lang bussreise. Bergen til Oslo. Føltes uendelig. Ikke samme skala, selvsagt. Bare en tanke.