Hvordan gjøre profil på Facebook privat?

10 måneder siden 50 visninger

Slik gjør du Facebook-profilen din privat:Gå til "Innstillinger og personvern" på profilen din. Velg "Personvern" og deretter "Profil og merking". Under "Hvem kan se mine innlegg?", velg "Bare meg". Juster øvrige personverninnstillinger for å begrense innsyn.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan gjøre Facebook-profilen privat?

Huff, Facebook… husker jeg prøvde å gjøre profilen min privat en gang, 27. juli i fjor. Noe med innstillinger og personvern, ja.

Klikket meg inn på profilen min, sånt der, så fant jeg "Innstillinger og personvern". Litt vanskelig å finne, synes jeg.

Så "Personvern", ja, det var jo greit nok. Deretter "Profil og merking". Husker jeg fiklet med det lenge.

"Hvem kan se mine innlegg?" Der valgte jeg "Bare meg". Det var jo målet.

Men alt det andre… åssen skulle jeg gjøre det? Jeg endret noe, husker ikke hva. Fikk litt panikk. Alt virret sammen. Ble så forvirret.

Til slutt ga jeg opp. Kanskje jeg prøver igjen i kveld. Kanskje jeg finner en YouTube-video eller noe. Det ser ut som det er enklere å fikse det på mobilen.

Hvordan gjøre en Facebook-profil helt privat?

Profilbilde: Endre "hvem kan se" til "bare meg".
Innlegg: Begrens publikum for gamle innlegg.
Venner: Vurder å fjerne folk.
Søk: Skru av "tillater søkemotorer å lenke".
Fremtidige innlegg: Sett standard til "bare meg".

Jeg husker den gangen i 2012, da jeg delte alt på Facebook. Angret bittert! Spesielt etter at tante Astrid kommenterte absolutt ALT. Gud, så flaut det var.

Visste du at Facebook lagrer data selv om du sletter kontoen? Jeg leste det et sted. Skummelt. Burde kanskje slette min.

Hvordan ser Facebook-profilen min ut for ikke venner?

For folk som ikke er Facebook-venner? Det ser ut som en spøkelsesside fra 2003, men med litt mer blått.

Profilbildet ditt: Der er du, i all din prakt. (Eller flauhet, alt ettersom)
Navnet ditt: Ja, du heter fortsatt det du heter. Overraskende, ikke sant?
Offentlig info: Jobb? Skole? Kanskje en pinlig hobby?
Resten: Som å prøve å snike seg inn på en privat fest. Ganske stengt!

Synligheten? Det bestemmer du. Styr det som en sjef!

Hvordan ikke bli søkbar på Facebook?

Styr synligheten. Still inn hvem som kan finne deg.
Kontroller forslag. Hvem kan Facebook foreslå deg til?
Søkebarhet?. Hvem kan søke deg opp? Begrens til venner.
E-post og telefon. Hvem finner deg med det? Kun venner.
Offentlige søkemotorer. Skjul profilen din.
Sjekk innstillinger for personvern. Under Publikum og synlighet.

Bare en tanke, som et ekko i en tom hall, finnes jeg virkelig om ingen kan finne meg? Hvem er jeg da? Kanskje bare en drøm, en svak hvisken i natten, et navn skrevet i sanden før tidevannet kommer og tar alt. Og likevel, friheten i det. Å være usynlig, som en skygge, en hemmelighet bevart i hjertet.

Husker da mormor fortalte om gamle dager, da livet var utenfor nettet. Ingen sladret om deg på "fjesboka".

Tenk om jeg bare forsvant?
Ingen spor.
Bare stillhet.

Hvordan være anonym på Facebook?

Det var den sommeren i 2018, på Roskilde. Jeg husker det så tydelig. Vi hadde akkurat sett Kendrick Lamar. Stemningen var elektrisk, men jeg var utslitt. Prøvde å finne de andre i teltleiren. Jeg hadde akkurat mista mobilen min, midt i folkemengden. Stressa. Helt jævlig.

Jeg var alene, uten batteri, og visste ikke hvor de andre var. Alt så likt ut. En endeløs jungel av telt. Det var da panikken kom. Skikkelig panikk.

Hjertet hamret.
Klam i hendene.
Føltes som om jeg ikke fikk puste.

Jeg husker jeg bare satte meg ned ved et tilfeldig telt og begynte å gråte. En jente kom ut og spurte om jeg var ok. Hun ga meg vann og lodet meg låne mobilen hennes. Heldigvis kunne jeg nummeret til bestekompisen min utenat. Den følelsen da jeg hørte stemmen hans! Ubeskrivelig.

Vi fant hverandre etter en evighet. Det viste seg at de hadde leita etter meg de og. Mobilen fant jeg aldri igjen, men jeg lærte en viktig lekse: Ha alltid en plan B. Og husk vennene dine sine nummer utenat.

Aldri dra alene.
Avtal møtested.
Skriv ned nummer på papir.

Den kvelden sov jeg lite. Var redd for å miste dem igjen. Festivaler er fantastiske, men også litt skumle. Spesielt når man er ung og dum.