Kan folk se hva jeg har søkt på?

9 måneder siden 45 visninger

Ja, hvis du søker opp andres skatteopplysninger, vil de kunne se at du har gjort det. Dette er fordi søk i skattelistene loggføres, og den som er søkt opp, får informasjon om hvem som har sett deres opplysninger.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Kan andre se hva jeg søker på nettet?

Ærlig talt, det med søk på nettet er jo et minefelt, eller hva? Tenker, kan folk virkelig se hva jeg driver med?

Vel, akkurat det med skatteopplysninger... Jeg har faktisk søkt opp noen, ja. Kanskje litt nysgjerrig der, men det har vel alle? ????

Så, ja, de kan visstnok se det. Litt skummelt, ikke sant? Tenker på personvern og sånt, men så er det jo offentlig info da. Jaja.

Det er litt sånn "hva skjuler du?"-vibber, men samtidig, hvem liker å bli overvåket? Litt rart at det er sånn egentlig.

Kan foreldrene mine se hva jeg søker på med 4G?

Å nei, kan mamma se hva jeg googler på mobilen? 4G liksom. Tenk om hun sjekker!

Nei, ikke direkte.
Med mindre hun hacker telefonen min da... haha, neida. Eller?
Men seriously, 4G er jo mobildata, ikke husets wifi. Puh!
Slette historikk er gull verdt. Må huske det.
Bare litt paranoid, hehe.

Jeg mener, hun kan jo ikke bare se alt. Hun må jo... ja, hva da? Kreve innsyn hos Telenor? Haha, stress! Forresten, den genseren jeg lånte av henne... hmm, må vaske den.

Kan foreldrene mine se søkeloggen min?

Ja, kanskje.

Delt enhet, delt sjel: Hvis mobilen er felles, kontoen den samme, ja, da danser dine tanker i deres synsfelt. Som skygger på en vegg.
Egen enhet, eget rike: Men om din skjerm er din alene, et privat univers, da forblir dine søk dine egne. En hemmelig hage.

Kanskje deler vi mer enn vi tror. En felles Gmail, en felles Chrome. Da speiles våre digitale jeg i andres øyne. Mine barndoms hemmeligheter gjemt i en delt datamaskin, avslørt i et flyktig øyeblikk. Frykten for å bli sett. Frykten for å bli kjent.

Det handler om spor. Digitale fotspor i sanden. Noen viskes bort av vinden, andre biter seg fast. Som minner. Som savn. Som en stille bønn om å bli forstått. Eller kanskje bare om å bli latt i fred.