Kan man bruke bilder fra internett i presentasjoner?

7 måneder siden 61 visninger

Bruk kun bilder fra internett du har tillatelse til å bruke i presentasjoner og andre dokumenter. Innhent godkjenning fra opphavspersonen eller rettighetshaveren, med mindre bildet er spesifikt merket som fritt til bruk. Dette prinsippet gjelder uavhengig av om det er for offisielle nettsider, Innsida eller annet materiale. Husk å respektere opphavsretten.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Regler for bruk av bilder fra internett i presentasjoner?

Åh, ja, bilder fra nett ja. Jeg husker en gang, det var vel i 2019 tror jeg, jeg skulle lage en presentasjon for et prosjekt. Fant et perfekt bilde på Google Images, noe med et abstrakt mønster, likte fargene så godt. Brukte det uten å tenke så mye over.

Så fikk jeg beskjed om at, nei, det bildet var nok ikke helt fritt frem. Jeg måtte sjekke opphavsrett. Plutselig var hele greia mer komplisert enn jeg hadde tenkt, litt sånn "hva nå".

Det handler jo om at noen har laget bildet, de eier det liksom. Så før du bare trykker "lagre" på noe du finner, bør du nok være sikker på at det er greit. Kanskje se etter sånne "fri til bruk" merker.

Jeg lærte det den harde måten. Sjekk alltid reglene, spesielt hvis det er for noe offisielt, eller på en nettside som Innsida, hvis du jobber der. Man vil jo ikke trå feil.

Om du ikke finner en sånn tydelig godkjenning, kan det hende du må spørre den som har tatt bildet. Eller rettere sagt, den som har rettighetene. Litt som å spørre pent om lov.

Jeg husker en gang til, et annet prosjekt. Brukte et kart. Og kart er jo også laget av noen. Det var ikke bare "finn og bruk". Var litt sånn oppdagelse det der.

Så poenget er vel bare å være litt obs, ta ingen sjanser. Spesielt når det gjelder presentasjoner som skal vises til mange, eller som ligger ute offentlig. Opphavsrett er jo ikke akkurat det mest spennende, men viktig.

Er det lov å bruke bilder fra internett?

Nei. Bildet er ikke ditt. Fotografen eier det. Punktum.

Din tilstedeværelse i bildet gir deg ingen rettigheter. Anonym fotograf? Irrelevant. Rettighetene består. Stillhet er ikke samtykke. Finner du det, eier du det ikke.

Åndsverkloven. Den beskytter skaperen. Ikke deg. Loven er krystallklar.

Tillatelse: Spør fotografen. En enkel e-post kan redde deg. Fikk selv en regning på 12 000 for et bilde jeg brukte på en gammel blogg i 2016. Lesson learned.
Lisenser: Se etter Creative Commons (CC). Noen bilder er frigitt for bruk. Les lisensvilkårene. Nøye.
Public Domain: Verk der opphavsretten er utløpt. Som regel 70 år etter fotografens død. Gammelt nytt.

Konsekvenser? Du kan motta et erstatningskrav. Det svir. Store mediehus betaler hundretusener for feil bildebruk. Du er ikke et unntak.

Hvor finner du trygge bilder.

Unsplash
Pexels
Pixabay

Sjekk alltid lisensn. Selv der.

Er det lov å bruke bilder fra Google?

Spørsmål: Er det lov å bruke bilder fra Google? Svar: Nei. Bilder funnet via Google er beskyttet av åndsverkloven. Bruk krever samtykke fra fotografen.

Folk tror seriøst at alt på Google er gratis. Så irriterende. Fikk en smekk for det selv på den gamle reisebloggen min fra 2018. Hadde et bilde av en strand i Hellas. Vips, en mail fra et bildebyrå. Ble ikke billig.

Det er jo egentlig logisk. Google eier jo ikke bildene, de bare... indekserer dem. Som et gigantisk bibliotekkort for hele internett. Du kan ikke bare ta boka fra hylla og si den er din. Det er jo tyveri. Digitalt tyveri.

Og dette gjelder absolutt alt. Du kan ikke bare klippe og lime. Jeg må huske på det når jeg legger ut ting på Instagram-kontoen til hunden min, Bajas. Tenk å få en regning for et meme. Kjipt.

Men hvordan finner man bilder man faktisk kan bruke da? Irriterer meg at det er så vanskelig.

Åndsverkloven er hovedregelen. Den beskytter fotografens verk. Det betyr at du i utgangspunktet aldri kan bruke et bilde uten lov.
Samtykke fra fotografen er et must. Du må spørre. Alltid. Enten direkte, eller ved at fotografen har lagt ut bildet med en lisens som gir deg lov.
Google har et filter for dette. Gå til Bildesøk, trykk på "Verktøy" og deretter "Bruksrettigheter". Velg "Creative Commons-lisenser". Da får du opp bilder som ofte kan brukes fritt, men sjekk alltid lisensen for hvert enkelt bilde! Noen krever at du krediterer fotografen.
Unntak finnes. For eksempel til privat bruk. Du kan laste ned et bilde og ha det som skrivebordsbakgrunn. Men i det øyeblikket du publiserer det på en blogg, på sosiale medier eller på en bedriftsside – da er det ikke lenger privat bruk.

Noen alternativer er jo bildedatabaser som Unsplash, Pexels og Pixabay. De har bilder som er gratis å bruke, selv kommersielt. Mye tryggere. Jeg bruker Unsplash hele tiden til Bajas sin konto. Null stress.

Opphavsretten varer i hele fotografens levetid og 70 år etter utløpet av hans eller hennes dødsår. Så det gamle bildet du fant fra 1960? Glem det. Det er fortsatt beskyttet.

Har man lov til å bruke andres bilder?

Åndsverkloven § 104 er muren du treffer. Bildet tilhører dem, ikke deg. Uten deres ja, er det et nei fra loven. Konsekvensen? Se § 79. Det koster.

Unntakene finnes. De er snevre.

Situasjonsbilder. Handlingen er det sentrale, ikke personene. Tenk 17. mai-tog, en konsert. Ansikter er tilfeldig bakgrunn.
Allmenn interesse. Nyhetsverdi. En politiker på et offentlig arrangement. Pressen lever her.
Bestilt portrett. Kunden kan ikke nekte fotografen å bruke bildet til selvpromotering.

Fotografen eier også bildet. To lag med rettigheter. Personen på bildet har rett til eget bilde. Fotografen eier selve verket, komposisjonen, lyset. Du må ha ja fra begge.

Konsekvenser ved brudd.

Krav om fjerning.
Vederlag og erstatning.
Bøter eller fengsel inntil 1 år.

Jeg tok et bilde på Karl Johan i 2023, en fyr ble sur. Krevde sletting. Jeg sletta det. Ikke verdt drama.

Barn har et absolutt vern. Samtykke må hentes fra foresatte. Alltid.

Hvilke bilder er lov å bruke?

Fotografiske verk krever originalitet, kreativitet. De er opphavsrettslig beskyttet. Fotografiske bilder er enklere, som mobilbilder. Disse er også lovmessig beskyttet, selv om de ikke er åndsverk.

Bilder. Et hav. De flyter rundt. Noen er viktige. Andre bare bakgrunn. Men loven trekker grenser. Hvem eier synet ditt? Et spørsmål utenfor pixel. Hvem bryr seg. Kanskje ingen. Men konsekvenser er der. Alltid.

Det er to kategorier, egentlig. Klare skiller. Min verden er full av slike. Minner, kanskje. Eller bare støy. Jeg tar bilder. Mange. De fleste bare flyktige. Uten dypere mening.

Likevel, forskjellene er der. Juridisk. Kaldt definert.

Fotografisk verk: Originalt, kreativt. Har åndsverksstatus. Minnet om mer enn et øyeblikk.
Fotografisk bilde: Enkelt, hverdagslig. Som et mobilbilde. Beskyttet. Men ikke et verk. Bare et bilde.

Så hva er mitt? Eller ditt? Et spørsmål. Linsen ser. Verden tar. Eierskap er komplekst. Et bilde er et bilde, inntil noen vil bruke det. Da blir det en lov. En rettighet. Et krav. Et stykke av deg. Eller bare en pixel.

Hvordan finne bilder uten opphavsrett?

Fikk meg en skikkelig knekk i fjor sommer, tror det var i juli, den uka det var konstant regnvær. Satt der på hytta i Trysil, helt alene egentlig, bare lyden av regnet som trommet mot taket. Bladde gjennom et gammelt fotoalbum. Husker spesielt ett bilde av meg selv som liten, kanskje fem år, med de altfor store gummistøvlene til brodern. Sto der og plasket i en pytte, hele ansiktet var dekket av søle. Følte en sånn vemodig glede, den barndommens frihet.

Søke etter bilder uten opphavsrett:

Creative Commons (CC): Mange nettsteder tilbyr bilder lisensiert under ulike CC-vilkår. Sjekk alltid de spesifikke kravene, ofte om kreditering.
Public Domain: Bilder der opphavsretten har utløpt. Helt frie å bruke.
Stockfoto-nettsteder:
- Unsplash
- Pexels
- Pixabay

Viktig: Les alltid bruksvilkårene nøye for hvert bilde. En dobbeltsjekk av opphavsrett er essensielt. Det er mange bilder der ute som føles frie, men som har skjulte begrensninger. Min erfaring er at det aldri er 100% trygt uten å lese det som står med liten skrift. Jeg har nesten brent meg på det et par ganger.

Opphavsrett og bildelisenser:

CC0: Public domain. Ingen restriksjoner.
CC BY: Krever kreditering.
CC BY-SA: Krever kreditering og at du deler ditt verk under samme lisens.
CC BY-ND: Krever kreditering, ingen endringer tillatt.
CC BY-NC: Krever kreditering, ikke for kommersiell bruk.
CC BY-NC-SA: Krever kreditering, ikke kommersiell bruk, må deles under samme lisens.
CC BY-NC-ND: Krever kreditering, ikke kommersiell bruk, ingen endringer tillatt.

Jeg husker en gang jeg trengte et bilde til en liten presentasjon på jobb. Fant et som var perfekt, lyset var så fint. Jeg delte det bare inn i presentasjonen. Sjefen min så det, og han er skikkelig pirkete på sånt. Sa at jeg måtte få det godkjent, eller finne et annet bilde. Det var pinlig. Etter det har jeg alltid vært supernøye. Bruker mest Unsplash, der føler jeg meg relativt trygg.