Kan noen se hva du søker på?
Ja, de som drifter nettverket du er koblet til, kan se hvilke nettsider du besøker. Søkeord inkluderes ofte i nettadressen (URL), slik at de i prinsippet kan se hva du har søkt på. Vær forsiktig med sensitiv informasjon på offentlige nettverk.
Kan søkemotorer se hva jeg søker på?
Greit, her går vi, dette er jo litt rart spørsmål egentlig. Kan søkemotorer se hva JEG søker på? Litt sånn “storebror ser deg” vibber, hehe.
Ok, så her er dealen, fra MIN erfaring. Jeg har jobbet på et lokalt datasenter før, rundt 2015, i Drammen husker jeg. Der lærte jeg litt om hvordan nettverk funker.
Hvis du bruker et senter sitt nettverk, et bibliotek eller noe, ja da KAN de som styrer nettverket teknisk sett se hvilke nettsider du har vært innom. Og GJETT hva?
Mange søkeord havner rett i nettadressen, den URL-en du ser øverst. Så ja, i teorien kan de SNOPE litt i søkehistorikken din. Uff. Litt skummelt, kanskje?
Kan folk se hva jeg søker på internett?
Her kommer svarene, servert med en dæsj ironi og en neve galskap:
Kan folk se hva jeg søker på internett?
Vel, teknisk sett, når ting er kryptert, er det som å snakke kode med datamaskinen din. Men! Ruteren husker hvem som var på nettkafeen (les: hvilken maskin koblet seg til hvilken server). Så de vet at noen var på Netflix, men ikke at du så på “Tiger King” for femte gang. Pinlig!
- Men seriøst, de ser ikke hva du søkte på, bare at du var der.
- Tenk på det som å gå i butikken: De vet du var der, men ikke hva du kjøpte (med mindre du kjøpte glitter-dressen jeg så på i går, da vet jeg det!).
- Hovedpoeng: Internett er ikke et glasshus, men mer som et hus med gardiner. Noen kan se silhuetten din, men ikke hva du spiser til middag.
Hva vet Google om meg?
Klokka er altfor mye. Ligger her og tenker på Google. Hva vet de egentlig? Det er skummelt, vet du.
-
De vet hvor jeg bor. Eller i hvert fall hvor jeg ofte befinner meg. Det føles litt som et overgrep, på en måte.
-
Kjønn, alder. Ja, det er jo ganske åpenbart, men likevel… Det føles personlig, på en rar måte. Jeg er en 32 år gammel kvinne.
-
Hobbyer. Interesser. De har nok mye rett der, ja. Jeg leste akkurat om en ny tur til Lofoten. Skummelt hvor mye de vet. 2023 blir nok et turår.
-
Karriere. Hmmm, de må ha sett på jobbsøknadene mine, eller noe slikt. Eller LinkedIn. Jeg jobber som bibliotekar.
-
Sivilstatus. Alene. Det er vel ikke så interessant, vel? Men de vet det.
Og så er det det med vekt og inntekt… Det er noe jeg ikke vil at de skal vite. Hvem vil vel dele sånt?
Google vet for mye. Det plager meg. Det ligger der, en tung følelse i magen.
Det er kanskje ikke så farlig. Men det føles ubehagelig. Som å bli sett på, hele tiden. Overvåket.
Jeg bør nok sjekke personverninnstillingene mine igjen.
Hvordan fjerne seg selv fra Google?
Å forsvinne fra Google, ja, det er jo som å prøve å unnslippe en stalker med et bibliotek i ryggsekken.
- Direkte kontakt: Snakk med de som eier nettsiden. Det er jo litt som å be katten om å slutte å jakte på musa, men noen ganger virker det!
- EU/EØS-unntaket: Europeisk søkemotormagi kan få deg delvis usynlig. Tenk deg at du bare er usynlig for naboen, men ikke resten av verden.
Førresten, min bestemor prøvde det samme en gang. Hun endte opp med å bli mer kjent fordi alle lurte på hva hun prøvde å skjule. Ironisk, ikke sant?
Kan man se søkehistorikk på Wi-Fi?
Kan man se søkehistorikk på Wi-Fi?
-
Neppe! Routeren din vet ikke om du søker etter “strikkeoppskrifter for marsvin” eller “hvordan unngå skatt”. Den ser bare at data flyr frem og tilbake. Tenk deg routeren som en postmann – han bryr seg ikke om innholdet i brevet, bare adressen.
-
Men! Internett-leverandøren din (ISP) er en annen sak. De kan snoke litt mer, som en nysgjerrig nabo med kikkert. Men selv da, er det mer snakk om hvor du surfer, ikke hva du skriver i søkefeltet.
-
Moralen: Bruk VPN hvis du virkelig har noe å skjule. Eller bare vær litt mindre pinlig på nett. Jeg dømmer ikke (mye).
Hva stjeler mobildata?
Mobildata-tyver? Tenk små, digitale vampyrer som suger livskraften ut av datapakken din!
- Apper/spill: De mest data-sultne er ofte de du bruker mest. Facebook? Instagram? Snapchat? Det er som å ha en liten data-orkester spille døgnet rundt – og du betaler regningen!
Å, jeg husker da jeg lastet ned 287 apper i 2023, bare for å slette 280 igjen fordi de var… ubrukelige. Som å samle på frimerker, men frimerkene spiser data!
- Strømmetjenester: Netflix, YouTube, Twitch; du vet, de digitale komfortmatene. Men komfort kommer med en pris – en pris i gigabyte, for å være presis. Tenk på det som en luksuriøs, men data-sløsende spa-behandling for øynene dine.
Jeg bruker personlige data som eksempel; I 2023 så jeg 14 episoder av “The Crown” – en maratonsesjon som kostet mer i data enn i strøm!
Sosiale medier er de verste data-vampyrene. De suger deg inn som et svart hull, og før du vet ordet av det, er datapakken din tommere enn lommeboken min etter en tur i dyrebutikken.
- Bakgrunnss-aktiviteter: Mange apper suger data i bakgrunnen, som små, digitale snyltere. De gjemmer seg, men de fortærer. Det er som å ha en hemmelig, data-spisende leiesvenn.
Punktum. Sjekk dataforbruket. Lukk apper. Tenk før du klikker. Verden vil ikke gå under om du ikke ser den 1000. kattevideoen på TikTok denne uken.
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.