Når kom den første mobiltelefonen ut?

Når kom den første mobiltelefonen ut? Historien og starten

Mange lurer på når kom den første mobiltelefonen ut og hvordan denne oppfinnelsen forandret måten vi holder kontakten på i hverdagen. Ved å kjenne til bakgrunnen for trådløse telefoner får du bedre innsikt i den teknologiske reisen. Les videre for å utforske detaljene om lanseringen og betydningen av dette gjennombruddet.

Når kom den første mobiltelefonen ut på markedet?

Svaret på når den første mobiltelefonen kom ut, avhenger litt av om du mener selve oppfinnelsen eller butikksalget. historiens første kommersielle mobiltelefon, Motorola DynaTAC 8000X, ble lansert i 1984 etter et teknologisk gjennombrudd ledet av ingeniøren Martin Cooper. Da telefonen kom på markedet, kostet den rundt 90 000 nåtidskroner.

La oss være ærlige: de fleste blander sammen disse to hendelsene. Jeg gjorde akkurat samme tabbe da jeg først begynte å skrive om teknologihistorie og påsto hardnakket i en diskusjon at folk kunne kjøpe håndholdte mobiltelefoner på 1970-tallet.

Flaut. Det tok meg en hel kveld med lesing i gamle arkiver å skjønne at tiåret mellom 1973 og 1984 handlet om en enorm kamp for å krympe teknologien og bygge ut mobilnettet. Men det finnes én avgjørende detalj ved selve batteriet og prisen som nesten alle overser - jeg skal forklare akkurat hvorfor i seksjonen om hva klossen faktisk kostet lenger ned.

Hvem oppfant mobiltelefonen og tok den første samtalen?

Mange lurer på hvem oppfant mobiltelefonen, og svaret er den amerikanske ingeniøren Martin Cooper. Han ledet teamet som skapte det teknologiske gjennombruddet hos Motorola, og den 3. april 1973 foretok han verdens aller første oppringning fra en håndholdt mobiltelefon midt på gaten i New York.

Og hvem tror du han ringte i dette historiske øyeblikket? Sin største konkurrent, selvsagt. Cooper slo nummeret til forskningslederen hos rivalen Bell Labs bare for å fortelle at han snakket fra en ekte, bærbar telefon.

Prototypen han holdt mot øret - og dette overrasker mange - veide over et kilo. Armen min verker bare ved tanken på å holde en slik murstein mot kinnet i mer enn noen få minutter. På den tiden trodde de fleste eksperter at fremtidens telefoner skulle sitte fastmontert i biler, men Cooper mente bestemt at vi skulle ringe til personer, ikke til steder. Det som skjer videre i historien, endrer alt for vanlige forbrukere.

Forveksling mellom første oppringning og kommersiell lansering

Det er fort gjort å gå i surr når man ser etter første mobiltelefon årstall på nettet. Forskjellen handler rett og slett om et eksperiment på gaten i 1973 kontra et ferdig produkt på butikkhyllen i 1984.

Sjelden har et teknologisk produkt krevd så mye tålmodighet fra utviklerne som i årene mellom prototypen og motorola dynatac 8000x lansering, en periode der ingeniørene slet med alt fra antenner som brakk til komponenter som bokstavelig talt gikk varme i hånden på testerne (noe som ga dem seriøs hodepine på laboratoriet). De måtte vente på at myndighetene skulle godkjenne frekvensene. Først etter ti år med prøving og feiling var telefonen klar for salg. Helt utrolig.

Motorola DynaTAC 8000X lansering: Hva kostet klossen?

Ved en motorola dynatac 8000x lansering i 1984 var prisen og tilgjengeligheten ekstremt begrenset for vanlige folk. Telefonen hadde en utsalgspris på 3 995 USD da den kom i butikkene, noe som justert for inflasjon tilsvarer ca. 90 000 nåtidskroner i dagens verdi.

Husker du den detaljen om batteriet og prisen jeg nevnte tidligere? Her er greia: for 90 000 kroner fikk du en telefon som veide 790 gram, men du kunne bare snakke i 30 minutter før den gikk helt tom for strøm.

Enda verre? Du måtte lade den i hele 10 timer for å få de 30 minuttene tilbake. I virkeligheten var dette et rent statussymbol for rike finansfolk og eiendomsmeglere (tenk Gordon Gekko på Wall Street), ikke et verktøy for folk flest. Jeg holdt en gang en slik gammel 80-tallskloss på et teknisk museum - håndleddet ble stivt etter to minutter, og den klumpete plasten gnagde i håndflaten. Ikke akkurat lommevennlig.

Hvordan så det norske markedet ut på samme tid?

Mens amerikanerne ventet på håndholdte telefoner, skjedde det store ting her hjemme i Norden også. Vi fikk det automatiske NMT-nettet (Nordisk Mobiltelefon) allerede i 1981, men telefonene var i starten tunge slepeapparat som måtte bæres i skulderveske eller monteres i bilen.

Mange tror at USA var alene om å drive utviklingen fremover. Tvert imot. Etter min erfaring med å grave i skandinavisk telehistorie, ser jeg at Norden faktisk lå langt foran på selve nettverkene og dekningen, selv om selve den håndholdte telefonen uten ledning til en tung batterikasse kom med Motorola. Her i Norge var det stort sett leger i vakt, entreprenører og fiskere som tok seg råd til de første slepbare NMT-apparatene. Prislappen var stiv her også. Svært stiv.

Fra murstein til allemannseie: Slik endret telefonen hverdagen

Utviklingen fra historiens første kommersielle mobiltelefon til dagens smarttelefoner er et av de raskeste teknologiskiftene i historien. Det som startet som en eksklusiv luksusvare til titusenvis av kroner i 1984, la grunnlaget for den trådløse hverdagen vi tar som en selvfølge i dag.

Når vi ser tilbake, handler ikke historien om Motorola DynaTAC 8000X bare om årstall og prislapper - den handler om friheten til å være tilgjengelig uansett hvor du befinner deg. Da jeg først lærte om Martin Cooper, tenkte jeg at en telefon med elendig batteri til en formue var en fiasko. Jeg tok feil. Den viste verden at trådløs kommunikasjon i lomma faktisk var mulig. Neste gang du irriterer deg over at mobilen din lader litt tregt, kan du jo sende en vennlig tanke til dem som ventet i timevis for en halvtimes prat på 80-tallet.

Sammenligning: Fra prototype til kommersiell mobiltelefon

Motorola DynaTAC Prototype (1973)

Kun et testapparat for ingeniører som Martin Cooper, aldri lagt ut for salg

Rundt et kilo tung murstein uten skjerm, kun for ren tale

Eksperimentelt teknologisk gjennombrudd for å bevise at håndholdte anrop fungerte

Ikke i salg, men kostet enorme summer i utvikling for Motorola

NMT 450 Slepeapparat i Norge (1981)

Tilgjengelig for bedrifter, leger og fiskere i det nordiske mobilnettet

Svært tung batterikasse med telefonrør festet i ledning, ofte flere kilo

Tidlig mobil kommunikasjon i biler, båter og som tung bærbar vesketelefon

Svært kostbar investering som krevde eget abonnement og montering

Motorola DynaTAC 8000X (1984)

Åpent for vanlig salg, men i praksis forbeholdt eliten og næringslivstopper

790 gram, rød LED-skjerm for telefonnummer, og 30 minutters taletid

Historiens første kommersielle mobiltelefon som var helt trådløs og håndholdt

3 995 USD ved lansering, som tilsvarer ca. 90 000 nåtidskroner

Entreprenøren Bjørn i Oslo: Da byggeplassen fikk trådløs linje

Bjørn, en byggmester i Oslo på midten av 1980-tallet, tapte stadig verdifull tid fordi han måtte kjøre fra byggeplassen til nærmeste telefonkiosk hver gang arkitekten eller kundene hadde spørsmål.

Han bestemte seg for å investere i en av de tidlige, bærbare mobiltelefonene som nettopp hadde kommet på markedet, til tross for at regnskapsføreren mente prisen var det reneste vanvidd. Den første uken på byggeplassen ble en tålmodighetsprøve da batteriet døde midt i en viktig bestilling av betong, og dekningen forsvant så snart han gikk inn i kjelleretasjen.

Etter mye frustrasjon lærte Bjørn at telefonen ikke kunne brukes til lange kaffeslabberas, men kun til korte, presise beskjeder stående ute på gårdsplassen med ekstra lader liggende fast på brakkeriggen.

I løpet av det første halvåret sparte han inn flere timer med unødvendig bilkjøring hver eneste uke, og han sikret seg to store oppdrag rett foran nesen på konkurrentene fordi byggherrene fikk tak i ham på minuttet.