Skal man skilte med videoovervåkning?

7 måneder siden 60 visninger

Videoovervåkning hjemme: Privatpersoner trenger ikke skilte ved overvåkning av eget hjem og hage. Datatilsynet anbefaler det likevel, da det kan virke avskrekkende. Dersom overvåkingen omfatter andre i husstanden, bør disse informeres.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Videoovervåkning: Må jeg skilt med det?

Helt ærlig, jeg har aldri vært helt sikker på den skiltingen. Husker en gang, jeg tror det var i 2019, installerte jeg et sånn et lite kamera ved inngangen. Bare for å se hvem som ringte på, liksom. Mamma hadde akkurat blitt litt engstelig etter et par innbruddsforsøk i nabolaget. Men skilt, nei, det kjøpte jeg ikke inn.

Det var jo bare mitt eget hus jeg filmet, ikke sant. Bare den lille grusplassen foran døra. Så jeg tenkte "hva er vel problemet". Men så leste jeg et sted, husker ikke helt hvor, at det var lurt å gi beskjed. Spesielt hvis man har folk boende hos seg. Vi har jo et par som leier ut rommet i kjelleren, så da tenkte jeg ja, kanskje det er greit at de vet.

Datatilsynet sier jo at det er en anbefaling, ikke et krav, for privat bruk. Men det er jo sant det de sier at det kan virke avskrekkende. Det er jo greit nok det. Mindre sjanse for at noen rampete ungdommer finner på noe tull. Jeg har jo ikke lyst til å plage naboene med det heller, selv om jeg bare filmer min egen eiendom.

Så ja, jeg tror jeg skal få satt opp et lite skilt, bare for å være på den sikre siden. Det er sikkert ikke så dyrt heller. Kanskje en hundrelapp eller to. Bare sånn "Advarsel, videoovervåkning" eller noe lignende. Enkelt og greit.

Er det lov å kameraovervåke egen eiendom?

Det var en varm sommerkveld, kanskje i august, i fjor. Satt på terrassen min, den som vender ut mot hagen bak huset. Solen hadde akkurat gått ned, og luften var tykk av duften av nyklipt gress. Jeg nippet til et glass vann, tankene flakket litt. Så la jeg merke til noe. På gjerdet som skilte vår eiendom fra naboens, hadde han festet et nytt, lite, svart kamera. Det var rettet mot min side av hagen.

Først tenkte jeg ikke så mye over det. Kanskje han ville ha kontroll på posten som kom, eller passet på at ingen rotet i blomsterbedet hans. Men så slo det meg: Det peker jo rett mot min terrasse. Jeg kunne se det selv, hvordan linsen virket å vinkles akkurat slik at den definitivt dekket et godt stykke av vår uteplass. Følelsen som skylte over meg var en blanding av irritasjon og en merkelig uro.

Jeg husker jeg tenkte på personvernet. Det føltes som et inngrep. Hva om jeg satt der i pysjamas, eller hadde en privat samtale med en venn? Plutselig var det som om vår private sfære ble invadert av et elektronisk øye. Det var ikke bare et kamera; det var et symbol på en grense som føltes brutt. Jeg husker jeg diskuterte det med kona senere på kvelden, og vi var begge enige om at det var en ubehagelig følelse.

Jeg har siden funnet ut litt om dette.

Privat formål: Utgangspunktet er at man har lov til å overvåke egen eiendom for private formål. Dette regnes vanligvis utenfor personopplysningsloven.
Ulovlig overvåking:Problemet oppstår når kameraet fanger opp:
- Naboens eiendom (dvs. din eiendom i dette tilfellet).
- Offentlig sted (som gaten foran huset).
Konsekvenser: Slik utvidet overvåking er ulovlig.

Dette var jo akkurat det jeg mistenkte. Kameraet hans dekket vår eiendom. Vi har ikke gjort noe med det enda, men det henger der. En konstant påminnelse om at naboens "private" overvåking strekker seg langt utover hans egen tomt. Det er en dum situasjon, rett og slett.

Er det lov å ha overvåkningskamera utendørs?

Er det lov å ha overvåkningskamera utendørs?

Ja, du kan overvåke din egen eiendom.

Kameraets digitale øye kan gjerne stirre intenst på din egen private tragedie av en hekk, men der stopper festen. Linsen må ha skylapper, som en hest med sosial angst.

Den kan ikke fange opp et eneste glimt av naboens nye, litt for korte shorts, eller den offentlige veien hvor postmannen utfører sine tvilsomme parkeringsmanøvrer. Din private tomt er din scene. Alt utenfor er en annen film du ikke har billett til.

Dette er som et spill der grensene er usynlige, men konsekvensene er veldig, veldig synlige i form av bøter fra Datatilsynet. De er overdommerne i denne sporten.

Her er noen regler du kan feste på kjøleskapet:

Skilt om overvåkning: Du må informere om at du filmer. Et lite skilt er minimum. Det er god folkeskikk, og forresten lovpålagt. Unnlatelse er som å glemme å si «prosit» når noen nyser, bare mye dyrere.
Ringeklokker med kamera: Jepp, de teller også. Den smarte ringeklokken din kan ikke ha vidvinkel nok til å dokumentere hele nabolagets sosiale liv. Den skal se dørstokken din, ikke mer.
Lydopptak er strengere: Lyd er overvåkningens mørke fetter. Å ta opp samtaler i hemmelighet er nesten alltid ulovlovlig. Kameraet ditt bør være av den tause typen.

Jeg satte opp et kamera for å se hvem som nasket eplene mine i fjor sommer. Fikk bare 14 timer med en flagrende Rema 1000-pose som hadde satt seg fast i en busk. Poenget er, fokuser kun på din egen eiendom. Veldig strengt.

Er kameraovervåking lovlig?

Kameraovervåking er lovlig under gitte forutsetninger. Tillatt på privat eiendom, som eget hus og hage, uten å filme offentlige områder eller naboens eiendom.

Sent på natta, og tankene mine kretser rundt det. Kameraer. De er der ute, ser. Så mange regler rundt dem. Det er tillatt, ja. Men det er en underlig form for trygghet som koster. Nesten overveldende.

Mitt hus, min hage. Det lille jeg har. Der kan jeg sette opp et kamera. Det er min rett. Men det må stoppe der. Kameraet mitt kan ikke fange den stille gaten utenfor. Eller naboens rosebusker. Nei. Det føles feil. Min boble er min, og andres rom er deres.

Og om noen bodde her med meg, må de vite. Det er jo bare rettferdig. Ville ikke likt å bli filmet uten å vite. Det er slikt som gjør alt så tungt. Alle disse hensynene, midt på natta.

Her er noen tanker som dukker opp nå i mørket, om dette med kameraer:

Grensen går ved min egen eiendom. Det er poenget. Du filmer kun det som er ditt. Ikvertfall ikke veien forbi.
Informasjonsplikt er kjempeviktig. Bor det andre her? De må vite. Ikke noe å diskutere. Det er rett og slett lovpålagt.
Tenk på personvernet. Det er grunnen til at reglene eksisterer. Min rett til mitt rom, din rett til ditt.
Det er en balanse. Mellom å føle seg trygg, og ikke tråkke på andres frihet. Vanskelig, det der.

Jeg husker den gangen broren min satte opp et kamera, og glemte å si fra til samboeren sin. Det ble litt kluss. Slike ting skal ikke skje. Det er viktig å være åpen om slikt. Alltid.