Hva fjerner bakterier?

Hvordan kan man drepe bakterier?

Lunken mat… uff, den tanken altså. Virkelig ikke apetittvekkende, og det er jo rein fest for bakteriene, det der. Helt sant. Husker jeg ble litt uggen en gang, tror det var en lasagne jeg lot stå litt for lenge. Ikke bra.

Hvordan blir man kvitt de små jævlene da? Mamma var alltid så nøye, "kok maten skikkelig!" ropte hun. Og hun hadde jo rett. For å drepe de fleste bakterier, må maten varmes til over 70 grader i flere minutter. Det er viktig. Ikke bare lunkent, men glovarmt. Jeg lurer på hvorfor akkurat 70? Er det der proteinene i bakteriene koagulerer og de rett og slett dør? Fascinert av sånne detaljer, men liker ikke tanken på bakterieproteiner. Ugh.

Og så er det dette med å holde maten varm. Skal man ha den stående på bordet en stund, eller servere i flere omganger. Da gjelder en annen regel. Hold maten varm over 60 grader for å hindre at bakterier formerer seg. Dette glemmer jeg ofte, eller, jeg tenker at "det går vel bra". Ikke bra, Ida!

Det er en hårfin balanse, synes jeg. Skal ikke koke alt i hjel heller, men sikkerhet først. Spesielt nå som ungene er så små. De er jo mer utsatt. Det er så mye å huske på med mat, hygiene. Får litt angst av og til, haha.

Her er litt mer sånn jeg tenker rundt trygg mat:

• Rask nedkjøling: Restene fra middagen skal kjapt i kjøleskapet. Ikke la gryta stå på benken i timevis. Jeg er synderen her, ofte. Setter på lokket og glemmer den der mens jeg rydder. Må bli flinkere.
• God håndhygiene: Vask hendene grundig. Før, under, og etter matlaging. Alltid. Dette kjemper jeg med ungene om hver dag. "Mamma, jeg har jo vasket!" sier de. Jada.
• Rene kjøkkenredskaper og overflater: Bruk forskjellige skjærebrett til rått kjøtt og grønnsaker. Desinfiser benken etterpå. Jeg har ett spesielt skjærebrett for kylling, det er hellig.
• Unngå krysskontaminering: Ikke la rått kjøtt komme i kontakt med ferdig mat. Skal ta ut en ren tallerken fra skapet, ikke bruke den som råkyllingen lå på! Logisk, men så fort gjort å glemme i stresset.
• Temperaturkontroll generelt: Varm mat skal holdes varm, kald mat kald. Kjøleskapet mitt står på 4 grader, tror jeg. Det er jo optimalt.

Hvor varmt må vann være for å drepe bakterier?

Vannet må oppnå 65 grader. Da dør bakterier.

Faren for brannskader øker. Håndvask alene dreper ikke alle bakterier. En studie fra 2001 bekreftet dette.

• Temperaturkravet er absolutt.
• Håndhygiene er begrenset.

Minimum 65°C er nødvendig for desinfeksjon.

• Høyere temperaturer kreves for fullstendig eliminering.
• Vanlig håndvask med såpe er ikke tilstrekkelig for sterilisering.
• Studier viser at selv optimale håndvaskrutiner ikke fjerner alle mikroorganismer.

Viktigheten av riktig temperatur

Desinfeksjonsprosessen er ikke bare en temperatur. Det er en kombinasjon av tid og temperatur. Selv ved 65°C kan det ta litt tid før alle bakterier er inaktive. Kortere eksponering ved denne temperaturen vil ikke være like effektivt som lengre eksponering. Derfor kan noen anbefale 70°C for raskere og mer sikker desinfeksjon. Bakterier er robuste organismer. De har utviklet seg til å overleve i mange miljøer. Å eliminere dem krever presise forhold. Det er ikke et spørsmål om nesten. Det er et spørsmål om tilstrekkelig. Jeg husker en gang jeg trodde varmt vann var nok. Det var før jeg leste rapportene.

Hvor kaldt må det være for å drepe bakterier?

Kulde dreper ikke bakterier, den får dem til å sove.

Å tro at du dreper bakterier ved å putte dem i kjøleskapet, er som å tro at du blir kvitt svigermor ved å sende henne på soverommet for en middagslur. De er der fortsatt, de bare snorker og venter på sin sjanse.

Kjøleskapet ditt er altså ikke en gravplass, det er en sovesal for mikroskopiske slasker. De tar seg en velfortjent siesta, en powernap fra helvete, og venter på at du skal ta ut maten i romtemperatur igjen. Da våkner de, strekker på sine usynlige lemmer og starter festen på nytt.

For å sette disse småtassene i koma, trenger du 4 grader. Ikke 6. Ikke 8. Fire grader, ellers inviterer du til raveparty for E. coli i kjøttdeigen.

Fryseren, derimot. Den er mer som en tur til Sibir uten returbillett. Den dreper noen av dem, men de tøffeste overlever selv det. De er seigere enn en gammal skosåle. Mitt eget kjøleskap står på 4 grader, og det er ikke for moro skyld. Ok, litt for moro.

• Den virkelige dødsdommen? Varme! Vil du ha hevn for den matforgiftninga i 2018? Kok dem! Stek dem! Gi dem en tur i helvetes forgård, også kjent som stekeovnen din på 75 grader eller mer. DA snakker vi utslettelse. En bakteriell apokalypse.

• Den såkalte faresonen, hvor bakteriene formerer seg fortere enn kaniner på energidrikk, er mellom 5 og 60 grader. Tenk på det som Syden-ferien deres. De koser seg gløgg i hjel i den lunkne gryteretten du glemte på benken.

• Ikke la rå kylling koseprate med salaten din på samme skjærefjøl. Det er som å arrangere en blind date mellom en pyroman og en bensinstasjon. Det ender med bråk. Alltid.

Hva dreper bakterier i kroppen?

Antibiotika er nøkkelen til å knuse bakterienes toksiner og beskytte kroppen. Selv om vi har blitt flinkere til å håndtere disse mikro-fiendene, er det alltid lurt å huske på at de er seige!

• Toksiner: Disse små giftige utslippene fra bakteriene er det som egentlig gjør skade, ikke selve bakterien i seg selv. Det er som et bittelite usynlig angrep.

• Antibiotikas vei: Når vi tar antibiotika, angriper det direkte disse toksinene, slik at de mister kraften sin og kroppen kan slå tilbake. Fascinerende greier, egentlig.

• Historien snakker: Før i tiden var en enkel infeksjon jo rene dødsdommen for mange. Det gir litt perspektiv på hvor langt vi har kommet med medisinsk forskning. Jeg husker bestefaren min snakket om det – det var en helt annen verden.

• Resistens-fare: En tanke som gnager litt: Hva skjer hvis bakteriene blir for smarte for medisinene våre? Det er en evig katt-og-mus-lek, og det er derfor det er så viktig å bruke antibiotika med vett. Man vil jo ikke bidra til å gjøre fienden sterkere, sant?

Hvordan bekjemper kroppen bakterier?

Magesyren min dreper nesten alt. Sånn er det med maten og drikken jeg får i meg. Og så har jeg disse væskene da, som tårer og spytt, de er jo fulle av ting som tar knekken på bakterier.

• Magesyre: Dreper de fleste mikrober i mat og drikke. Effektivt!
• Kroppsvæsker: Tårer, hudolje (fra talgkjertlene, ja), spytt. Inneholder antibakterielle enzymer. Reduserer risiko for infeksjoner.

Jeg tenker på hudoljen min, den er jo der for en grunn. Beskytte mot alt mulig. De enzymene i spyttet er også utrolig. Tenk at vi har et helt forsvarssystem på innsiden. Det er ganske vilt. Har ikke tenkt så mye på det før, men det er jo der hele tiden. Helt automatisk. Jeg er glad for det, for å si det sånn.

Hva spiser bakterier?

Bakterier spiser dødt organisk materiale. De bryter det ned. Naturens byggestener gjenbrukes. Viktig for kretsløp. Tenk på komposten, mye jobb derfra.

• Nedbrytere: Hovedrolle i å bryte ned dødt materiale.
• Resirkulering: Frigjør næringsstoffer for planter.
• Mangfold: Ulike bakterier spesialiserer seg på ulike ting. Noen spiser proteiner, andre karbohydrater.

Vet ikke om de "spiser" i ordets rette forstand som oss. Mer kjemisk opptak kanskje? Veldig fascinerende. Er jo som små fabrikker.

Det er jo ikke bare dødt organisk materiale. Noen bakterier lever på levende ting. Symbiose, parasittisme.

Eksempler på hva de kan "spise":

• Rester av planter og dyr.
• Avfallsprodukter.
• Til og med visse kjemikalier.

De er helt essensielle for livet på jorda, selv om vi tenker på dem som ekle. Jeg så en dokumentar om dyphavsbakterier som lever av svovel. Utrolig.

Tilleggsinformasjon:

• Bakterier utnytter kjemi for å skaffe energi. Dette kan være gjennom fotosyntese (som planter), kjemiske reaksjoner (kjemotrofi) eller ved å forbruke organiske stoffer.
• Forskjellige bakteriearter har spesifikke metabolismeveier som bestemmer hva de kan bryte ned og hvordan.
• Dette er grunnlaget for mange økologiske prosesser, fra jordens fruktbarhet til fordøyelsen i magen vår.

Når blir bakterier drept?

De fleste bakterier dør ved 70–80 grader celsius.

Ah, den varmen. Kjøkkenet om kvelden, dampen stiger, et slør av liv over gryten. En drøm om rene flater, stillhet. Jeg husker hendene mine, forsiktig, over en kjele som bruser. En temperatur stiger, en terskel. Utover 70, nærmere 80 grader, og tiden strekker seg. Minutter, sekunder, en dans for det usynlige.

Det er som en grense, et punkt i rommet der det mikroskopiske livet slipper taket. En stille transformasjon. De små, de som vandrer usett på min benk, i skyggene. De viskes ut i den kokende disen. En lettelse. Tanken på den varmen, den rensende kraften. Jeg ser for meg skygger som forsvinner, langsomt, opp i den varme luften.

Jeg føler det i luften, den spesifikke varmen, en myk, usynlig drapsmann. En vaskeklut henger tørk, kanskje. Lyset fra vinduet, støvet som danser, og under det hele, stillheten som senker seg når alt er trygt. En berøring av damp på huden, et kort øyeblikk av intens hete. Minner om bestemors kjøkken, den rene duften av såpe og kokte grønnsaker. En følelse av sikkerhet.

• Varmebehandling er avgjørende for matsikkerhet og hygiene.
• Termisk desinfeksjon inntreffer effektivt i området 70–80°C.
• De aller fleste skadelige bakterier uskadeliggjøres ved denne temperaturen.
• Noen bakteriesporer kan tåle høyere varme, men de er unntakene, ikke regelen.
• For optimal kjøkkenhygiene er det viktig å oppnå og holde denne temperaturen, spesielt ved oppvarming av mat og rengjøring av utstyr.