Hva gjør man hvis man møter en bjørn?

Hva gjør man hvis man møter en bjørn: 50 km/t

Hva gjør man hvis man møter en bjørn handler om å kontrollere egen frykt for å unngå å provosere dyret. Feil reaksjon utløser raskt farlige medfødte instinkter, noe som gjør flukt umulig. Det er avgjørende å forstå denne adferden for å forhindre en fatal forfølgelse i naturen.

Hva gjør man hvis man møter en bjørn i den norske skogen?

Hvis du møter en bjørn i naturen, bør du trekke deg rolig tilbake den veien du kom uten å løpe eller gjøre brå bevegelser. Den skandinaviske brunbjørnen er i utgangspunktet et sky dyr som vil prøve å unngå mennesker så langt det lar seg gjøre. Møter mellom mennesker og bjørn kan imidlertid skyldes flere faktorer, og situasjonen må håndteres basert på dyrets adferd og dine egne handlinger.

Brunbjørnen har et ekstremt godt utviklet sanseapparat når det gjelder lukt og hørsel, men synet er relativt svakt. Dette betyr at en bjørn ofte kan virke nysgjerrig uten å være aggressiv. I norske skoger har det totale antallet påviste brunbjørner ligget stabilt i overkant av 180 til 190 individer de siste årene.^[1]

Risikoen for å bli utsatt for et reelt angrep i Norge er statistisk sett ekstremt lav. Det er faktisk ikke registrert noen dødsfall som følge av bjørneangrep i Norge siden starten av forrige århundre. Men for å bevare denne tryggheten er det helt avgjørende at du vet nøyaktig hvordan du skal reagere.

Jeg husker min aller første tur alene i de dype skogene i indre Troms, et område kjent for streifdyr. Pulsen min lå nok på nærmere 180 slag i minuttet hver gang en kvist knakk under føttene mine. Frykten for det ukjente kan lamme hvem som helst. Men etter hvert lærte jeg at kunnskap er det beste middelet mot skrekk - og skogen ble raskt et sted for rekreasjon i stedet for panikk.

Forstå bjørnens kroppsspråk: Hvorfor står den på to?

Når en bjørn reiser seg opp på bakbeina, er det nesten alltid et tegn på at den prøver å få bedre oversikt eller lukt av omgivelsene, ikke et tegn på aggresjon. Den bruker denne posisjonen til å identifisere hva du er, ettersom synet dens er begrenset. Hvis bjørnen står på to bakbein, betyr det rett og slett at den undersøker situasjonen.

Mange turgåere tolker denne adferden feil og tror at bamsen gjør seg klar til kamp. Det er en farlig misforståelse. I denne situasjonen bør du snakke til bjørnen med en rolig, mørk og bestemt menneskestemme. Gjør store, rolige bevegelser med armene for å bekrefte din identitet som et menneske. Bjørnen vil i de aller fleste tilfeller snu og lunte rolig av gårde så snart den kjenner igjen menneskelig lukt eller stemme. Det virker kanskje rart å prate høyt til et villdyr midt i ødemarken. Men det virker.

Den kritiske regelen: Aldri løp fra en bjørn

Hvis du begynner å løpe i panikk når du ser en bjørn, kan du umiddelbart utløse dyrets dype og medfødte jaktinstinkt. En brunbjørn kan nå en toppfart på nærmere 50 kilometer i timen, noe som betyr at et menneske er sjanseløst til å løpe fra den uansett terreng.^[2] Å løpe øker risikoen for at en nysgjerrig bjørn endrer adferd til forfølgelse.

Hold hodet kaldt og stå på kravene. Hvis bjørnen ikke har sett deg ennå, trekker du deg stille og rolig bakover. Skulle den derimot bevege seg mot deg, skal du ikke snu ryggen til. Gå sakte bakover mens du fortsetter å snakke rolig og bestemt. Det finnes en utbredt myte om at man bør klatre i trær hvis man blir forfulgt. Sannheten er at voksne bjørner er overraskende dyktige til å klatre, og yngre bjørner er enda raskere i treleggene. Å klatre opp i et tre låser deg bare fast i en sårbar posisjon uten fluktveier.

Hvordan håndtere situasjonen hvis du har med hund på tur?

En hund som går løs i skogen utgjør en av de største risikofaktorene for å provosere frem et bjørneangrep mot mennesker. En løs hund vil ofte lukte bjørnen, løpe bort for å bjeffe på den, og dermed irritere eller true dyret. Når bjørnen så velger å forsvare seg eller jage hunden, vil hunden instinktivt løpe rett tilbake til eieren sin for å søke beskyttelse - og ta med seg en rasende bjørn på slep.

Dette skjedde faktisk under en hendelse i Finland, der en turgåer ble bitt etter at hans løse hund hadde provosert en bjørn under en vanlig skogstur. Hvis du mot formodning skulle havne i en situasjon der en løs hund kommer løpende mot deg med en bjørn etter seg, må du for alt i verden ikke blande deg inn i hundens slåsskamp.

Det beste du kan gjøre er å stå helt i ro ved et tre og la hundene ordne opp selv. Bjørnen vil som regel stikke av så snart den merker din tilstedeværelse i nærheten, mens innblanding øker faren for at den feiltolker dine hensikter.

Det tryggeste er uansett å forebygge. Hold alltid hunden i bånd i områder der det kan finnes rovdyr - og husk at båndtvangen uansett gjelder i store deler av året. Men det er en annen ting mange turgåere overser fullstendig, og det skal jeg forklare i kapittelet om forebygging nedenfor.

Hva gjør du under et eventuelt skinnangrep eller reelt angrep?

Noen ganger kan en bjørn utføre et såkalt skinnangrep, der den raser fremover i stor fart for så å bråstoppe bare noen få meter unna deg. Dette er bjørnens måte å si fra om at du har kommet altfor nær territoriet dens, hiet eller et kadaver den spiser på. Under et slikt skinnangrep må du stå helt i ro, gjøre deg stor og snakke høyt og rolig til den.

Skulle bjørnen mot formodning gå til et fysisk angrep, er strategien en helt annen. Da skal du kaste deg ned på magen eller legge deg i fosterstilling på bakken. Beskytt nakken og hodet med hendene og armene dine, og gjør deg så kompakt som mulig.

Hvis du har på deg en ryggsekk, må du beholde den på, da den fungerer som et utmerket beskyttelsesskjold mot klør og bitt. Ved å spille død og ligge helt passiv, signaliserer du til bjørnen at du ikke lenger utgjør noen trussel. Bjørnen vil da som regel avbryte angrepet og forlate stedet i løpet av kort tid.

Forebygging: Slik unngår du i det hele tatt å overraske bamsen

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Den desidert vanligste årsaken til at bjørner opptrer aggressivt, er at de blir overrasket på kloss hold i tett vegetasjon. Bjørnen liker å hvile i områder med tett buskas om dagen, og hvis du kommer bardus på den uten forvarsel, vil dens naturlige forsvarsmekanisme slå inn umiddelbart.

møte med bjørn i skogen kan minimeres ved god forberedelse. Den beste forsikringen mot et uønsket bjørnemøte er derfor å unngå sniking. Lag hørbar lyd når du går i terrenget. Du trenger ikke å rope uavbrutt, men tråkk bevisst på tørre kvister, snakk høyt med turfølget ditt, eller nynn på en sang når du beveger deg gjennom tett skog uten fri sikt. Hold deg til etablerte og åpne stier der det er mulig, slik at både du og dyrene rundt deg har god oversikt over omgivelsene.

Hund i bånd kontra løs hund i bjørneterreng

Hund i bånd (Anbefales på det sterkeste)

• Minimal - forhindrer at hunden oppsøker, sporer eller provoserer en sovende eller hvilende bjørn
• God - du vil merke på hundens kroppsspråk og oppmerksomhet om det er store dyr i nærheten
• Maksimal - hunden kan ikke trekke med seg en irritert bjørn tilbake til turgåerens posisjon

Løs hund i skogen

• Svært høy - hunden vil ofte oppsøke bjørnen aktivt og bjeffe for å forsvare territoriet sitt
• Dårlig - bjeffing på avstand kan indikere alt fra fugl til rovdyr, noe som gir mindre tid til riktig reaksjon
• Kritisk lav - hunden flykter nesten alltid rett tilbake til eieren hvis bjørnen går til motangrep

Hennings skremmende erfaring: Kampen mot instinktene i Pasvik

Henning, en erfaren skogsarbeider på 42 år fra Kirkenes, var på bærplukking i Pasvikdalen da han plutselig hørte en dyp, hvesende lyd bak et tett kratt med dvergbjørk bare ti meter unna. Hjertet hamret i brystet, og den umiddelbare impulsen var å kaste fra seg bærspannet og løpe alt han maktet mot bilen.

Han tok to raske skritt bakover før han snublet i en rot og falt over ende. Frykten var lammende, spesielt da en stor brunbjørn reiste seg i full høyde på bakbeina bak buskene og fikserte blikket direkte på ham.

I stedet for å reise seg for å flykte videre, tvang Henning seg selv til å ligge i ro. Han husket rådene om å snakke rolig, og begynte å prate høyt om været med en lav og kontrollert stemme mens han langsomt reiste seg opp igjen.

Bjørnen stoppet opp, snuste kraftig i luften i noen lange sekunder, før den slapp seg ned på alle fire og luntet rolig innover i den tette vegetasjonen. Henning slapp unna med skrekken og et skrubbsår på kneet, men lærte en lekse for livet om hvor viktig det er å beholde roen.