Hva kan man gjøre når hunden har dårlig ånde?

Åh, den der hundesnuffen... Noen ganger er den en kilde til ren, ubeskrivelig glede, andre ganger... vel, andre ganger føler jeg meg som jeg skal kaste opp. Hunden min, Lillebror, en herlig, hårete blandingsrase, har hatt perioder med så ille ånde at jeg nesten ikke klarer å klemme ham. Alvorlig. Jeg snakker om en lukt som kunne fått en sjakal til å springe skrikende sin vei!

Jeg husker en gang, vi var på besøk hos svigers. Lillebror, selvfølgelig, lå og snorket ved føttene mine under sofabordet. Plutselig kjente jeg den der... den karakteristiske lukta. Jeg holdt pusten, prøvde å spille det cool, men svigermor spurte, med et litt for smilende ansikt, "Å, lukter det litt... hundefriskt her, da?". Gulp.

Det viste seg, selvfølgelig, å være tannproblemer. Stakkars lille fyr! Veterinæren forklarte at det ikke bare var dårlig hygiene. Jeg trodde jo at jeg pusset tennene hans jevnlig... men tydeligvis ikke ofte nok, eller grundig nok. Veterinæren anbefalte tyggeben, sånn som Purina® DentaLife® – jeg husker jeg fikk med en hel haug, og Lillebror ble helt vill av glede. De ser ut som små godbiter, men de er jo liksom ment å være en slags tannbørste på fire bein. Smart, ikke sant?

Men, hvis du, som meg, opplever at dårlig ånde vedvarer, selv om du børster tenner og gir tyggeben – ja, da er det rett og slett på tide med en tur til dyrlegen. Det kan jo være alt mulig; fra en enkel infeksjon til noe mer alvorlig. Det er ikke verdt å gamble med hundens helse, vet du? Jeg lærte det den harde veien.

Så husk: tannbørsting, tyggeben som Purina DentaLife, og – viktigst av alt – en tur til veterinæren ved vedvarende dårlig ånde. Det er ikke bare ubehagelig for oss, men det kan jo være et symptom på noe alvorlig for den firbeinte vennen vår. Og det vil vi jo ikke. Ikke sant?