Hvor lang tid tar det før man går opp i vekt?

Når blir kroppen vant til ny vekt?

• Kroppen kan ta 3-5 år på å tilpasse seg en ny, lavere vekt.
• Fysisk aktivitet er svært viktig for å forebygge vektoppgang etter vektnedgang.
• Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere behovet for å spise mindre mengder mat daglig for å motvirke vektoppgang.

Klokken er vel noe over to. Jeg sitter her. Tankene vandrer. Det er noe med stillheten om natten, den t tvinger frem disse tingene. Hvor lang tid tar det egentlig? Forskningen sier tre til fem år. Så lenge? Det føles som en evighet for kroppen å godta en ny meg. Jeg husker den våren for to år siden, da jeg virkelig trodde jeg var ferdig med den kampen. Så feil jeg tok.

Jeg ser ut vinduet, bare mørke. Det er så lett å glemme alt i hverdagens kjas. Men sent på natten kommer det snikende. Den der følelsen av at kroppen lever sitt eget liv, med sine egne regler. At den kjemper imot forandringer, holder fast på det kjente. Det er slitsomt å føle seg i konstant konflikt med seg selv. Bare for å få ting til å sitte.

Og så er det bevegelsen. Det enkle svaret, sies det. Fysisk aktivitet er så utrolig viktig. Ikke bare for å unngå å havne der igjen, der jeg var. Men også for å slippe å telle hver eneste bit mat, hver eneste dag. Min venninne, Silje, hun sverger til lange turer i skogen. Jeg burde kanskje gjøre det oftere jeg også. Bare gå.

Det er den der evige balansen. Mellom det jeg vil, og det kroppen min vil. Mellom sult og metthet, mellom sofa og tur. Det er en kamp jeg kjenner jeg er lei av å føre, men som jeg vet aldri tar slutt.

Noen tanker som jeg kjenner på akkurat nå:

• Tiden: At det tar så ufattelig lang tid for kroppen å finne seg til rette i en ny vekt. Nesten som et barn som skal tilpasse seg en ny skole.
• Aktivitetens rolle: Hvor sentral bevegelse er, ikke bare som et middel, men som en del av en helhet. En måte å leve på, for å holde vekta stabil, uten å måtte tenke på mat hele tiden.
• Den indre kampen: Hvordan kroppen nesten føles som en separat enhet som må overbevises.

Det er bare meg og disse tankene, i mørket. Nok en natt hvor jeg reflekterer over det uforståelige i å være.

Hvorfor veier jeg mer når jeg har mensen?

Det er den følelsen, ikke sant. Den tunge, oppblåste følelsen som kommer snikende. Du kjenner det på klærne, ser det på vekta. Et par kilo ekstra som bare dukker opp fra ingensteds. Det er så lett å føle seg dårlig da.

Men det er ikke deg. Det er bare kroppen.

• Vann i kroppen. Hormonelle endringer, spesielt svingninger i progesteron og østrogen, gjør at kroppen holder på mer væske enn vanlig. Det er ofte snakk om 1-2 kilo.

• Økt matlyst. Hormonene kan også rote med appetitten. Du vet, det suget etter salt, søtt, fett. Den salte sjokoladen fra i går kveld. Den teller jo den også.

Det er progesteronet som får skylden for mye av det der. Det kan også gjøre fordøyelsen tregere, som bidrar til den oppblåste følelsen. Man føler seg bare full og ukomfortabel.

Og så, nesten like brått som det kom, slipper det taket. Vannet forsvinner, vekta normaliserer seg. Helt til neste gang. Den samme runddansen, hver eneste måned.

Når i syklusen veier man mest?

Herregud, den følelsen. Det var en tirsdag i oktober. Jeg sto på det iskalde flisgulvet på badet i den gamle leiligheten min på Grünerløkka. Jeg hadde kjent det i flere dager, den der oppblåste følelsen.

Jeansen strammet over magen, og jeg følte meg bare...tung. Jeg stilte meg på den digitale vekta, den jeg egentlig hatet. Tallet lyste mot meg: 2 kilo mer. To hele kilo. Hva faen. Jeg trente jo som vanlig, spiste det samme.

Først ble jeg sånn skikkelig irritert, nesten litt panisk. Så sjekket jeg kalenderappen på telefonen, den jeg bruker for syklusen min. Flo, tror jeg den heter. Og der var det, jo. Eggløsning. Plutselig ga alt mening. Den der vekte er en jævla løgner halve måneden.

Når i syklusen veier man mest? Vektøkning skjer ofte rundt eggløsning og i dagene før menstruasjon.

Det er ikke fett, det er stort sett bare vann. Hormonene leker helt bajas med kroppen. De får nyrene til å holde på mer salt og vann enn vanlig. Helt sykt egentlig.

• Progesteron: Dette hormonet stiger kraftig etter eggløsningen. Det er hovedsynderen bak vannretensjon. Det gjør deg oppblåst, og du kan føle deg hoven i fingre og ankler også.
• Østrogen: Dette hormonet når også en topp før eggløsningen, og kan bidra til at kroppen holder på væske.
• Fordøyelsen: Hormonendringer kan også gjøre fordøyelsen tregere. Dette fører til forstoppelse og en generell følelse av å være tung og full i magen.

Vektøkningen skyldes primært vann i kroppen, ikke fett. Det er bare midlertidig og er ikke et tegn på at du har lagt på deg permanent. Kroppen bare forbereder seg.

Det er helt normalt og forsvinner vanligvis når mensen starter. Da raser hormonnivåene, og kroppen slipper alt det ekstra vannet. Derfor må man tisse oftere de første dagene av mensen.

Vei deg helst på samme tidspunkt, for eksempel om morgenen, for å få et mer stabilt bilde. Hvis du MÅ veie deg, så gjør det under like forhold hver gang. Før frokost, etter dobesøk. Ellers blir du bare gal av svingningene.

Når i syklusen forbrenner man mest?

Når i syklusen forbrenner man mest? Kroppen forbrenner mest i lutealfasen, perioden fra eggløsning og frem til menstruasjon. Hvileforbrenningen øker med 5-10% på grunn av hormonet progesteron.

Tenk på kroppen din som en litt glemsk huseier som plutselig fyrer i peisen midt på sommeren. Den trenger uventet mer ved (kalorier) for å holde ting i gang. Progesteron er den entusiastiske pyromanen i denne fortellingen.

Kroppen din kjører altså en liten, privat energikrise, og ber om lønnspålegg i form av sjokolade og potetgull. Den lurer deg til å tro at du fortjener den ekstra kjeksen, fordi den jobber så hardt i bakgrunnen med... vel, administrative oppgaver.

Denne metabolske bonusen, som varer i cirka to uker, er naturens måte å si: «Her, ta noen ekstra kalorier. Du kommer til å trenge dem for å tolerere... alt.»

• Hva betyr 5–10 %? For de fleste tilsvarer det en ekstra banan eller en halv bolle om dagen. Ikke akkurat en billett til fri spising på den lokale kebabsjappa, dessverre. Det er en subtil økning, som en svak medvind i ryggen når du sykler.

• Energityven: Progesteron er ikke bare kravstor, den kan også gjøre deg trøttere. Kroppen jobber i kulissene, litt som en IT-avdeling som kjører en tung oppdatering midt i arbeidstiden og gjør alt tregere.

• Personlig anekdote: Jeg prøvde en gang å bruke dette som en unnskyldning for å spise en hel Grandiosa alene. Det fungerte utmerket for humøret, men ikke fullt så bra for jeansen uken etter. Anbefales med måtehold og en god dose selvironi.

Når i syklusen er man mest sulten?

Når i syklusen er man mest sulten? I lutealfasen, den andre halvdelen av syklusen.

Hvilket hormon øker sultfølelsen? Progesteron.

Ugh, den sulten. Slår aldri feil. Alltid den uka før mensen. Plutselig er kjøleskapet min beste venn og jeg kan spise middag to ganger. Skjønner jo hvorfor nå. Det er jo da progesteron stiger til værs mens østrogenet bare forsvinner helt. Føles sånn i hvert fall.

Kroppen blir jo helt teit. Progesteron gjør at hjernen ikke lytter til leptin, som er metthetshormonet. Så selv om magen er full, roper hodet fortsatt etter mer mat. Sykt frustrerende. Det er en reell fysiologisk endring, ikke bare noe jeg innbiller meg. Mamma sa alltid at det bare var tull.

• Lutealfasen: Perioden etter eggløsning frem til mensen.
• Progesteron ↑: Dette hormonet dominerer og øker appetitten.
• Østrogen ↓: Fallende østrogen kan påvirke humøret og serotoninnivået, som igjen gir lyst på karbohydrater.
• Resultat: Søtsug og konstant sultfølelse.

Forrige tirsdag spiste jeg en hel pose potetgull til lunsj. Ikke rart, når jeg tenker meg om, syklusen var jo akkurat der. Og forbrenningen øker faktisk også litt i denne perioden, kroppen bruker mer energi. Så teknisk sett trenger man litt mer. Men kanskje ikke en hel pizza alene. haha.

Det er ikke bare leptin heller. Serotonin, det der lykke-stoffet i hjernen, synker. Og hva gir en rask økning i serotonin? Karbohydrater og sukker. Kroppen prøver bare å fikse sitt eget dårlige humør. Ganske smart, men veldig upraktisk. Kroppen er sin egen verste fiende noen ganger.