Hvor mye er 12 mm nedbør i snø?

12 mm nedbør i snø: Tørr vs våt snømengde

Når du lurer på omregning av 12 mm nedbør i snø, spiller temperaturen en avgjørende rolle for resultatet. Forstå sammenhengen mellom vanndybde og snømengde for å unngå overraskelser under måkingen.

Hvor mye er 12 mm nedbør i centimeter snø?

Kort fortalt tilsvarer 12 mm nedbør omtrent 12 cm nysnø, men den faktiske mengden avhenger i stor grad av temperaturen og snøens vekt.^[1] Dette betyr at mengden du må måke i oppkjørselen kan bli langt mer eller langt mindre enn det varselet på Yr antyder, helt avhengig av om det er plussgrader eller minusgrader ute.

Mange av oss har stirret på værvarselet og trodd at vi har full kontroll på morgendagens snømåking. Feil. For å være helt ærlig - de fleste av oss glemmer å sjekke den avgjørende faktoren, nemlig temperaturen. En standard tommelfingerregel tilsier at man kan gange nedbørsmengden i millimeter med ti for å få antall millimeter snø, noe som gir et 1 til 1 forhold mellom millimeter vann og centimeter snø.

Men i virkeligheten er dette forholdet utrolig dynamisk. Typiske avvik kan variere fra 50 til over 200 prosent avhengig av hvor kaldt det er i atmosfæren der snøkrystallene danne^[2] s.

Temperatur er den virkelige sjefen

Hvis du ser på varselet og lurer på hvor mye snø blir det av nedbør, må du alltid sjekke gradestokken samtidig. Kaldt vær og lett nysnø endrer hele ligningen. Når det er mange minusgrader, for eksempel minus 10 grader, blir snøen luftig og krystallene binder ikke mye vann per volumenhet. Ganske fascinerende. Da kan 12 mm nedbør raskt forvandles til over 20 centimeter med florlett puddersnø på bakken. ^[3]

Motsatt skjer det noe helt annet når temperaturen er mildere. Hvis det er mildt vær og våt snø - vanligvis når temperaturen vaker rundt null grader eller er litt varmere - klumper snøen seg sammen. Den blir tung. Den pakker seg. Da vil de nøyaktig samme 12 millimeterne med nedbør kanskje bare gi skarve 5 til 8 centimeter snø i høyd^[4] en. Det høres kanskje ut som gode nyheter for den som skal måke, men den våte snøen er fysisk mye tyngre å flytte på.

Usikkerhet rundt hvor mye snø 12 mm nedbør faktisk gir

Det er utrolig frustrerende når værvarselet melder litt nedbør, og du våkner til et halvt fjell i oppkjørselen. Sjeldent har jeg sett folk bli så irriterte på værmeldingen som akkurat da. Problemet er ikke at varselet er feil, men hvordan vi tolker det. Værtjenester måler alltid vannverdien av nedbøren. De måler altså hvor mye vann som ville ligget på bakken dersom all snøen smeltet umiddelbart.

Dette skaper en manglende forståelse for forskjellen mellom tørr nysnø og våt snø. Folk flest forventer at en spesifikk mengde nedbør alltid gir en fast mengde snø. Slik fungerer det ikke. Snøens struktur - og hvor mye luft som fanges mellom iskrystallene - endrer alt. Jo mer luft som fanges, jo dypere blir snølaget.

Omregning millimeter nedbør til centimeter snø

For å fjerne forvirring om hvordan temperatur og snøtype påvirker snømengden, kan du bruke en enkel skala. Ved akkurat 0 grader, er det vanligvis trygt å gange millimeter med én. Tolv millimeter blir tolv centimeter. Ganske greit.

Er det kaldere enn minus 10 grader, kan du ofte doble tallet fordi snøen fyller mer. Tolv millimeter blir plutselig tjuefire centimeter. Men - og dette er et stort men - vinden spiller også en rolle. Sterk vind vil pakke selv kald puddersnø tettere sammen, slik at du kanskje ender opp med femten centimeter hardpakka snø i stedet for tjuefire centimeter løs snø. Naturkreftene er sjeldent helt presise.

Hvorfor vekten på snøen betyr mer enn dybden

Mange bekymrer seg utelukkende for antall centimeter, spesielt når de ser på taket sitt eller oppkjørselen. La oss være ærlige - vi er besatt av dybde. Men vekten er det som faktisk betyr noe for bygningsstrukturer og for ryggen din når du måker.

Tørr snø veier typisk bare rundt 50 til 100 kilo per kubikkmeter. Du kan fjerne enorme mengder av dette uten å bli andpusten. Våt snø, derimot (det vi ofte kaller kram snø), kan veie et sted mellom 300 og 400 kilo per kubikkmeter.^[6] En oppkjørsel dekket med bare fem centimeter våt snø fra 12 mm nedbør kan kreve mye mer fysisk innsats enn tjue centimeter tørr snø fra den samme nedbørsmengden.

Sammenligning av snøtyper og snømengde

Tørr puddersnø (Kaldere enn -5 grader)

1. Svært høy, krystallene fanger maksimalt med luft
2. Omtrent 15 til 25 centimeter med snø på bakken
3. Veldig lett, krever minimal kraft å måke eller frese

Standard nysnø (Rundt 0 til -5 grader)

1. Moderat, følger den klassiske en til ti-regelen
2. Vanligvis rundt 10 til 14 centimeter med snø
3. Håndterbar, men kan bli tung i store mengder

Våt og kram snø (0 grader og varmere)

1. Lav, krystallene smelter delvis og pakker seg tett
2. Ofte bare 5 til 8 centimeter, noen ganger enda mindre
3. Blytung, kan raskt ødelegge utstyr og forårsake ryggsmerter

Hvordan feilberegning av snø ødela morgenen til Jens

Jens, en travel familiefar på 42 år fra Tromsø, sjekket Yr-appen kvelden før og så at det var meldt akkurat 12 mm nedbør i løpet av natten. Han regnet med at dette betød rundt 12 centimeter snø, og planla å bruke 15 minutter med snøfreseren før han kjørte barna til skolen.

Morgenen etter var et totalt kaos. Temperaturen hadde uventet steget til pluss 1 grad. I stedet for 12 centimeter lett nysnø, lå det 6 centimeter med massiv, blytung slaps over hele oppkjørselen. Jens startet opp snøfreseren som vanlig, men den tunge massen kilte seg umiddelbart fast i utkastertuten.

Etter å ha ødelagt to brytebolter på rad, og brukt en halvtime på å rense maskinen for is med stive fingre, innså han feilen. Han hadde utelukkende sett på millimeter nedbør og fullstendig ignorert temperaturen. Denne tunge massen lot seg ikke frese.

Nå sjekker Jens alltid temperaturprofilen, ikke bare nedbørsmengden. Han lærte på den harde måten at færre centimeter med våt snø tar tre ganger så lang tid å fjerne som et tykt lag med tørr puddersnø, og krever spade i stedet for maskin.