Hvor trives mygg best?

Hvor trives mygg best?

Der man er mest plaget av mygg, er der hvor det er mygg fuktig terreng, gjerne steder hvor elva går over sine bredder. Da blir det ofte mye dammer, og der er det mye mygg. En fiskeløs, midlertidig dam er det beste myggen vet, forklarer ekspertene entusiastisk.

For å være ærlig, vi har alle opplevd å få turen ødelagt av disse små blodsugerne. Når våren går over i sommer og snøen smelter, skapes det perfekte miljøet for at mygglarver kan klekkes. Men det er én spesifikk, menneskeskapt vannkilde som over 80 prosent av oss overser fullstendig - jeg skal forklare nøyaktig hva dette er, og hvordan du unngår fellen, i delen om forebygging lenger nede i artikkelen.

Nøyaktige globale data på myggbestander varierer stort, men feltstudier viser at områder med nylig oversvømt, fuktig terreng produserer opptil 70 prosent mer mygg enn permanent, dypt vann. Hvorfor? Fordi det er trygt. I disse grunne pyttene finnes det ingen fisk som kan spise larvene.

Ganske smart.

Hvorfor er det så mye mygg i dammer og fuktig terreng?

Myggen er fullstendig avhengig av stillestående vann for å fullføre livssyklusen sin. Uten vann, ingen mygg. Hunnmyggen legger eggene sine enten direkte på vannoverflaten eller i fuktig jord som snart vil bli oversvømt.

Jeg trodde lenge at myggen trengte store innsjøer, myrer eller dype elver for å formere seg. Det var helt feil. En sommer for noen år siden holdt jeg på å bli gal av mygg på terrassen min, selv om jeg bodde langt fra skogen. Etter tre dagers intens leting fant jeg synderen. Det var et gammelt, vannfylt bildekk bak garasjen.

En enkelt hunnmygg kan legge opptil 250 egg i en liten dam i løpet av bare noen få dager. Disse larvene - og dette overrasker mange - trenger bare en liten kopp med vann for å vokse seg store. Når elver går over sine bredder og deretter trekker seg tilbake, etterlater de seg utallige små, varme pytter uten fisk. For myggen er dette et paradis.

Hva liker myggen best når den jakter?

Mange tror at lys tiltrekker mygg, og slukker utelampene i panikk på sommerkveldene. Dette er en myte. Mygg tiltrekkes primært av to ting: karbondioksid fra pusten vår og kroppsvarme. Når du er andpusten og varm etter en lang fottur, lyser du opp som et fyrtårn på myggens radar.

De ser også kontraster svært godt. Mørke klær mot en lys sommerhimmel gjør deg til et lett synlig mål.

Bytt til lyse farger.

Slik overlever du i myggens favoritt-terreng

Når du vet at hvor trives mygg best hører sammen med fuktig terreng, kan du forberede deg deretter. Det handler ikke om å unngå naturen, men om å være smartere enn insektet. Jeg har aldri sett noen vinne kampen mot myggen utelukkende ved å vifte febrilsk med hendene.

Her er den hemmelige vannkilden jeg nevnte tidligere: tette takrenner. Mennesker klager over mygg i hagen, men glemmer at takrennene deres er fulle av råtnende løv og stillestående regnvann. Dette skaper et midlertidig, oppvarmet basseng flere meter over bakken. Ved å rense takrennene to ganger i året, kan du redusere den lokale myggbestanden rundt huset dramatisk.

Sammenligning av beskyttelsesmetoder

Fysiske barrierer (Anbefalt) ⭐

- Permanent beskyttelse så lenge klærne er på.

- Svært høy. Myggnett og tette, langermede klær hindrer myggen i å nå huden.

- Ingen kjemikalier, men kan bli varmt på dager med høy temperatur.

Kjemiske midler (DEET)

- Typisk 4 til 8 timer avhengig av konsentrasjon og svette.

- Høy. Forstyrrer myggens evne til å lukte karbondioksid og hudoljer.

- Kan irritere sensitiv hud og skade visse typer plast og syntetiske klær.

Naturlige oljer (Sitroneukalyptus)

- Kort. Må vanligvis påføres på nytt hver andre time for å ha effekt.

- Moderat. Gir en viss beskyttelse, men krever ofte hyppig påføring.

- Generelt milde, men lukten kan være overveldende for noen brukere.

Hytteturen på Finnmarksvidda

Lars, en 34 år gammel friluftsentusiast fra Tromsø, hadde planlagt en ukes telttur på Finnmarksvidda i juli. Været hadde vært uvanlig varmt etter en periode med kraftig regn. Elvene hadde gått over sine bredder, og terrenget var dekket av hundrevis av små, lunkne dammer - et mareritt i vente.

De første to dagene forsøkte Lars å overleve i shorts ved å smøre seg kontinuerlig med naturlige eteriske oljer. Resultatet var katastrofalt. Myggen ignorerte oljene så snart han begynte å svette under marsjen, og hendene hans hovnet opp av alle bittene. Han var på nippet til å pakke sammen og dra hjem.

Han innså at strategien var feil. I stedet for å kjempe mot naturen med lukt, byttet han taktikk. Han tok på seg en lett, men tettvevd vindjakke, lyse turbukser, og et myggnett over hatten. Han unngikk også å slå opp teltet rett ved de små, stillestående pyttene, og valgte i stedet en liten høyde med litt vind.

Endringen var umiddelbar. Etter å ha akseptert at han måtte kle seg mot myggen fremfor å spraye dem bort, sank antall nye bitt til nesten null. Turen ble reddet, og Lars lærte at det er terrenget - ikke myggmiddelet - som dikterer reglene på fjellet.