Hvordan like noen på match?

Hvordan sveipe på Tinder?

Jeg satt der på den svette benken, nede ved elva i Drammen, en solrik ettermiddag i juli. Varmen lå tykt, og lyden av trikken som klirret forbi var en konstant summing i bakgrunnen. Jeg hadde akkurat kommet meg gjennom en serie med nitriste samtaler, og kjente en kvalmende kjedsomhet krype innpå meg. Telefonen var slått på, skjermen lysende mot det skarpe sollyset, og jeg grublet på hva jeg egentlig drev med.

Så dukket det opp et bilde. En kvinne med latter i øynene, en liten skrue som manglet i det perfekte bildet, men på en sjarmerende måte. Jeg nølte ikke. Hånden min beveget seg nesten av seg selv, en rask, bestemt bevegelse mot høyre. Det var en instinktiv reaksjon, en blanding av desperasjon og et snev av håp om noe annet enn bare mer av det samme, den evige kverningen av likegyldighet.

Etter det, husker jeg bare en følelse av lettelse blandet med en gnagende usikkerhet. Du vet, det der øyeblikket etterpå, der du lurer på om du har gjort en dum feil, eller om dette faktisk var starten på noe. Elva fløt forbi, likegyldig til min lille digitalle avgjørelse.

• Sted: Benken ved elva i Drammen.
• Tid: En solrik ettermiddag i juli.
• Følelser: Kjedsomhet, desperasjon, håp, usikkerhet.

Slik gjør man det, enkelt og greit. Du ser et ansikt, og så bestemmer du deg. Enten går du videre, eller så tar du en sjanse. Det er egentlig ikke mer komplisert enn det, selv om det ofte føles som et helt univers av muligheter som avgjøres i løpet av et brøkdels sekund. Håpet er at noen andre sveiper rett tilbake.