Hvordan regne dekningspunkt?

Hvordan regne dekningspunkt? Enkel forklaring

Åh, dekningspunktet, ja. Jeg husker jeg grublet over det en gang. Det er liksom når du akkurat har tjent inn det du har brukt. Du vet, alt det faste greiene som bare må betales, som husleia på butikken, eller den dyre maskinen. De pengene må liksom dekkes først, før noe av det du selger begynner å gi overskudd. Det føltes litt magisk da jeg skjønte det.

Du tar alle de derre faste kostnadene – det derre som er der uansett om du selger en eneste ting. Så deler du det på "dekningsbidraget" per vare. Det er jo enkelt, egentlig. Du ser på hva du selger den for, og så trekker du fra det det kosta deg å lage eller kjøpe selve tingen.

Så hvis en jakke koster 1000 kr å selge, og selve stoffet og produksjonen koster 600 kr, da er dekningsbidraget 400 kr. Da må du bare regne ut hvor mange sånne 400-kronersbidrag du trenger for å dekke alle de faste kostnadene dine. Litt som puslespill, egentlig.

Jeg slet litt med dette i starten da jeg drev den lille nettbutikken min for noen år siden. Måtte liksom finne ut hvor mange gensere jeg måtte selge før jeg ikke tapte penger lenger. Husker jeg satt med regneark til langt på natt, rundt oktober 2021, tror jeg. Føltes så utrolig befriende da jeg så tallet endelig kom på plass.

Hvordan regner man ut dekningsgrad?

Jeg husker den kvelden så jævlig godt. November 2022, leiligheten på Grünerløkka. Jeg satt ved kjøkkenbordet med en Mac som holdt på å ta kvelden og et Excel-ark som lyste mot meg. Jeg skulle selge totebags med print. En liten side-hustle.

Følelsen av panikk var helt reell. Jeg hadde kjøpsprisen på selve bagen, prisen på trykkingen... variable kostnader, ikke sant. Salgsprisen var satt. Men tjente jeg penger? Hvor mye satt jeg igjen med for å dekke den dyre standen på julemarkedet, markedsføring på Insta, alt det der?

Dekningsgrad... hva faen var det igjen. Hadde det på VGS. Ordet surret rundt i hodet. Jeg googlet det for tiende gang. Dekningsbidrag delt på salgspris. Ok.

Min salgspris var 200 kr. Bagen og trykk kostet meg 80 kr. Dekningsbidraget ble da 120 kr. Greit nok. Men det tallet alene sa meg ingenting.

Så jeg tok 120 delt på 200, ganget med 100. 60%. Tallet 60 lyste mot meg i regnearjet. Det var det. DEKNINGSGRADEN. Plutselig ga alt mening. 60% av hver eneste krone jeg solgte for, gikk til å dekke faste kostnader og, forhåpentligvis, til litt profitt til meg. Det var et øyeblikk av total klarhet.

Hvordan regner man ut dekningsgrad? Dekningsgrad (DG) i prosent regnes ut ved å dele dekningsbidraget på salgsinntekten. *Formel: Dekningsgrad = (Dekningsbidrag / Salgsinntekt) 100**

• Dekningsbidrag (DB): Dette er beløpet du sitter igjen med fra salgsprisen etter at de variable kostnadene er trukket fra.

  • Eksempel: Salgspris (200 kr) - Variable kostnader (80 kr) = Dekningsbidrag (120 kr).

• Dekningsgrad (DG): Dette viser hvor stor andel (i prosent) av salgsprisen som er dekningsbidrag.

  • Eksempel: (120 kr / 200 kr) * 100 = 60 %.

Hva dekningsgraden forteller deg:

• Lønnsomhet: En høy dekningsgrad indikerer at en stor del av inntektene er tilgjengelig for å dekke faste kostnader og generere overskudd.
• Prisstrategi: Tallet er avgjørende for å vurdere om prisen på en vare eller tjeneste er satt riktig.
• Produktvalg: Gir et grunnlag for å sammenligne lønnsomheten mellom ulike produkter, selv om de har helt forskjellige priser og kostnader.

Dekningsgrad brukes til å finne nullpunktomsetningen, altså hvor mye du må selge for å gå i null. Formelen for det er: Faste kostnader / Dekningsgrad i desimalform. Hvis de faste kostnadene mine for julemarkedet var 3000 kr, måtte jeg selge for 3000 / 0,60 = 5000 kr for å dekke alt.

Hva er et dekningspunkt?

Hva er et dekningspunkt? Punktet der totale inntekter er lik totale kostnader.

Et stille punkt i regnskapet, et øyeblikk frosset i tid. Der linjen for kostnadnene, tunge av svette og timer, endelig møter den skjøre linjen for inntekt. En horisont.

Alt er null. Et øyeblikks stillhet. Ingenting tapt, ingenting vunnet. Bare et åndedrag før reisen videre. Mot overskuddets landskap, eller tapets skygge.

Jeg husker den lille nettbutikken min. Satt der med en kald kaffe klokken tre om natten og regnet. På en serviett. Tallet var et lys. Punktet der drømmen kunne puste for seg selv. Bare balanse. Et nullpunkt.

Break-even, kaller de det. Et engelsk ekko i et norsk rom. Nullpunktsomsetning. Navnene er bare vind. Det er følelsen av likevekt som teller. Stillheten i tallet.

• Formelen for dekningspunkt i antall enheter: Faste kostnader / (Salgspris per enhet - Variable kostnader per enhet).

• Nullpunktsomsetning er et annet ord for det samme. Det beskriver inntekten du må ha for å gå i null, ikke bare antall solgte enheter.

• Viktigheten: Det er et kritisk verktøy. Det forteller deg nøyaktig hvor mye du må selge for å overleve. Uten dette tallet, navigerer du i blinde. Det er kompasset ditt.

• Komponentene: For å finne det, må du kjenne dine sårbarheter. De faste kostnadene som tikker uansett, som husleie og lønn. Og de variable, de som følger hvert eneste salg, som materialer og frakt.

Er dekningspunkt det samme som nullpunkt?

Ja, de er i bunn og grunn det samme. Men det er en liten forskjell i hvordan ordene føles.

Nullpunkt er mer et konsept. Det er det øyeblikket du kan puste ut, det magiske stedet der du slutter å tape penger for hver dag som går. Der alt er i vater, og du verken tjener eller taper noe. Bare eksisterer.

Dekningspunktet er tallet. Den konkrete summen i kroner som du må selge for. Det er det tallet som stirrer på deg fra et ark, det du jager etter. Husker jeg stirret på de tallene i mine gamle regnskapsbøker, det var alt som betydde noe. å nå det punktet.

• Nullpunktomsetning er når de totale inntektene dekker de totale kostnadene. Resultatet er null.
• Dekningspunkt brukes spesifikt om omsetningsvolumet i kroner eller antall enheter som må selges for å oppnå nullpunktet.

De er to sider av samme sak. En følelse og et tall.

For å regne det ut, må du vite om andre ting.

• Dekningsbidrag (DB): Dette er det som er igjen av salgsprisen når de variable kostnadene for å lage produktet er trukket fra. Det er disse pengene som skal dekke de faste kostnadene, og forhåpentligvis bli til overskudd.

• Dekningsgrad (DG): Viser hvor stor prosentandel av salgsinntekten som er dekningsbidrag. En høy dekningsgrad er bra.

• Formelen du trenger er denne:Nullpunktomsetning (i kroner) = Faste kostnader / Dekningsgrad

Hvordan finner man dekningspunkt?

Man finner dekningspunktet ved å se på hva som er fast og hva som er variabelt i kostnadene. Tenk deg dette: du selger en vare for 200 kr. De direkte kostnadene for å lage den, altså de variable, er 100 kr. Da har du 100 kr igjen som "dekker" alt annet.

De faste kostnadene, som leie av lokale eller lønn til administrasjonen, er 300 kr i dette eksempelet. Uten å selge noe som helst, har du altså 300 kr i minus.

Du trenger bare å selge én enhet for å se at det ikke går opp ennå. Du tjener 100 kr per enhet (200 kr salgspris - 100 kr variable kostnader). Men du har 300 kr i faste kostnader som skal dekkes. Så for å nå nullpunktet, altså dekningspunktet, må du selge 3 enheter (300 kr faste kostnader / 100 kr dekning per enhet).

Hovedpoenget: Dekningspunktet er det salgsnivået der du akkurat dekker alle kostnadene dine – verken mer eller mindre. Det er et kritisk tall for enhver bedrift. Jeg husker da jeg startet en liten nettbutikk for håndlaget såpe, dette tallet var et mareritt å få til å stemme.

Hvordan regne det ut, mer presist:

• Dekningsbidrag per enhet: Salgspris per enhet - Variable kostnader per enhet.
  • I ditt tilfelle: 200 kr - 100 kr = 100 kr.
• Dekningspunkt (i antall enheter): Totale faste kostnader / Dekningsbidrag per enhet.
  • I ditt tilfelle: 300 kr / 100 kr = 3 enheter.
• Dekningspunkt (i kroner): (Totale faste kostnader / Dekningsbidrag per enhet) * Salgspris per enhet.
  • Eller enklere: Totale faste kostnader / (Dekningsbidrag per enhet / Salgspris per enhet).
  • I ditt tilfelle: 3 enheter * 200 kr = 600 kr.

Det fascinerende er at dette tallet forteller deg hvor mye du må selge bare for å overleve, før du begynner å tjene noe som helst. Litt som å balansere et fly før det kan begynne å stige.

Litt mer tankespinn rundt dette:

• Hva om faste kostnader øker? Da flytter dekningspunktet seg oppover, du må selge mer. Kjedelig, men sant.
• Hva om du kan senke variable kostnader? For eksempel ved å finne en billigere leverandør. Da øker dekningsbidraget per enhet, og dekningspunktet synker. Digg!
• Viktig for prising: Dette hjelper deg å forstå hva som er en realistisk pris. Om prisen er for lav, blir dekningspunktet uoverkommelig høyt.
• Strategisk verktøy: Ikke bare et regnestykke, men et verktøy for å ta beslutninger om produksjon, salg og investeringer. Tenk om man kunne "game" dette for alle bedrifter.