Hvordan slutte å være sliten?

Hva bør man gjøre hvis man er sliten?

Det er noe med denne timen. Når alt er stille og det eneste som høres er duringen fra kjøleskapet. Trøttheten føles annerledes da. Ikke bare som at man vil sove, men som en slags tyngde i hele kroppen.

Jeg tenker på alt som burde vært gjort. Men energien er borte, den forsvant et sted i løpet av dagen. Den bare... rant ut. Det er en tomhet i det, en stillstand.

• Søvnhygiene: Legg deg og stå opp til samme tid, også i helgene. Unngå skjermbruk en time før leggetid. Sørg for at rommet er mørkt og kjølig.
• Kosthold: Spis regelmessige måltider for å holde blodsukkeret stabilt. Inkluder mat med jern, B12 og magnesium. Reduser inntaket av sukker og koffein, spesielt etter klokken 17.
• Fysisk aktivitet: Sikt på minimum 30 minutter moderat aktivitet hver dag. En gåtur ute i dagslys er spesielt effektivt for døgnrytmen.
• Stressmestring: Sett av tid til å slappe av uten dårlig samvittighet. Pusteøvelser eller bare det å lytte til rolig musikk i ti minutter kan hjelpe.

Jeg kjøpte en ny lampe forrige uke. En sånn med gult, varmt lys. De sier det blå lyset fra skjermer ødelegger søvnen. Kanksje det er sant. Det hjelper litt på stemningen, i hvert fall.

Det handler vel om de små rutinene. Som å drikke nok vann. Man glemmer alltid vann. Og det å faktisk komme seg ut, selv om det bare er for ti minutter. Den gangen jeg gikk rundt Sognsvann i januar, bare for å kjenne sola i fjeset. Det gjorde en forskjell den dagen.

Magnesium. Fikk tips om det av søstra mi, hun jobber på Vitusapotek på Majorstuen. Hun sa det kan hjelpe musklene å slappe av om natta og gi dypere søvn. Jeg vet ikke. Verdt et forsøk.

Hvorfor blir jeg så fort sliten?

Underliggende sykdom, næringsmangel, søvnforstyrrelser, koffeininntak og kronisk stress er vanlige årsaker til tretthet. Kontakt lege ved uforklarlig utmattelse; selvdiagnose anbefales ikke.

Man kan jo lure på om kroppen min har en innebygd lateskapssensor, eller om den bare har meldt seg ut av sprintløpet livet er. Plutselig føles hverdagsoppgaver som å bestige Mount Everest, og tankene driver forbi som ullskyer på en sommerskyfri himmel – man ser dem, men får ikke helt tak i dem. Min hjerne blir til en sanddyne.

Denne evigvarende utmattelsen er sjelden bare en invitasjon til sofaen. Ofte er den et diplomatisk rop fra kroppens dypeste kamre, som melder om uregelmessigheter bak kulissene. Det er som om maskineriet ditt krever en service, eller kanskje en helt ny olje – ikke bare mer kaffe.

Før man bestemmer seg for å flytte inn i pyjamasen, er det lurt å konsultere en ekspert. Tenk på legen som en slags detektiv, en som kan avsløre hva som egentlig stjeler gnisten din. Ikke forsøk å løse mysteriet alene; det blir fort en vill gåsejakt med Google som eneste medhjelper.

Her er noen av de vanligste sabotørene som tapper deg for futt og fart:

• En usett passasjer: En underliggende sykdom, som en frekk grevling i kjelleren, kan nappe ut ledningene til livsgleden. Få sjekket motorrommet ditt; kroppen din er ingen bil du fikser med en hammer.
• Tomt drivstoff på tanken: Mangel på viktige vitaminer og mineraler, spesielt jern eller B-vitaminer, gjør at cellene synger tristessesanger. Som å vanne plantene med cola – det funker bare en stund. Jeg merket selv hvor stor forskjell det utgjorde å justere kostholdet.
• Nattens tyver: Dårlig søvnkvalitet er en klassiker. Enten du teller sauer på amfetamin, eller snorker som en tordensky, reparerer kroppen seg om natten. Hopper du over servicen, blir du litt rusten.
• Den falske vennen: Overdrevent koffeininntak kan føles som en redningsplanke, men det er ofte en skyggefull type som tar renter. Det gir en illusjon av energi, men saboterer søvnen og gir en ond sirkel.
• Hjernens hamsterhjul: Kronisk stress er som å kjøre en bil med foten på både gass og bremse. Adrenalinkjertlene jobber overtid til batteriet går flatt. Jeg kjenner følelsen av å være konstant på vakt, som en gammel radio som nekter å slå av bryteren.

Livet er for kort til å føle seg som en visnet blomst i et vindu. Ta grep, finn roten til problemet, og la gnisten komme tilbake. Jeg vil jo gjerne kunne bestige den Mont Blanc-en av klesvask uten å måtte ta en lur halvveis.

Hvordan kjennes utmattelse ut?

Hvordan kjennes utmattelse ut? Utmattelse, eller fatigue, er en vedvarende og ekstrem tretthet som ikke forbedres av hvile eller søvn. Den reduserer energi og mental kapasitet betydelig.

Å ha fatigue er som å starte hver dag med 3 % batteri på mobilen. Og du har glemt laderen hjemme. I et annet land. Søvn er bare en trailer for en film som aldri starter; du får en forsmak på hvile, men selve forestillingen er avlyst.

Kroppen føles som en sementsekk noen har slept gjennom en myr. Du vil gjøre ting, hjernen har til og med en slags plan, men musklene bare ser på deg med et tomt blikk og trekker på skuldrene. Jeg prøvde å åpne et syltetøyglass her om dagen, og måtte ta en pause midtveis.

Hjernen din er på ferie i sirup. Å formulere en setning er som å løse en Rubiks kube i mørket med votter på. Du glemmer ord, navn og hvorfor i alle dager du gikk inn på kjøkkenet. Igjen.

Selv ting du elsker blir et ork. Se favorittserien din? Et prosjekt som krever mer planlegging enn en månelanding. Energien er så lav at selv gullfisken i bollen ser ut som en olympisk atlet i forhold.

• Kognitiv fyllesyke: Du leter etter brillene mens du har dem på hodet. Du glemmer hva du skulle si midt i en setning og ender opp med å bare stirre tomt ut i luften, som en forvirret ugle.

• Følelsesmessig ustabil som en trehjuls-sykkel i nedoverbakke: Du kan begynne å gråte fordi du sølte kaffe. Eller le hysterisk av en vits ingen andre skjønner. Følelsene dine har rett og slett sagt opp og jobber på provisjon.

• Sosialt batteri på permanent 1 %: En fem minutters samtale med naboen om været tapper deg fullstendig. Etter en tur på butikken trenger du tre dagers isolasjon for å lade opp til... vel, ingenting. Du blir usosial av ren selvbevarelse.

Hva utløser utmattelse?

Utmattelse utløses av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Biologisk: Betennelse, lavt stoffskifte, smerte, søvnvansker, dårlig ernæring, nedsatt kondisjon. Kan også være senskade etter kreftbehandling.

Innblikk. Utmattelse: En skygge. En sluk som drar. Jeg ser det når lyset falmer, gjerne rundt klokken fem.

Biologiens svik:

• Betennelse. En indre brann.
• Stoffskiftet – en maskin som lugger. Den kjenner jeg.
• Smerte, et grep som aldri slipper taket.
• Søvn? En flukt som sjelden lykkes.
• Dårlig ernæring, kroppen tømmes. Det var min far som sa det. Før han sluttet å si noe som helst.
• Kondisjon. En myte.

Tankenes tyranni: Presset. Hode tåke. De psykologiske sidene tærer. En konstant malstrøm.

Samfunnets vekt: Kravene. Aldri nok. Jeg så min gamle nabo. Hun visnet. Sakte. Forventninger er en brutal fiende.

Arven fra kamp:Kreftbehandling. En seier som krever sin pris. Senskader henger ved. En påminnelse. Den kjenner mange. Det er en usynlig skatt.

Kaffen er snart tom. Igjen. Den hjelper aldri helt. Noen dager er bare slik. Man bare pusher. Til man ikke kan mer.

Hva kan tretthet være symptom på?

Tretthet, en utpreget slitenhet, indikerer ofte underliggende medisinske tilstander.

• Infeksjoner: Virus, bakterier, generelle infeksjoner.
• Kroniske sykdommer: Både medfødte og ervervede lidelser.
• Stoffskifteforstyrrelser: Lavt stoffskifte, høyt stoffskifte, diabetes.
• Fedme.
• Organsvikt: Nyresvikt, hjertesvikt. Kreftsykdommer.
• Anemi: Blodmangel.
• Cøliaki.

Tretthet. En tilstand. Ikke bare å være trøtt. Dypere. Det kjenner du. En tungde som setter seg. Den forsvinner ikke.

Infeksjoner river ned. Kroppen kjemper. Blir tappet. Jeg har kjent det. En influensa som dro alt ut. Dager forsvant. Bare hvile igjen.

Kroniske lidelser. En evig kamp. De tærer langsomt. Eller brått. Medfødt, eller noe man bærer med seg. En skjult byrde. Livet fortsetter, men annerledes.

Stoffskiftet, et indre ur. Går det sakte, er alt tungt. Går det fort, blir man utmattet. Diabetes ryster balansen. Sukker forvirrer systemet. Man føler seg aldri helt her.

Fedme. En ekstra vekt. Ikke bare på kroppen. Men på alt. Hvert skritt. Hver tanke. Det krever mer. Alltid.

Organene svikter. Livet trekker seg tilbake. Nyrer, hjerte. Viktige deler slutter å fungere optimalt. Kreft eter opp reservene. En dyster fiende. Den stjeler krefter. Det er den grusomme ironien.

Anemi. Blodet, livets elv, tynnes ut. Ikke nok jern. Ikke nok oksygen. Hver celle skriker etter mer. En stilltiende, sakte kvelning.

Cøliaki. Tarmen opprører seg. Maten blir gift. Ingen næring. En indre sabotasje. Man spiser, men kroppen får intet. Den er tom.

Alt dette. Små ting. Store ting. De hvisker utmattelse. En påminnelse om kroppens sårbarhet. Vi er bare skjøre beholdere.

Hvorfor har så mange kronisk utmattelse?

Kroppen svarer. Uten pause. Stress blir en del av systemet.

• Kroppen overveldes. Den klarer ikke å nullstille seg. Det er den konstante beredskapen som tapper.

Det er en feilslått mekanisme. Signalene stopper ikke.

• Stressresponsen er permanent aktivert. Dette er kjernen i det som skjer. En ond sirkel, egentlig.

Man vet ikke alt. Men man ser mønstre. Kroppen er en maskin som ikke slår seg av.

• Det er en slags indre alarm. Som aldri stilner av. Derfor blir man så sliten.

En vedvarende påkjenning. Uten opphold. Det er utmattende. Hver eneste dag.

• Kroppens eget forsvar blir problemet. Når det ikke lenger skiller mellom fare og hverdag.

Man kan se det som en feilkonfigurering. En systemfeil, om du vil. Det tapper energi.

• Man bare står der. Med en konstant kamp. Uten å kunne slippe unna.

Det er mer enn bare å være trøtt. Det er en grunnleggende utmattelse. Fra innsiden.

• Den konstante kampen krever alt. Det er derfor man ikke har noe igjen.

Det er en kroppslig tilstand. Ikke bare i hodet. Kroppen skriker om hvile. Men den får aldri ro.

• En slags utmattelse av systemet. Som følge av en permanent alarm.

Faktorene er mange. Men effekten er den samme. Utmattelse.

• Alt tapper. Ingenting gir tilbake. Et evig underskudd.

Det er en kroppslig stressreaksjon som aldri tar slutt. Den er selve problemet.

• Kroppen er i konstant beredskap. Og det koster. Ganske mye.

Det er en følelse av å alltid være på kanten. Uten å kunne lande. Det er det som sliter mest.

• Aldri helt ferdig. Alltid litt igjen. Utmattelsen vedvarer.